Da jeg satt på bussen hjem satt det to gutter rett over midtgangen. Jeg var litt full på Den Hellige Ånd og hadde i tillegg lenge hatt lyst til å be for folk på gaten, bussen etc.
Det var som om Gud heiet: «Gjør det! Gjør det! Gjør det!»
Jeg tok hans oppfordring og spurte om noen av dem hadde en skade eller noe annet jeg kunne be for. «Nei egentlig ikke, hvordan det?» Jeg fortalte dem at jeg var kristen og hva jeg nettopp hadde opplevd. De syns det var kult og den ene gutten spurte om jeg kunne be for ankelen hans. Først ble det bare litt bedre, noe gutten naturlig nok ble ganske overrasket over. Jeg spurte om jeg kunne be igjen for jeg trodde at Gud ville helbrede ankelen hans helt, og det ville Han! Nå kan du tro gutten var overrasket.
Før skoletimen begynte dagen etter spurte jeg noen i klassen min: «Skal dere høre noe kult?»
Jeg fortalte dem hva som hadde skjedd dagen tidligere både på konferansen og på bussen. Har funnet ut at det å gi et vitnesbyrd funker fint som en åpning når man vil be for syke.
Gutten som stod der fortalte at han hadde slatters, en fotballskade han hadde hatt i tre år og spurte om jeg kunne be mot det. Han ble også helbredet! AMEN!
Senere fortalte Han dette til fotballlaget sitt og de sa at han måtte ta meg med på fotballtreningen en dag. Håper det vil skje en vakker dag!
Gud er god!

Hilsen Morten Revheim