Thor_Oistein.jpg

Vel, i går kveld var jeg på SiBs treningssenter, og tenkte litt på dette mens jeg tok en pause mellom slagene.

"Blir det ikke litt rart å bare ta kontakt med vietnamesere sånn uten videre? Var det virkelig Gud som ville dette?"
Jeg hadde ikke tenkt tanken ferdig, før en vietnameser går rett forbi meg. Jeg er kanskje litt treig, men ikke så treig at jeg ikke skjønte at dette var Gud som la til rette! Jeg står og tenker på om det var Gud som ville jeg skulle ta kontakt med de, og i samme øyeblikk går altså en vietnameser forbi.

Etter å ha ventet på at han skulle løpe ferdig på tredemøllen, tok jeg kontakt, og fikk vite at han het Minh og studerte her i byen. Jeg sa at jeg var kristen og at jeg kanskje skulle reise til Vietnam en gang, og før jeg var ferdig, sa Minh at han veldig gjerne ville introdusere meg for vietnamesisk kultur, mens han smilte fra øre til øre. Det han ikke vet er at han skal bli introdusert for den levende Gud (Jeg så faktisk for meg at han ble frelst og dro hjem for å vitne før jeg tok kontakt med han). Jeg fikk nummeret hans og han fikk mitt, så dette er gode greier.

Snakk om ferdiglagte gjerninger.

Gud er god, og vet hva vi grubler på. Tipper han smilte like bredt som meg og Minh:-)