Billy Graham har vært tilbake i New York denne helgen. Byens internasjonale storavis, The New York Times, er ikke akkurat noe talerør for evangelisk kristendom. Men avisen har brukt mye spalteplass på den aldrende predikanten både før og under møtene i Flushing Meadows i Queens.
Jeg synes at det mest interessante av avisens dekning er en større artikkel skrevet av Michael Luo noen dager før kampanjen. Den er ikke primært opptatt av Graham, men av det som har skjedd med New York siden han hadde sin første store kampanje der i 1957. Hans hovedpåstand er at Graham i New York vil finne ”an Evangelical Force”. Jeg har skrevet i Magazinet en gang før om forvandlingen i New York, men det er unektelig viktig når en liberal storavis omtaler den.

Utfordring
I 1955 sendte det protestantiske råd i New York City et nødrop til Billy Graham. Byen hadde 2300 protestantiske menigheter – i tilbakegang. Den ble sett på som selve symbolet på verdsliggjøring og umoral. Graham skal ha nølt med å ta imot kallet fra storbyen. ”Ingen annen by i Amerika – kanskje i verden – representerte en større utfordring for evangelisering,” skrev han senere i sine memoarer. I åpningstalen i Madison Square Garden bekjente han at han hadde opplevd frykt for å komme.
Det som skulle være noen ukers kampanje, fortsatte hele sommeren med fullt hus i Madison Square Garden. Graham hadde allerede et navn som evangelist. Men møtene i New York i 1957 gjorde navnet hans kjent for hele nasjonen og langt utover det.

10 000 på gudstjeneste
Når Billy Graham nå, nesten et halvt århundre senere, har vært tilbake, sier altså New York Times-skribenten at han kom til ”en dramatisk forandret by i følge mange pastorer og forskere”. Avisen siterer Tony Carnes, en sosiolog ved Columbia-universitetet: ”Jeg har opplevd at folk sier til meg: ’Det må være vanskelig å bo i New York siden der ikke er noen kristne der.’ Jeg svarer: ’Du aner ikke hva som skjer her. Byen er virkelig forandret.’”
Journalisten pøser på med eksempler. Forandringen er åpenbar hver søndag i Christian Cultural Center i Brooklyn hvor mer enn 10.000 kommer på gudstjeneste hver søndag.

Blomstring
Den er åpenbar for den som tar en tur gjennom Harlem eller Bronx hvor store karismatiske, latinamerikanske menigheter så vel som småmenigheter blomstrer på alle kanter.
Carnes har vært engasjert av Christian Cultural Center for å forsøke å få en oversikt over situasjonen. Sammen med flere medarbeidere besøkte han så mange menigheter som mulig og spurte både etter teologisk ståsted og deltakelse. Når han slår sammen resultatene for tradisjonelt evangelikale menigheter med pinsevenner og andre karismatiske menigheter, kommer han til at tallet er godt over 7000. En annen forsker regner med én million kristne i de samme tre kategoriene. Christianity Today skrev nylig om 1,5 millioner kirkegjengere i NYC hver søndag.

Mer synlig
I 1957 kom Graham til en desperat gruppe ledere. I år har utgangspunktet vært et annet. En av pastorene forteller til New York Times at de dro til Graham i fjor og sa Gud er i ferd med å gjøre noe i byen og menigheten vokser. Men de opplevde at tross veksten var de usynlige. I et intervju sier Graham at lederne opplevde at etter 11. september er det mange mennesker som leter etter hensikt og mening med livet, og at en kampanje som denne, kunne tale til mange.
Kanskje har Grahams møter gjort de evangeliske mer synlige? Noen er det allerede. ”Når borgermesteren i New York City sier at han ikke kan gå noe sted på kontoret uten å møte noen fra menigheten vår, sier det noe,” forteller pastor Bernard i Christian Cultural Center.
”Gud gjør mer bak vår rygg enn vi ser for våre øyne,” hørte jeg den engelske lederen Gerald Coates si for noen år siden. New York er et eksempel på det. Men nå begynner vi å se det, og det gir håp og tro for vekkelse og fornyelse i det sekulariserte Vesten.

Reidar Paulsen i Magazinet 28. juni 2005