”Overnaturlig” er et unaturlig ord for mange kristne. Grunnen er at vi forbinder det med healing, magi, spådomskunster, spiritisme, gammel og ny overtro og mye annet vi helst ikke skal ha noen befatning med. Om vi tjutitter i diverse blader på tannlege- eller legekontor (for sånne blader kjøper ikke kristne mennesker), finner vi nesten alltid stoff som handler om det overnaturlige. Der må være mange som er interessert i emnet.

Et streiftog gjennom ukeprogrammet for en av de norske fjernsynskanalene gir oss titler som ”Supernatural”, amerikanske spenningsserie, ”Ghost Wisperer” amerikanske dramaserie, ”Åndens makt”, norsk serie om overnaturlige fenomener. Det er mulig at lignende tema skjuler seg bak andre titler også.

Mye av populærlitteraturen beveger seg innenfor den samme emnekretsen.

Nytt paradigme
Der er all grunn til å holde seg langt borte fra mye av det overnaturlige. Det er ikke uten grunn vi advares. Men det er nesten tragisk at mens verden rundt oss blir mer og mer opptatt av det overnaturlige – eller kall det gjerne det åndelige – sitter mange kristne fast i et verdensbilde som selvsagt rommer mer enn det materielle, men ikke mye. Jo, Gud er der. Men alt annet er enten utenfor synsfeltet eller høyst noe som kun skal fryktes.

For den vestlige verden er etter mange observatørers mening inne i et paradigmeskifte. Opplysningstidens virkelighetsoppfatning er i ferd med å vike for et bilde av virkeligheten som rommer et mangfold av fenomener som sprenger de materialistiske begrensningene. Det er ikke et velordnet nytt verdensbilde. Det er nettopp et mangfold, et forvirret konglomerat der hvert enkelt menneske har sin private miks av ingredienser. Det strekker seg fra skissemessige ukebladsinnslag i den personlige tro til full innvielse i heksekulter.

Vår ”naturlige” arena
Den nye situasjonen er en utfordring for den kristne menighet. Vi trenger å gjenerobre den åndelige virkelighet på godt og ondt. For å ta det onde først. Satan og hans hær blir ikke borte fordi om vi ignorerer dem! Det er en illusjon å tro at fienden har flyttet til Afrika fordi det noen ganger er lettere for oss å få øye på ham der enn her. Han har antakeligvis lettere spill her fordi han kan gjemme seg bak vårt naturalistiske verdensbilde.

Kanskje det er på tide å gjenerobre det overnaturlige og se at det er vår ”naturlige” arena? ”For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.” Apologetikk er fint, men denne kampen vinnes ikke med logiske argumenter. Den krever ”Guds fulle rustning”. Eller som apostelen skrev til korinterne: ”Min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis, for at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft.”

En gylden mulighet
Vi har ikke sjanse til å gjenerobre Europa for Kristus med raffinerte metoder eller fikse modeller. Men hvis vi våger å favne det bibelske verdensbildet med alt det innebærer, har vi nå en sjanse som nesten bare kan sammenlignes med de første kristnes. Den nye åndeligheten er ikke primært en fare. Den er en mulighet! For ånd må møtes med ånd. Og vi har fått den Ånd som bringer med seg kraft fra det høye, nådegaver til tegn og under, befrielser fra onde åndsmakter og helbredelser.

Vi skal få tjene med autoritet under ham som har all autoritet i himmel og på jord. Vi kan ta imot beskjeder fra øverstkommanderende via profetiske budskap, syner og drømmer. Vi har en hær av engler som omgir oss for å betjene oss.

”Naturlig overnaturlig,” er overskriften på denne kommentaren. Jeg har lånt den fra en av fjorårets bøker skrevet av den canadiske vineyarderen Gary Best. Fin tittel!

Reidar Paulsen i Magazinet 20. februar 2007