Intervju_OEA.jpg

Det er dette scenariet Øyvind Augland, leder for DAWN Norge, har sett så altfor mange ganger.

- En gang i alderen 28-32 år krysser idealismen med re­alismen. Da har man møtt så mange realistiske sider ved livet, at det blir vanskelig å integrere lidenskapen med realismen, sier han.

 

En annen kraft

Det er også i denne alderen at mange sier opp sitt en­gasjement i menigheten, og mange slutter helt å gå på møter.

- En ny livssituasjon krever en ny modenhet. Som tenåring må man ta i mot Guds nåde for andre områder enn som trettiåring, men Guds ord er det samme. Guds ord er relevant i alle livets faser til alle livets områder. Dessverre er det slik at mange gir opp når de må være kristne i en annen livsfase, sier han.

I 28-32-års alderen blir mange utsatt for en annen kraft, nemlig materialismen. Augland kaller det en av samfun­nets sterkeste krefter.

- Da begynner mange å leve for skapningen, fremfor ska­peren. Det kan være fint å ha en tro, men prioriteringene viser at det er tingene man dypest sett lever for.

 

Ærlige fellesskap

- Hva kan man gjøre for å beholde lidenskapen i denne fasen?

- For alle generasjoner er det viktig å ha forbilder som viser vei. Når man går gjennom denne fasen er det viktig å koble seg på noen som har kommet lenger, og som fortsatt følger Jesus med integritet. Her skulle man hatt førtiåringer som har bevart lidenskapen og som kan veilede. Dessverre er de vanskelig å finne.

Augland mener det er viktig å snakke om det man går gjennom. Det man opplever som vanskelig og unormalt, vil ofte være veldig normalt.

- Det er naturlig å oppleve denne overgangen. Det kan være godt å komme sammen med andre i en gruppeset­ting for å snakke ærlig om livet. Lev tett sammen med noen andre, så tett at andre kan korrigere hvordan du behandler barna dine. Hold deg til fellesskapet, ikke gå bort fra det, men ha noen du kan be sammen med, er rådene han gir.

- Hvordan kan menigheten hjelpe unge voksne gjen­nom denne fasen?

- Menigheter må ha en ærlighetsteologi – en livsnær ær­lighet i møte med livet. Dessuten kan vi ikke bare tilby psykologisk og menneskelig parundervisning, men også Guds ord, sier Augland.

Videre mener han at menigheten må hjelpe foreldrene til å ikke skyve barna foran seg.

- Mange lener seg tilbake, og tenker at så lenge barna er aktive, kan de ta det med ro. De glemmer at barna ser på det livet foreldrene modellerer, og derfor må vi ansvar­liggjøre foreldrene på det åndelige livet.

- Hva kan menigheten forvente av familier i tidsklemma?

- Det er viktig å ha realistisk forventning til familier i den fasen. Samtidig tror jeg man må spørre seg hva som er viktigst. For meg er det viktigst at vi lever i samfunn med hverandre, og har et fellesskap utover gudstjenesten hvor man er nær nok til å dele livet. Alle trenger dette fellesskapet, men ofte er det dette man først prioriterer vekk. Det er vanskelig å holde gløden uten å være sam­men, sier han.

 

Intervju_OEA_1

Indre styrt

Å ville være sammen med familien sin er et sunt ønske, mener Augland. Dette er noe menigheten må jobbe sammen med familiene for.

- Mange unge familier kjenner at aktivitetsmenigheter er litt pes. Til og med menigheten kan bli splittende for familien, med så manges interesser å imøtekomme. Familien bør være en viktig verdi for menigheten. Som ledere bør vi jobbe sammen med familiene for at de skal få tilbringe tid sammen, ikke splitte familien.

Selv om denne overgangskrisen ikke er et nytt fenomen, mener Augland at tiden vi lever i gjør overgangen ekstra krevende.

- Den tiden vi lever i byr på så mange forandringer og valgmuligheter, som igjen utfordrer både kontinuiteten og forpliktelser. Vi trenger å blankpusse noen kristne dy­der, som trofasthet, forpliktelse og overgivelse, i en kul­tur der jeg-et står i sentrum. Vi blir lurt til å følge kulturen rundt oss, men glemmer å stille spørsmålet ”stemmer dette overens med Bibelen?”

Når valgmulighetene er mange, er det viktig å komme i kontakt med verdiene man styrer etter.

- Vi må hjelpe folk til å komme i kontakt med kallet sitt, hvorfor de lever. Vi trenger å være styrt innenfra, og navi­gere etter de rette verdiene, ikke meninger og erfaring­er, sier han.

---

Intervjuet har tidligere blitt publisert i Korsets Seier, og er gjengitt her med tillatelse.