Benedicte delte noe av det som ligger på hennes hjerte om å gjøre det overnaturlige naturlig. At det å be for noen medstudenter eller -elever ikke trenger å være så voldsomt dramatisk, men at det i stedet kan bli en helt vanlig del av hverdagen. I løpet av denne uken ble Benedicte intervjuet både i gratisavisen SortHvit og i Lagets studentblad Credo, og begge steder fortalte hun om sine egne erfaringer i å se Guds rike utfolde seg i hverdagen.

Jeg siterer noen linjer fra Credo: ”24-åringen vil at Jesus skal bli en naturlig del av hverdagen. At folk skal bli kristne rundt oss. At vi skal kunne be for syke uten at det blir noe stort drama ut av det. At det overnaturlige skal bli naturlig. At også kristne ledere skal fortelle åpent om hvor vanskelig de av og til synes det er å gjøre ting for Gud”.

I november i fjor hørte jeg henne tale i Norkirken, og der fortalte hun om hvordan hun som leder for et team som jevnlig besøkte Hamar, spurte en av de andre jentene på teamet om de skulle be for en dame på et kjøpesenter som helt tydelig hadde smerter i nakken. Jeg husker ikke alle detaljene nøyaktig, men historien fortsatte omtrent slik:

- Ingen av oss likte slike ting, så jeg regnet med at hun ville si nei, og spurte egentlig mest for å ha gjort jobben min som teamleder. Men til Benedictes store overraskelse svarte venninnen ja, og da var det ingen vei tilbake. Så skjedde det at damen, som hadde muslimsk bakgrunn, ble frisk på stedet, og neste gang teamet var der, hadde hun med seg flere titalls venner. De ble også bedt for, og enden på visen ble at teamet fikk forkynne evangeliet uten restriksjoner på en muslimsk førjulssamling.

Jeg synes det er nydelig å høre slike historier om mennesker som får være i Guds tjeneste selv om man kjenner seg redd og usikker. Ikke fordi usikkerhet er et mål, men fordi det viser at Gud er større enn oss. I Frekvens har vi i flere år snakket om avstanden mellom det livet vi leser om i evangeliene, og den hverdagen vi kjenner fra vår tid. Særlig i løpet av det siste året har vi sett at avstanden minker. Jeg takker Gud for at dette bare er begynnelsen, for vi kan glede oss over at vår Gud ikke er passiv og tilbaketrukket, men nærværende og hjelpsom.

Mange gav uttrykk for at Frekvens-samlingen sist torsdag var sjeldent oppmuntrende, og du kan høre Benedictes tale på frekvens.kristkirken.no.