Selvsagt har boken vakt debatt. Noen betviler statistikkene i den. Andre avviser den fordi de mange under Rutz påviser, ikke passer i deres teologi. Andre får ikke den store vekkelsen han hevder er i gang og vokser, til å passe i deres egen endetidsteologi. Som om ikke det skulle være nok, er der mange som har vanskelig for å svelge bokens avskrivning av en rekke vante forestillinger om gudstjeneste- og menighetsliv.

En voksende apostolisk kjerne
”Retningen på verdensbegivenhetene har tatt en skarp sving,” hevder James Rutz. Før midten av åttiårene hadde den kristne kirke en årlig vekst på omtrent to prosent, så vidt over befolkningstilveksten. ”Nå har Gud stormet inn på scenen som en tornado.” Der er alt mange kristne hvis vi teller med alle som kan betegnes med dette navnet. Men de siste årene har gitt oss noe nytt, en voksende kjerne av kristne han velger å kalles ”core apostolics” – en apostolisk kjerne. Den har en årlig vekst på hele åtte prosent!

Denne kjernen går på tvers av de teologiske skillelinjene og inkluderer 707 millioner. Rutz kaller det kraftfull blanding av karismatikere, pinsevenner og evangeliske. Leker en litt med deres vekstrate, vil det føre til en verden som kun består av kjerneapostoliske kristne i år 2032. Rutz skynder seg med å tilføye at vi stoler på Gud, ikke på statistiske trender.

Veksten er i gang. ”Hver måned nå får du fem millioner nye brødre og søstre i Kristus rundt i verden. Du mister også 14.000 av familien pr. måned, martyrer som drepes av forskjellige forfølgere på grunn av sitt vitnesbyrd mens de vitner. Dette er det mektigste drama som noen gang har utspilt seg på verdensscenen.”

Tegn, under og mirakler
Et av de ytre tegnene på at verden er inne i et megaskifte, er den formidable økningen av tegn og under. Vanlige kristne mennesker blir redskap for mirakler de tidligere ikke drømte om å se. Rutz har samlet beretninger fra hele verden om guddommelige inngrep som til sammen viser at Jesu ord om ”større gjerninger” i aller høyeste grad oppfylles i vår tid.

Så langt det er mulig har forfatteren søkt å få bekreftet den serien av under han har valgt ut til åpningskapitlet i boken. Et solid antall utførlige noter gir leserne anledning til å sjekke hvilke kilder han har brukt. Han oppfordrer også lesere som måtte ha tilleggsopplysninger til noen av hendelsene, om å melde fra.

Noe av det som kanskje vil overraske mange mest, er beretningene om oppvekkelser av døde. Flere av disse rapportene er med i boken. I tillegg kommer en liste over nasjoner der oppvekkelser har funnet sted, de fleste de ti siste årene, og Rutz viser til hele 52 land.

Utviklingen på dette område sammenligner forfatteren med ”popkorn som begynner å poppe. Det er forunderlig nok, men de tiltrekker seg også mennesker globalt på en måte som ingen bevegelse i historien har sett tidligere.”

Det allmenne prestedømme
Midt i megaskiftet står altså den apostoliske kjernen. ”Den Hellige Ånd reviderer raskt kristenheten. Han plasserer i sentrum av den nye menigheten smågrupper som er interaktive, uformelle, spennende og innrettet på rask multiplikasjon. Dette er begynnelsen til slutten på tilskuerkristendom.” Rutz ser det såkalte lekfolket forlate tribunene og komme seg på banen. ”Menighetens ’kampstyrker’ blir slik multiplisert – opp til hundrefold – når Gud omplasserer store, passive tilskuerskarer til små, kraftfylte team hvor hver eneste person har en viktig funksjon – pluss en sjanse til å utvide sin tjeneste ved å strekke seg ut for å hjelpe flere og flere mennesker mens de streber etter de største gavene.”

Forfatteren ser på det som skjer med den apostoliske kjernen av menigheten, som det største paradigmeskiftet i kirken siden fremveksten av et eget såkalt presteskap i det 2. århundre. Nå stiger det allmenne prestedømme frem. De falske skillene mellom geistlighet og lekfolk rives. Reformatorene talte om det, men maktet aldri i sette det ut i livet.

De troende opplever frihet fra de begrensninger og byrder de tradisjonelle, hierarkiske og ubibelske religiøse systemene la på dem, og settes fri til det Rutz ynder å kalle en ”åpen kristendom” med hundre prosent delaktighet.

Interaktive gudstjenester
Delaktigheten gjør seg gjeldende ikke bare i evangelisering og misjon. Den gjelder også når fellesskapet møtes. Smågruppene er hovedformen, men ikke den eneste. Men uansett er mønsteret fra 1. Korinterbrev 14 idealet: ”Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse.”

”Glem alt du noen gang har visst om programmerte ’gudstjenester’ med prekener levert av betalt hjelp til et passivt publikum,” sier Rutz. ”Interaktive møter er langt mer spennende og nyttige.” Eller som han også sier: ”Nesten alt i dagens menighet er fremmed for Bibelen.

Siste kapitel i ”MegaShift” er en tenkt reportasje fra år 2012 – et besøk i ”den menigheten du startet den gangen i 2005”! For bak alle kapitlene ligger utfordringen til leseren om å reise seg og elv bli en deltaker i megaskiftet. James Rutz spør: ”Er der en liten stemme inne i deg som sier: ’Dette er riktig!’? Så følg den. Men du har også muligheten til å ignorere den. Det er også en del av friheten. Men vær så snill å ikke klage senere da.”

Reidar Paulsen

”MegaShift” kan du kjøpe i eller bestille fra Kristkirken Media.