Der er et uttrykk som har fulgt oss gjennom årene: ”Sammen med alle de hellige.” Vi ble minnet om det på stabsmøtet onsdag. Det er på samme tid en bekjennelse om at vi ikke har patent på hele sannheten og at vi trenger de andre hellige for å forstå mer av dimensjonene i Kristi kjærlighet. Og det er en forventningsfull bekjennelse om at vi tror Gud har noe mer på lager for oss i møtet med andre troende. Paulus’ bønn danner en slags klangbunn når vi møter hellige fra andre sammenhenger enn vår egen lille sirkel: ”Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.” Efeserne 3,18-19a.

Luthersk fornyelsesliv
Paulusordet har mange fasetter. Denne helgen er der to av dem som springer en i øynene. Gjestene våre representerer en tradisjon vi har hatt tett på ingen kontakt med: den norsk amerikanske lutherdommen. Både Saltes fra Canada og Andersons fra USA representerer denne bakgrunnen, men like mye det friske fornyelseslivet som har fått inngang i deler av amerikansk kirkeliv. Det er nok å se på talerlistene fra Lutheran Renewal for å se at de er åpne for mange av de samme fornyelsesstrømmene som vi. Paul er etter manges mening en dristig pioner, ikke minst som drivkraften bak Association of Renewal Churches, et nettverk av menigheter som søker hele Åndens fylde og kraft. En del av ledere og eldste i Bergen har møtt ham før og gleder seg til å treffe ham igjen. Mange leste artikler av ham i Visjon i den tiden det kom ut.

Ny miks lokalt
Fasett nummer to som er verd å nevne, er at vi denne gangen samarbeider med menigheter vi ikke før har arrangert noe sammen med. Betyr ikke ordene fra Efeserbrevet at vi også kan ha en spesiell forventing av den grunn? Hva er det Gud vil berike oss med gjennom selve den saken at vi er sammen? Jo, jeg er spent og jeg gleder meg!