Det er så lett å tenke at vi selv skal fikse alle de områdene der vi har mulighet til å klare oss selv, og så ber vi Gud kun om hjelp når vi virkelig trenger et mirakel. Men det er overveldende hvordan Gud bryr seg om alle detaljer av livene våre, og ønsker å hjelpe oss og velsigne oss.

 

Noe av det som var tøft med å komme bort hit, var at jeg plutselig befant meg i en setting med 500 andre der jeg ikke er i tjeneste på noen måte, og dermed ikke har noen mulighet til å vise mennesker hvem jeg er på andre måter enn gjennom relasjoner. Og det fører igjen til at du står ansikt til ansikt med hvordan du ser deg selv, og hvordan du ser deg selv i relasjoner til andre. Det er ikke nødvendigvis bare enkelt å tro at mennesker skal ville velge å være sammen med deg når de har 500 andre de også kan være sammen med hvis de heller vil det. For ca en måned siden snakket jeg med en venninne her om problemene jeg hadde med dette, og hun ba for meg. Det fantastiske er at Gud begynte å svare på bønnen allerede med en gang. Da jeg kom hjem fra skolen samme dag, ventet en mail fra en venninne. Hun sa at hun akkurat hadde skrevet en liste over ting hun var takknemlig for i livet sitt, og at jeg stod på den listen. Deretter begynte hun å ramse opp egenskaper med meg som hun satt pris på. Neste dag snakket jeg med en jente i klassen som jeg bare har snakket litt med før, og hun begynte plutselig å si at hun følte på seg at jeg var en veldig god venn og kjekk person å være sammen med, og ramset opp flere ting som hun likte med meg. Dagen etter ble jeg invitert på jentekveld med 6 andre, der vi bare oppmuntret hverandre og ba og profeterte over hverandre i et par timer. Og slik fortsatte det i flere dager, dat jeg fikk stadige positive tilbakemeldinger fra folk på den personen jeg er. Jeg vet jo i teorien at Gud hører våre bønner når det gjelder alle områder av livet, men det var herlig å få merke det på en slik konkret måte. Man kan godt være overåndelig og si at det er nok å være elsket av Gud, og at Gud kan fortelle meg at jeg er en person som mennesker liker, men for å virkelig føle at det er mennesker omkring meg som liker å være sammen med meg, så trenger jeg faktisk at Gud bruker mennesker til å vise det til meg også.

 

Jeg merket også at dette gjorde noe med dimensjonen av nærhet i mitt forhold til Jesus. Plutselig var det som om det gikk opp for meg på en ny måte hvor nær han er hele tiden, og hvordan han liker å være sammen med meg. Hadde blant annet en lovsansgøkt på en Gudstjeneste der det plutselig ikke føltes naturlig å løfte hendene og synge til ”en der oppe”, fordi det kjentes som om Jesus stod rett bak meg og holdt omkring meg.

 

I Thanksgiving-ferien forrige uke var jeg hos en venninne og familien hennes i Minnesota (datteren til Paul Anderson, for de som vet hvem det er). Denne reisen fikk meg til å tenke over verdien av relasjoner på en ny måte. Jeg merket igjen hvordan jeg elsker å kunne knytte nettverk med kristne fra ulike plasser, men jeg merket også at det er slitsomt å reise så mye alene. Gud begynte å tale til meg om verdien av varige relasjoner til mennesker som virkelig kjenner deg, som kjenner både dine svake og sterke sider, og som kan holde deg ansvarlig på ulike områder. Det kan være en fin tanke at jeg og Jesus skal ut å erobre verden sammen, men jeg er faktisk skapt slik at jeg også trenger mennesker rundt meg. Ikke at dette var en ny, revolusjonerende tanke men det bgikk opp for meg på en ny måte. Og etter at jeg kom tilbake til skolen på tirsdag, har dette plutselig vært et gjennomgangstema. I en misjons-klasse på tirsdag snakket Eric Johnson om at en av de viktige nøklene i misjon for å kunne stå i en sterk tjeneste og ikke bli utbrent er nære relasjoner, både til mennesker som sender deg ut, og til mennesker der du er. Så fortalte en venninne her at Gud hadde begynt å tale til henne også over Thansgiving om verdien av å bygge nære relasjoner. Og på husgruppen min tirsdag snakket en av lederne om at han mente vi var inne i en viktig tid globalt sett nå når det gjelder å knytte og bygge relasjoner, før en større innhøstning kan begynne. Jeg ser med fryd for meg hvordan verden kan se ut om noen år dersom til og med bare vi som er her i år kan bruke tiden til å bygge tette relasjoner, der vi har noen å kontakte hvis vi trenger hjelp eller støtte senere, selv fra den andre siden av jorden.

 

Så har jeg en konklusjon på dette? Egentlig ikke, men jeg vil avslutte med å si at Gud er en Gud som er opptatt av relasjoner og som vil at vi skal kjenne oss elsket av mennesker rundt oss. Og han er veldig opptatt av denne delen av livene våre. Det høres ut som en klisjé, men vi er utrolig mye sterkere, mer beskyttet fra angrep og fall når vi står sammen i langvarige relasjoner der vi oppmuntrer hverandre og lever i lyset.