Utegudstjeneste.jpg

I en herlig atmosfære, og blant flotte kristne brødre og søstre, ble vår tanke og våre hjerter utfordret og struk­ket. I tillegg til å velge blant fire intensivkurs (misjon, Guds Rike, menighetsplanting, evangelisering) var det fire dager med praksis der man var med å gjøre Guds Rike synlig i Haugesund. Det var spennende og givende å få være med på H.O.T.S (Healing On The Streets) og se at Gud berørte mennesker. Vi fikk også undervisning fra et nordirsk ektepar fra en Vinyard menighet som hadde drevet med dette i 10 år i hjembyen sin. Det var fantas­tisk å høre alle vitnesbyrdene om hvordan Gud hadde grepet inn i menneskers liv og helbredet dem på gaten, men det gjorde vel så mye inntrykk å høre om måten dette ble gjort på, det var nemlig et sterkt fokus på å møte mennesker med verdighet og respekt. Det sentrale var å få dele Guds kjærlighet med mennesker. Det resul­terte i en rolig og ydmyk fremferd, med lite ”show” og fokus på en selv. Nydelig!

Av undervisningen er dette noe av det jeg sitter igjen med (deltok på misjonskurset): Først og fremst Guds store hjerte for folkeslagene og hvordan hans tanke hele tiden har vært kulturelt mangfold. Hvis vi leser Bibelen med dette for øyet, vil vi kunne se løftene i Bibelen i et større perspektiv, og det vil hjelpe oss til å unngå å bli egosentriske eller etnosentriske i vårt gudsliv. Det blir ingen fest før alle folkeslag har fått høre evangeliet og en dag skal folk fra alle stammer og tungemål stå foran tronen, ikke i himmelen, men på jorden! Den nye jorden som Herren skal skape idet hele skapningen får ”den fri­het som Guds barn skal eie i herlighet” (Rom 8:18-23).

Det var vår kjære Reidar som delte på avslutningsmøtet på søndag om de store linjene i Guds Ord om den nye jord og Guds evige hensikter med sin skapning. Det gav meg nye perspektiver på himmelen, ikke som et sted å komme til men som et rike som invaderer jorden. Jeg kunne skrevet mer om Morning Glory samlingene, barnemission, Totalen, kveldsmøtene og andre gode sid­er ved konferansen, men i stedet vil jeg oppfordre flere å finne veien dit til neste år (om det blir en Mission 2012) og oppdage det for en selv, for det eneste jeg savnet i Haugesund var flere søsken fra Kristkirken.Smile