Har i løpet av en og samme helg rukket å ha lovsang på Kanal-U, jobbe på flyplassen, gå i familiebesøk, husfest med Ny Generasjon, og arrangere barnegudstjeneste. Så jeg kan visst glemme tanken på at helg skal være til å slappe av og hente ny energi til uken som kommer... 

Er i 3-ukers praksis for tiden også, i en 4. klasse. Må bare si at det er helt utrolig kjekt, selv om det er slitsomt. Jeg hadde KRL-time på fredag, der jeg fortalte om Sakkeus, ved hjelp av flanellograf. Da jeg var ferdig etter å ha snakket i over 30 minutter, sa jeg at nå hadde jeg snakket så lenge at de skulle få jobbe med noen oppgaver. Da utbryter en av de "kule" guttene i klassen: "Vi kan godt høre litt mer", og flere stemte i og ville at jeg skulle fortelle flere bibelhistorier. Følte ikke jeg bare kunne ta det på strak arm sånn uten videre, men det er jo utrolig kjekt å se hvordan bibelhistoriene fenger dem. Det var på samme måte da jeg i forrige praksisperiode snakket til dem om Samuel i tempelet. Det er en utrolig god følelse å se hvodan de lytter, og gir samtidig en nesten ubehagelig følelse av den makten jeg fatisk har som lærer. Samtidig er det frustrerende å være der nettopp som lærer, og vite at jeg ikke har lov til å være forkynnende i det jeg sier. Har fått beskjed fra læreren deres at jeg må være forsiktig med hva jeg sier. I morgen skal jeg ha undervisning om steinalderen, og da kunne jeg selvfølgelig ha lagt ut om både menneskenes utvikling og funn som liksom skal være 50 000 år gamle, og jeg tviler på at jeg ville fått noen reaksjoner på det. Ganske paradoksalt at slike ting uten videre kan presenteres som fakta, når jeg i tillegg vet at det sitter opp til flere barn fra kristne familier i klasserommet, samtidig som du må passe på i KRL så barna for all del ikke føler at du trykker noe på dem eller virker overbevisende i det du sier. Men det er vel slik ting er blitt...

Jeg syns uansett det er utrolig givende å få være sammen med disse barna, og kanskje få formidle dem noe av Guds kjærlighet. Og å be for dem i all stillhet, det kan i hvert fall ingen nekte meg...