paulsen_og_thue_7_2.jpg

Uheldig sammenblanding

Helge J. Thue og Reidar Paulsen forklarer til DagenMagazinet at hele gruppen står bak hele dokumentet, men at forskjellige medlemmer har arbeidet med forskjellige aspekter ved den nye ekteskapsloven.

- Hva håper dere å oppnå?

- For å si det brutalt er det at flest mulig frasier seg vigselsretten. Sammenblandingen som skjer av statlig autoritet og religion i og med den nye ekteskapsloven, er meget uheldig, sier Thue.

Han viser til at staten har monopol på ekteskapsinngåelser i Norge og at kirkelige vigslere opptrer som fullmektige for staten.

- Men svært mange av dem som blir viet, er ikke klar over dette. Det gjør at mange har feilaktige forestillinger om at ekteskapsinngåelsen er en religiøs seremoni. Et skille mellom den borgerlige og den kirkelige vielsen ville klargjøre mye, og det er også dette som er vanlig i utlandet, sier Thue.

 

Full kirkelig vigsel

Gruppen framhever at den nye ekteskapsloven er uforenlig med kristen tro, og at norsk lov ikke lenger samsvarer med naturens orden.

- Kirkelig vigsel på statens vegne er med dette blitt en uholdbar ordning. Kristne trossamfunn kan ikke forvalte en lovgivning som fundamentalt bryter med kristen tro og lære, skriver gruppen.

Medlemmene mener kirkenes utfordringer er å finne en vigselspraksis som er teologisk og juridisk holdbar. De peker på to alternativer. Det første er at brudeparet først gifter seg hos en statslig vigsler og deretter gjennomfører en full kirkelig vigsel. Det andre er at brudeparet inngår full kirkelig vigsel uten registrering hos sivile myndigheter.

 

To vigselsattester

Den første løsningen innebærer at den kirkelige vigselen gjør det borgerlig inngåtte ekteskapet legitimt i kristen forstand. Brudeparet får to vigselsattester, men den kirkelige vil bare ha religiøs og kirkerettslig gyldighet.

Med den andre løsningen vil ekteskapet bæres av kirkesamfunnets forståelse av ektepaktens mening og forpliktelser. På dette grunnlaget utsteder kirkesamfunnet vigselsattest. Før vielsen må imidlertid brudeparet ha ordnet de økonomiske og juridiske sidene ved ekteskapet seg imellom.

Begge modellene forutsetter at trossamfunnene utarbeider egne vigselsregistre og -attester.

- I valget mellom de to modeller vil vi anbefale førstnevnte løsning, da et statlig anerkjent heterofilt ekteskap anerkjennes i utlandet i langt større grad enn ikke-statlig registrerte samliv, skriver gruppen.

 

Gud som vigselsmann

Reidar Paulsen sier man med dette får anledning til å poengtere for et brudepar at den egentlige vielsen skjer i kirkelig regi og at Gud er vigselsmann når det kommer til stykket.

- Det ville glede oss om vi kunne avlegge et så samlet vitnesbyrd om dette som mulig, sier han.

- Vi vil gjøre det mulig for dem som vil, å komme ut av den forlegenheten som kristne trossamfunn er havnet i, sier Thue.

Paulsen synes det er litt ironisk å bli intervjuet om dette samme dag som DagenMagazinet meldte at ImF Trossamfunn har hatt sine to første vielser.

- Jeg håper at Indremisjonsforbundet ikke er ferdig med å tenke, sier han.

På lengre sikt mener medlemmene av utvalget at det bør arbeides for at myndighetene anerkjenner rettsvirkningene av en kirkelig vigsel uten hjemmel i den nåværende kjønnsnøytrale ekteskapsloven.

 

DM - 05.01.2010 (Publisert med tillatelse)

------------

 

Last ned innstillingen fra den tverrkirkelige arbeidsgruppen ved å bruke linken nedenfor:

 

  Kirkelig vigselsrett i lys av ekteskapsloven av 2008.pdf