Det begynte egentlig med en sak som ikke angår oss i det hele tatt. En dansk psykiater besøkte Bergen. Han har skrevet en roman om en ”besatt” kvinne og hvordan hun måtte befris med andre metoder enn de faget hans vanligvis rår over. Det ble det avisstoff av, og Vårt Land fulgte det opp med å finne noen som er engasjert i å sette mennesker fri. Det var ikke vi som oppsøkte avisen, men den som oppsøkte meg. Når det skjer, vil jeg gjerne være åpen om det vi står for og gjør.
Artikkelen i Vårt Land kan dere finne på weben: http://www.vartland.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050902/ARTIKLER/50901026/1123/ARTIKLER .

Så begynte snøballen å rulle. Alt dagen etter hadde vi BA på besøk. Deretter kom Bergens Tidende. Her er artikkelen deres: http://www.bt.no/lokalt/bergen/article199410.ece .

Der er ingen tvil om at dette er et touchy emne. Den store intervjudagen, den dagen de to store lokalavisene kom på kirkedøren, var meget spenningsfylt. I første omgang var den kampfylt. Jeg har ikke den store trangen til å bli hengt ut som en eller annen slags ekstremist. Men det skjedde noe underveis. Guds fred kom over meg, og intervjuene ble meget behagelige opplevelser. Og jeg vet ikke hvor mange som siden har uttrykt sin undring over de positive avisoppslagene – emnets karakter til tross.

Kan det tenkes en kombinasjon av journalistisk dyktighet og Guds velsignelse?

Hva har det ført til ellers? Det får vi komme tilbake til. Men at det har åpnet dører til å hjelpe mennesker som har det vondt, ser vi alt.