Flere steder i Norge har nettopp hatt besøk av en liten gruppe kristne filippinere. En av dem, Jerome Ocampo, leder en omfattende og voksende bønnebevegelse i hjemlandet. De kaller den Jesus Revolution Now og samler utrolig store forsamlinger til bønnemøter mange steder. Som i inspirasjonskilden, The Call i USA, er det ikke minst ungdom som kommer.
På samtlige møter Ocampo talte på i Bergen, hadde han ett budskap. Det var antakeligvis det samme andre steder på møteturnéen i Norge, for han hevdet at han i flere år nå hadde talt om det samme i alle land han besøker. Det handler om at varig vekkelse og fornyelse krever minst to generasjoner. Eller for å si det med en sentral tekst: ”Han skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann” (Mal 4,6).

Jesus-vekkelse
En av illustrasjonene Ocampo brukte, var Jesus-vekkelsen i USA på slutten av nittensekstiårene og inn i syttiårene. I 1971 sørget Time Magazine for at hele verden ble oppmerksom på den Jesus-begeistrede ungdommen. En internasjonalt orientert norsk leder uttalte i 1972: ”Jesus-vekkelsen vil trolig i årene som kommer, sope klodelangs. Den har noe av den mer tilfeldige præriebrann over seg; den fenger på mange steder, ukoordinert og i ulikt terreng; det hele beveger seg ettersom vinden blåser, men den vil etter hvert dekke hele området.” (Sigurd Aske).
Det ble et stykke på vei riktig. Vi merket noe av gnistregnet fra den også i Norge. Den satte enkelte varige spor i USA. Men den varte forunderlig kort tid. Ocampo mener det henger sammen med at fedrene avviste barna. Mange etablerte menigheter maktet ikke eller ville ikke åpne dører og hjerter for de langhårede, spontane og fargerike Jesusungdommene. Jo, noe overlevde. Men præriebrannen slukket raskt.
Ocampos budskap hadde to mottakergrupper. Han vendte seg direkte til ungdommen og fortalte dem at den trenger de eldre. Han talte sterkt til fedre og mødre-generasjonen inkludert besteforeldrene.

Studentarbeid
9. september i år var jeg i byens storstue, Grieghallen. Magazinets lesere kjenner sikkert til det som skjedde der. Femten hundre ungdommer fylte den store konsertsalen med Jesus-begeistring, og mange av dem lovte skriftlig å gjøre en innsats for å gi Jesus rom på byens skoler.
Men samlingen i Grieghallen er bare en stor og synlig markering av noe mer, en prosess, en bevegelse som er i gang og får en rekke utslag. Det startes nye grupper i regi av Ny Generasjon og Laget på skole etter skole. Frimodige unge ledere forkynner Guds rike, legger hender på de syke og ser dem helbredet. De ser nye unge bli frelst. Nesten alle forsamlinger som har ungdomsarbeid, når flere unge hver uke enn før eller på lenge. StudVest, studentavisen i Bergen, forteller i en overskrift at ”Jesus rockar studentane”. Her er ingressen: ”Dei siste åra har Norkirken og andre kyrkjelydar i Bergen hatt ei mangedobling av studentar som kjem for å møte Jesus.”

Eldstemann
Men de unge var ikke helt alene i Grieghallen 9. september. Hele initiativet og opplegget sto en koalisjon av unge ledere fra et vidt spekter av forsamlinger for. Men de hadde innbudt noen av fedrene! Vi var der, en liten gruppe fra Pastoralnettet i Bergen, pastorer og ledere som har bedt sammen for byen en del år.
Jeg tror jeg var eldstemann i hele den store fargerike forsamlingen. Og jeg var fylt av en dyp takknemlighet og glede, ikke minst over å se den flokken av unge ledere Gud har reist opp i byen vår. Gleden fortsetter etter den store festen! Jo, der er langt igjen før ungdommen i byen og omland er nådd. Men der er bevegelse i bildet.
Jerome Ocampo, kan du høre meg helt fra Filippinene? Takk for besøket! Takk for budskapet! Vi tar imot det. Vi vil bakke opp de unge. Og det ser ut som de vil ha oss med på laget. Dette skal ikke fienden få ødelegge. Vi vil leve i ordet om noe som vendes, ja, nettopp ”fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre”.

Reidar Paulsen i Magazinet 8. desember 2005