Å være en levende kristen og en levende menighet er på mange måter å leve i slike skifter ettersom Den Hellige Ånd åpner nye sider av Guds råd for oss. 1 Kor 13,9-10: «For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.» Det stykkevise tar altså ikke slutt før Jesus kommer igjen. Men i mellomtiden åpenbarer Gud nye sider av Skriftens mangfold.

Ofte er det som om samme sannhet bryter gjennom mange steder på samme tid. Og siden reformasjonen har det trykte ord vært en av hovedkanalene for å spre budskapet.

Det kristne håp
Da jeg var guttunge, var der et hus alle la merke til om de kjørte sørlandske hovedvei. Huset var lite og hvitt. Men på hele den ene veggen hadde eieren malt med store bokstaver: «Vil du til himmelen, må du gå den veien som fører dit.»

Jeg må vel innrømme at jeg har brukt fortellingen om dette huset som illustrasjon i en preken eller to. Men det er lenge siden jeg har vært opptatt av å komme til himmelen eller lokke andre til å ønske seg der. Paradigmeskiftet kan jeg ikke tidfeste, men ingen kunne ha (senere biskop) Erling Utnem som NT-lærer og bli sittende fast i det mer platonsk enn bibelsk pregede håpet om å komme til himmelen som toppen av alt.

Det bibelske håpet er knyttet til det vi bekjenner: «Legemets (kjødets) oppstandelse.» Og det er del av nyskapningen av hele kosmos, en ny himmel og en ny jord der himmelen kommer til jord og Herrens bønn (som begynnende går i oppfyllelse her og nå) skal oppfylles helt ut («som i himmelen, så og på jorden»). Garantien er Jesu oppstandelse! Han er førstegrøden.

Dette har nok vært en del av min forkynnelse helt siden studietiden. Men jeg føler at jeg ikke har nådd frem og slett ikke greidd å svare på det spørsmålet jeg tror jeg har sittet med hver gang jeg skulle forkynne på 1. påskedag: «Hvis det virkelig er sant at Jesus har stått opp fra de døde, forandrer det alle ting. Men hva betyr det for oss her og nå?» Ja, jeg har fått med meg 1 Kor 15,14+17-19! Men saken er større og langt mer omfattende, er den ikke?

Men i sommer har jeg lest Surpriced by Hope av Tom Wright (SPCK, London 2007). For en bok! Det er en lærd bok, en klok bok, en morsom bok, en radikal bok. Noe er lettlest, men ikke lettvint. Noe krever større innsats. Noe kan de fleste hoppe over uten å ta varig skade av det. Men jeg skulle ønske at mange – spesielt dere som forkynner for andre - ville investere i deres egen og menighetenes glede ved å lese den. Det er sagt noen ganger de siste årene at det vår tids mennesker lengter etter, er håp. Det kristne håpet er noe langt mer enn «a pie in the sky when you die», noe mer enn avkroppede sjeler som spiller harpe i en luftig tilværelse uten ende.

Wright gir oss solid bibelsk grunn under det bibelske håp. I siste delen av boken gjør han noe spennende. Han viser oss at dette håpet ikke kaller oss ut av den verden som omgir oss, men kaster oss inn i den som representanter for det Gudsriket som er manifestert gjennom Jesu oppstandelse og en gang skal bryte gjennom og bli altomfattende. Dermed er vi langt på vei inne i noen av de andre bøkene jeg vil si noe om.  

Fortsetter i neste blogg

Det kristne håp
Da jeg var guttunge, var der et hus alle la merke til om de kjørte sørlandske hovedvei. Huset var lite og hvitt. Men på hele den ene veggen hadde eieren malt med store bokstaver: «Vil du til himmelen, må du gå den veien som fører dit.»

Jeg må vel innrømme at jeg har brukt fortellingen om dette huset som illustrasjon i en preken eller to. Men det er lenge siden jeg har vært opptatt av å komme til himmelen eller lokke andre til å ønske seg der. Paradigmeskiftet kan jeg ikke tidfeste, men ingen kunne ha (senere biskop) Erling Utnem som NT-lærer og bli sittende fast i det mer platonsk enn bibelsk pregede håpet om å komme til himmelen som toppen av alt.

Det bibelske håpet er knyttet til det vi bekjenner: «Legemets (kjødets) oppstandelse.» Og det er del av nyskapningen av hele kosmos, en ny himmel og en ny jord der himmelen kommer til jord og Herrens bønn (som begynnende går i oppfyllelse her og nå) skal oppfylles helt ut («som i himmelen, så og på jorden»). Garantien er Jesu oppstandelse! Han er førstegrøden.

Dette har nok vært en del av min forkynnelse helt siden studietiden. Men jeg føler at jeg ikke har nådd frem og slett ikke greidd å svare på det spørsmålet jeg tror jeg har sittet med hver gang jeg skulle forkynne på 1. påskedag: «Hvis det virkelig er sant at Jesus har stått opp fra de døde, forandrer det alle ting. Men hva betyr det for oss her og nå?» Ja, jeg har fått med meg 1 Kor 15,14+17-19! Men saken er større og langt mer omfattende, er den ikke?