IMG_7334 I begynnelsen av april tiltrådte Einar Helgaas stillingen som menighetsarbeider i Kristkirken i Bergen. I dette intervjuet blir vi litt mer kjent med ham.

– Jeg må knipe meg i armen cirka to ganger, fordi mine hovedoppgaver her svarer til de områdene jeg brenner mest for i disse tider, forklarer Helgaas. Det handler ikke minst om aldersgruppen 9-12 år, som gjerne blir kalt for tweens. Dernest trekker han frem familieopplevelsen i Kristkirken, som får utslag i arbeid med Sommerfesten og småfellesskapene, og dessuten foreldreoppdraget – det å være med og samle og inspirere i forhold til hvordan vi oppdrar barna våre både hjemme og i menigheten. – Det er mer jeg skal jobbe med, men det gir meg i hvert fall energi og arbeidsglede bare å tenke på disse hovedoppdragene, sier han. – Hvorfor bør tweensalderen prioriteres høyt? – Så vidt jeg vet, har ikke Kristkirken hatt arbeid for tweens tidligere. En av grunnene til at jeg fikk øynene opp for denne aldersgruppen, er rett og slett statistikk. Ifølge George Barna (amerikansk kirkeforsker) sine undersøkelser, tar 43 prosent imot Jesus før de er 13 år, mens 64 prosent tar imot før de er 18år. Skal en tenke «kynisk», kan en altså si at det er dobbelt så viktig å prioritere barn og tweens, som ungdommer! No skal en selvfølgelig ikkje nedgradere fokuset på den sårbare ungdomstida, men heller tenke økt fokus på den helt avgjørende alderen i slutten av barneårene, der altså ikke langt fra halvparten av avgjørelsene blir tatt i forhold til tro! Mens en 5-6-åring i større grad følger i foreldrene sine fotefar, vil 10-åringen med sin vesentlig sterkere autonomi, ta ut retning med flere kilder til avgjørelsen: som miljøet i kirkem, ledere og så videre, forklarer Helgaas.

Nådeopplevelse Helgaas gleder også til å jobbe i en stab med høyere gjennomsnittsalder enn han har vært vant med i Laget, for å kunne trekke mer på andres visdom. – Jeg begynte i Laget som «soloarbeider», men har med årene blitt en teamarbeider, og ser frem til å gi og få i en flott stab. – Du har jobbet lenge i Laget, hva har vært hovedoppgavene dine der? – I begynnelsen var jeg en «feltarbeider» som dro på lagsbesøk og stod bak våre lokale arrangementer. Etter at Steinar Lofnes begynte hos meg i 2003, endret rollen min seg til å bli mer en «daglig leder» som stod for arrangementer både nasjonalt og regionalt, lederrekruttering, mentoring, personaloppfølging, administrasjon og litt til. – Hva var det som gjorde at du ville bytte jobb? – Jeg har over noen år tenkt: «hm, er det tid for å bytte beite snart?» – men har alltid landet på at jeg ville vente på at Gud fikset den biffen, i stedet for å begynne å bla i stillingsannonser. Så for meg er det en «nådeopplevelse» at Gud la til rette for en ny stilling som altså ikke bare var designet for min utrustning, men også for akkurat det jeg hadde mest pasjon for om dagen. Jeg har hatt lyst å jobbe i menighet, men uten at det har vært en spesielt tydelig visjon. Det gjør heldigvis ingenting når Gud går foran, sier Helgaas. – Hvilken bakgrunn har du, utdannings- og yrkesmessig? – Jeg har kristendom hovedfag fra Bibelskolen i Staffeldtsgate, MF og NLA, pedagogikk grunnfag fra Universitet i Oslo, musikk grunnfag fra Bibelskolen i Staffeldtsgate, og interkulturell forståelse fra NLA. Jeg begynte å jobbe i Laget 50 prosent mens jeg tok hovedfag, og faktisk delte stillingen med kona mi Audhild, men annen større jobb enn Laget har jeg ikke hatt.

Ellas kreftsykdom – Dere har jo vært gjennom en ganske spesiell periode i familien med Ellas kreftsykdom. Hvordan står det til med dere nå? – Akkurat nå lever vi godt på sterke minner fra LIVSfesten! Og mange fra menigheten var med på å gjøre det til en stor opplevelse. Ella skein og koste seg, og det var så kjekt å se! Etter at hun var ferdig med medisinering i slutten av mars, har vi sett at kroppen hennes trenger å bygge seg opp igjen til å «stå på egne» bein. Hun tåler ennå et stykke under normalen, for eksempel i forhold til barnehage. Men hennes stabile livsmot og hverdagsglede fortsetter å knuse hjertene våre, og gjør at vi ser fram til alle stunder vi får nyte sammen med henne! Tiden med kreft har nok økt takknemligheten vår over «de små gleder». Det er ingen selvfølge å få dele dagene sammen, sier firebarnsfaren. – Generelt kan vi si at de andre ungene våre over lang tid har opplevd normale rammer, eller faktisk økt foreldrenærvær i forhold til normalen. Så for dem er det lenge siden det har vært tyngre tak på dette. Men nå ser vi naturlig nok frem til å finne normale rytmer på livet, særlig Audhild og meg! For min del har jeg vært gjennom den trolig mest krevende tiden av mitt liv som familiefar og arbeider. Det å ha «tre jobber»: 20 prosent i Kristkirken, 30 prosent i Laget og 50 prosent med Ella har vært en energikrevende balansekunst for en kar som trives bedre med et enklere oppsett. Men det er i gang nå, og skal gå seg fint til. Men jeg trenger nok litt tid på det før kropp og sinn har funnet tilbake til den gode roen og rytmen på hverdagslivet med familie og jobb, sier Helgaas.

Livsnyter og ordensmann – Hva vil du ellers fortelle om deg selv, dine drømmer og mål? – Jeg er nok en forunderlig blanding av livsnyter og ordensmann. Og som en typisk mann som kan dukke djupt ned i «en skuff om gangen», kan det være like viktig å oppleve telemarkkjøring i puddersnø, eller fjelltur i høstfarger, som et harmonisk måltid med familien – det skjer ikke alltid, for å si det sånn! – eller det å få jobbe med visjoner som jeg brenner for. Ellers betyr musikken mer for meg enn noen gang før. Det har blitt et sentralt element i min eksistens, mens det før var en noe mer «utvendig» sak. Derfor er det en stor glede for meg de gangene jeg får lede lovsang, eller som for tiden – får jobbe med å omgjøre idéer til et levende CD-prosjekt. I sum er det veldig viktig for meg å få leve og virke i det som tenner gnist i meg. Og det får jeg altså mine doser av, både i familien, på fritida med musikk og friluftsliv, og i jobbsammenheng. Nå betyr ikke det at jeg bare opplever opptursdager, det har sikkert mange forstått allerede. Men jeg er velsignet med et relativt stabilt humør som gjør at jeg gleder meg til å gå på jobben hver dag, og i alle fall stort sett har overskudd til å bidra med det Gud gir meg underveis.

Bærer menigheten sammen – Har du noen spesielle drømmer for menigheten? – Når jeg tenker på Kristkirken generelt, er det helt klart familiebegrepet som står tydeligst frem. Jeg lengter etter å se at vi er knytta til hverandre på en sånn måte at vi kan si at vi «lever menighet» sammen, selv om vi riktignok ikke kan dele de fleste hverdagene. Jeg tror vi har et potensial her, og det fine er at hvert enkelt lem på kroppen trengs for å få det til. Så har det de siste dagene dukka opp en annen setning: at vi «bærer menigheten sammen». I en stor menighet kan vi kanskje lettere miste følelsen av at «dette er min menighet, som jeg bærer sammen med resten»? Det er i alle fall et spørsmål som både jeg og andre sikkert tenker på av og til. Det er vesentlig kjekkere å være en familie, og stå i tjeneste, når du kan se til siden å oppdage dine medsøskens oppmuntrende smil i gode og vonde dager, tenker jeg. Vi er ikke her i denne forsamlingen for å prestere for hverandre, men det er i alle fall meningen at vi skal leve sammen, i hvilen og roen, og i arbeidet ettersom vi finner takten på de tingene! Jeg gleder meg til å finne mer ut om hva det betyr i praksis. For å sitere Lenny Kravitz til slutt: «Let Love Rule!»

Det store og det nære

Havard Kristkirkens forstander Håvard Berger omtaler ansettelsen av Einar Helgaas som et kupp. – Jeg gleder meg veldig til å få jobbe tett sammen med Einar. Han er drivende, engasjert, åpen, fokusert, kreativ, sosial, målrettet, reflektert og ressursrik. Han Evner å både jobbe konsentrert alene og myldrende i team. Han er visjonær, idérik og har gjennomføringskraft. Han evner å se det store og det nære på samme tid, sier Berger.

Han omtaler Helgaas som flink med enkeltpersoner og med grupper, som dedikert, relasjonell og som en familiemann.