Veien_team_okt2011.jpg

Veien_team_okt2011_1Kristiansand

I Kristiansand hadde vi dager på gaten og dager sam­men med andre kristne. Vi kom i god kontakt med en bønnegruppe på Flekkerøya, rett utenfor Kristiansand. En dame i denne gruppen har «Bønn for syke» i den loka­le statskirken, vi fikk være med å be for mennesker som trengte helbredelse. Menneskene som vi møtte der sa at de merket en fred som de ikke hadde kjent før. Dette var oppmuntrende for oss og de vi fikk be for. En eldre dame vi kom i god kontakt med ble helbredet for flere ting, blant annet smerter i kne og mage. Vi fikk betjene og oppmuntre bønnegruppen, og vi profeterte over dem alle. Siste helgen var vi på gaten om kveldene, og for å komme i kontakt med mennesker i byen bestemte vi oss å lage en plakat der det stod “Trenger du et mirakel? Kom hit!” Mange kom bort og lurte svært mye på hvilke mirakler vi gav bort. Vi bare forklarte at Gud er god og at Han ønsket å møte dem. Vi fikk be for flere som hadde smerter og plager begge de kveldene, og mange fikk en berøring av Gud.

Alta

I Alta fikk vi erfare at ingenting er umulig for Gud. På gaten i Alta kom vi bl.a. i kontakt med en dame som had­de kroniske smerter i nakken og ryggen, og dette hadde hun hatt i mange tiår. Det var så ille at hun hadde vært inn og ut av sykehuset mange ganger. Nakken hadde de avstivet med en plate, slik at hun hadde begrenset bev­egelighet. Da vi bad for henne, opplevde vi først at hun ble helbredet i knærne og etter det ble ryggen hennes helt bra. Hun gikk fra å sitte skjevt i stolen til å sitte rett. Så la vi hendene på nakken, og i samme øyeblikk hørte vi at ting knakk der. Etter en stund begynte hun å bev­ege nakken mer og mer på en måte hun ikke kunne gjøre tidligere. Samme dag ble venninnen hennes fri fra røykesug, og de ble begge berørt til tårer av det Gud gjorde med dem.

Tromsø

Mange mennesker fikk erfare at Gud er virkelig i Tromsø også, da særlig på en videregående skole. Alf Kåre Dalsbø og Daniel Sæbjørnsen var på joggetur en av dagene, de kom forbi denne skolen, de fikk tanker om å ha helbre­delsemøte der blant elevene. De gikk inn på skolen og spurte i resepsjonen om det var mulig å komme og få snakke om Jesus, og det fikk de lov til. Neste dag tok de med seg resten av teamet og en plakat med samme innskrift som på plakaten de hadde i Kristiansand. Fra første stund strømmet elever bort til dem, de fikk be for dem, profetere over dem og prate med dem. En av jen­tene som hadde hatt kroniske smerte i ryggen i mange år ble veldig glad og rørt til tårer da hun ble helbredet. Gud kom, og elevene ved skolen fikk erfare at Gud ikke er langt borte, men nær - veldig nær.

Oslo

Gud var og like god i Oslo som i Alta, Kristiansand og Tromsø. I Oslo var vi med en gruppe mennesker som har en gateevangeliseringstjeneste tilknyttet Oslo Vineyard som de kaller «HOTS» (Healing on the streets). Vi fikk være med dem på gatene i Oslo og spre de gode nyhetene, be for mennesker og dele Guds kjærlighet. I Oslo fikk vi op­pleve at mennesker kom til oss for forbønn, noe vi ikke er så vant til. En av dagene vi var sammen med HOTS, kom en tyrkisk mann bort, han klagde over smerter i skuldre, rygg og knær. Vi bad enkelt for ham, i samme øyeblikk forsvant alle smertene. Han uttrykte stor takknemlighet for det som hadde skjedd med ham. Vi besøkte Catch the Fire-menigheten i Oslo, og vi fikk være med og betjene dem og være sammen med dem. Gjennom hele uken opplevde vi at Gud berørte mennesker, både på gaten og i menigheter.

Gjøvik

Veien_team_okt2011_2På gatene i Gjøvik kom en jente bort til oss, hun hadde fått en brist i foten. Hun var danser og hadde fått beskjed av legen å holde foten i ro i to uker. Vi bad for henne, hun ble bedre, og etter 15 ganger(!) med bønn ble hun helt bra. Å være utholdene i bønn kan være lønnsomt. Venninnen til denne jenten hadde en infeksjon i foten etter en operasjon. Hun hadde ikke kunnet bevege foten særlig de siste fem månedene. Vi fikk be for henne, og etter to omganger med bønn fikk hun full bevegelighet i foten. Vi traff og en mann som hadde smerte i skuldre og ryggen, vi fikk be for han og vi spurte om han kjente noe forskjell etter vi bad for han. Han svarte: «Dette var veldig godt, dere må be lenger for meg!» Så fikk vi oppmuntre han og profetere over han. I tillegg ble flere muslimske unge gutter helbredet på gatene i løpet av uken.

Gjennom hele uken fikk vi se Gud gjør mye, mange men­nesker fikk et møte med hans kjærlighet og godhet, og vi er veldig takknemlig for alt vi fikk se og være med på.

Tekst/bilder: Arne Thoresen