Bilde_0912_01.png

Bilde_0912_02Den første uken var en del tøffere enn jeg hadde forventet, det var slitsomt å ikke kunne språket og ikke vite hva som var forventet av meg, og det ble noen tårer og en del frustrasjoner. Men det ble litt bedre etter hvert, og det var samtidig veldig spesielt å få være med å gi noe til disse barna og ungdommene. Mange av dem kommer fra veldig vanskelige bakgrunner, mange fra ekstrem fattigdom, og mange kommer med problemer og indre sår. Selv om jeg ikke forstod så mye rumensk, ble jeg likevel kjent med flere av barna og ungdommene, og det gjorde stort inntrykk på meg og knuste hjertet mitt. Det gjorde innrykk på meg å bli kjent med den flotte gutten Catelin på 9 år som løp sin vei gråtende etter at jeg hadde hilst på hans berusede far. Jeg følte meg så hjelpeløs, og kunne ikke gjøre annet enn å klemme ham og bruke mer tid Bilde_0912_03med ham.

Det gjorde inntrykk på meg å bli kjent med Denisa på 13 som kom fra en sigøynerstamme som ble sett ned på av de andre, og ikke hadde med seg andre klær enn de hun stod og gikk i. Vi gav henne en dusj og noen nye klær, og jeg prøvde meg på en fransk manikyr. Det gjorde innrykk på meg med alle barna som søkte kontakt selv om jeg ikke kunne snakke så mye med dem, og de som ikke ville dra hjem da leiren var over. Det gjorde også inntrykk på meg å se hvor ivrig mange av dem ba og lovpriste Gud på tross av vanskeligheter.

Den siste leiren var en ungdomsleir, og dit kom de fleste av ungdommene som jeg traff da jeg talte på ungdomsmøte i landsbyen Copsa Mare i februar. Dette hjalp meg til å jobbe videre med ideen om å flytte dit i noen måneder mens jeg lærer rumensk. Etter at leiren var slutt, snakket Helga med diverse kontakter, og fant rom for meg hos familien til to av ungdommene fra leiren.

 

Copsa Mare

For fire uker siden, endte jeg dermed opp med å flytte til Copsa Mare. Det er en sjarmerende landsby i vakre omgivelser. Familien jeg bor hos er et eldre ektepar og deres to barnebarn Monica på 14 og Tiberius på 17. Moren deres bor i Spania, der hun har stiftet ny familie, og planen er at ungdommene skal flytte etter neste år. De har forholdsvis gode boforhold, og det er rent og varmt i huset, selv om vi har utedo og ikke har innlagt vann. Jeg deler rom med Monica, og det har godt greit så langt, selv om hun har diverse tenåringsproblemer. Tibi har helt fra begynnelsen adoptert meg som søsteren sin, tar vare på meg, beskytter meg og oppmuntrer meg så det er helt rørende, og han er til stor hjelp og glede for meg her.

Bilde_0912_04 Bilde_0912_05 Bilde_0912_06

Bilder: Utsikt over landsbyen / Med Tibi, Evy og Lydia

Så langt prøver jeg å lære rumensk, bli vant til landsbyliv, og bruke tid med ungdommene. Leder ungdomsarbeidet midlertidig, hjelper til med barnemøter, og har startet opp engelsk-kurs og musikkundervisning. Skolen startet opp forrige uke her, og jeg har drevet litt leksehjelp, og også gjort det mulig for en jente å begynne på videregående ved å betale busskortet for henne. Det er mange utfordringer her, særlig når rumensken min ennå er forholdsvis dårlig, og barna og ungdommene ikke alle er like disiplinerte og motiverte. For et par uker siden sa nesten alle at de aldri mer ville komme tilbake til bedehuset, men de kom nå stort sett uken etter likevel.

Bilde_0912_07Det er mye fattigdom, negativitet og håpløshet i landsbyen, og jeg prøver å lene meg på Gud og få del i hans hjerte og hans perspektiv, men det er ikke alltid like lett. Er få sterke kristne i landsbyen selv om mange tror på Gud på et vis. Evy på snart 16 år er den sterkeste kristne i landsbyen så langt jeg ser det, og hun er en stor støtte for meg selv om familien hennes holder på å falle fra hverandre hjemme. Jeg håper og ber om at jeg skal få være til velsignelse og hjelp både for ungdommene og resten av landsbyen de månedene jeg er der.

Jeg tror at selv om jeg ikke nødvendigvis ser mye frukt med en gang, så betyr det noe at jeg er der, og jeg tror det viser dem verdi at jeg velger å tilbringe tid med dem der og gi av meg selv.

Bilde_0912_08 Bilde_0912_09

Bilder: Vakre Copsa Mare / Slik så fingrene mine ut etter å ha plukket valnøtter med venner i landsbyen. Ingen fortalte meg at det kan ta uker å vaske bort...

 

Hva skjer videre?

Planen er å bli i Copsa Mare til rett etter jul, dersom alt fortsetter å gå forholdsvis bra der. Deretter tenker jeg å bevege meg ned til Constanta i sør i januar, der jeg skal fortsette å jobbe med barn og ungdommer.

 

Bønne-emner

  • Guds hjerte, Guds perspektiv og Guds strategier for Copsa
  • Forståelse for kulturen og språket
  • At Gud må tale til meg og gi meg det jeg trenger, selv om jeg har få kristne rundt meg
  • Visdom i hvem jeg skal hjelpe og hvordan

 

Kontakt informasjon:

Siril Vaktskjold

Tlf: +47 901 96 567

Hjemme-adresse: Klauvaneset 75, 5108 Hordvik. Norge

E-mail: siril.vaktskjold@gmail.com

Blogg: jegvilforandreminverden.blogspot.com

Kontonummer: 9713.21.83280