For spesielt interessert heter diagnosen Dupuytren's Contracture. For et par år siden ble min høyre lillefing operert på Haukeland Sykehus med svært godt resultat. I juni ble den venstre operert, også med bra resultat. Men pga ventetid på operasjonen var sykdommen kommet lengre og operasjonen ble tilsvarende mer krevende for kirurgen. Da bedøvelse gikk ut, viste det seg at jeg var helt nummen og følelsesløs i den opererte fingen. Den var nesten helt rett og fin igjen, og jeg hadde fått tilbake nesten full førlighet, men under operasjonen var det kuttet så mye overflatenerver at jeg kunne klype meg i fingen uten å kjenne det. Fra tidligere operasjoner visste jeg at det tar noen måneder, kanskje år før overflatenerver har vokst ut igjen. Dette var jo ikke det største problemet i verden, men en søndag i sommer gikk jeg fram til forbønn etter gudstjenesten og sa at det hadde vært så deilig og praktisk å få følelsen tilbake raskt. Han som ba for meg spurte om jeg merket noen forskjell. Jeg sa som sant var at det gjorde jeg ikke, men at jeg var spent på hva Gud ville gjøre. Så ble jeg nesten litt forskrekket når følelsen kom tilbake i fingen med rekordfart i løpet av de neste par tre ukene. Gud grep inn og satt fart på helbredelsen slik at det jeg hadde fryktet skulle ta mange måneder, bare tok noen få uker. Det var herlig. Gud er god!

 

Jeg opplever at Gud viste meg gjennom dette at han bryr seg om oss – både i stort og smått. Å ha erfart at han griper inn i en liten ting som dette styrker min tro og vil få meg til å "våge ham" på større ting senere. Selv om jeg ikke vet hvorfor det ikke kommer en rask helbredelse i mange tilfeller når vi ber for mennesker som er syke, kan jeg bare oppfordre meg selv og andre til å følge instruksjonen fra Jesus om å legge hendene på de syke og be for dem.

 

Stein Erland