lengsel_01.jpg

Jeg kunne ikke la være å peke på at det verset hører hjemme i en sammenheng som advarer mot å tro på samtidens lykkeprofeter og spåmenn eller på egne drømmer om raske inngrep fra Gud. Visst vil Herren gi sitt folk "framtid og håp". Men de må belage seg på at der vil først gå sytti år. Da "vil jeg se til dere og oppfylle for dere mitt gode ord".

 

Tilbake til samtalen. En av deltakerne kalte Jeremia 29,11 for snop. Og spørsmålet han reiste, gjelder hvordan vi skal lese Det gamle testamentet. "Er det OK at vi hopper fra sted til sted og plukker med oss snopet?"

 

Forstår dere hva han mente med det? Selvfølgelig gjør dere det! Lån Bibelen til en vanlig bibelleser og blad i den. Se etter versene han eller hun har streket under, og du har sannsynligvis på ganske kort tid en stor pose med åndelig snop. Og det er ikke noe galt i det. Men hvis det er alt vi sitter igjen med av Det gamle testamente, har vi mistet en skatt. Paulus skrev til ung medarbeider at "helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning" (2 Tim 3,15-17).

 

"De hellige skrifter" apostelen skriver om, "hele Skriften" som han sier er Gud-inspirert og nyttig til alt vi trenger for å leve rett og godt, er Det gamle testamente (Det nye var ikke blitt til da Paulus skrev dette). Peter hevder, også om Det gamle testamente, at "de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd" (2 Pet 1,21).

 

"Dagens snop"

Så la oss vende tilbake til "dagens snop" og prøve å sette det inn i sin sammenheng. Det er hentet fra et brev som ble skrevet nesten 600 år før Kristus. "Dette er ordene i brevet som profeten Jeremia sendte fra Jerusalem til dem som var igjen av de eldste blant de bortførte, og til prestene og profetene og hele det folket som Nebukadnesar hadde bortført fra Jerusalem til Babel" (Jer 29,1).

 

Her er første del av brevet (Jer 29,4-11):

 

Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, til alle dem som jeg har ført bort fra Jerusalem til Babel:

Bygg hus og bo i dem! Plant hager og spis deres frukt!

Ta dere hustruer og få sønner og døtre. Og ta hustruer til deres sønner og gift bort deres døtre, så de kan føde sønner og døtre. Bli tallrike der, og bli ikke færre!

Søk den byens velferd som jeg har bortført dere til, og be for den til Herren! For når det går den vel, så går det dere vel.

For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: La dere ikke narre av profetene og spåmennene som er hos dere! Lytt heller ikke til de drømmer som dere selv har! For løgn profeterer de for dere i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem, sier Herren.

For så sier Herren: Når sytti år er gått for Babel, vil jeg se til dere og oppfylle for dere mitt gode ord, at jeg vil føre dere tilbake til dette sted. For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp.

 

Mottakerne var et ulykkelig folk. De var bortført, adskilt fra byen, Jerusalem, Sion og helligdommen der den levende Gud hadde lovet å møte dem. De var ført fra det lovede land til Babel. Babel er i hele Bibelen, like fra de første kapitlene i Mosebøkene til slutten av Johannes Åpenbaring, selve symbolet på synd og opprør mot Gud. I Salmenes bok finner vi noe av de bortførtes nød beskrevet: "Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu. ... Hvordan skulle vi kunne synge Herrens sang på fremmed jord?" (Sal 137,1+4).

           

Det er dette folket som får høre budskapet om fremtid og håp. Herren har ikke glemt dem. Løftene står fast. "For så sier Herren: Når sytti år er gått for Babel, vil jeg se til dere og oppfylle for dere mitt gode ord, at jeg vil føre dere tilbake til dette sted (til Jerusalem)."

 

Er dette noe som kan ha et budskap for oss i år 2010? Kanskje det. Nei, jeg vet ikke så mye om hva sytti år skulle si oss. Men 70 ble 69 for jødene i Babel - og 68 og 67 og 66 - inntil oppfyllelsen kom. Det var ventetid. Er ikke vi, menigheten i 2010, også i en slags ventetid? Jeg talte nylig her om Peters ord i 1. Peter 1,3-6: "Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene - dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid. Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, når så skal være, har sorg i mange slags prøvelser." I 2. Peter 3,13 står det: "Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor."

           

             

Ja, vi venter på vårt Jerusalem, det Johannes fikk se på forhånd. "Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom" (Åp 21,2).

           

Noe kan vi med en gang fastslå er felles for jødene i Babel og menigheten i Bergen: Vi er fullstendig avhengige av den trofaste, gode Gud for å gå inn i Jerusalem.

 

Som jeg har bortført dere til

Noe av det viktige jødefolket fikk innprentet gjennom brevet fra profeten Jeremia, var at selv om det ytre sett er riktig det som står i overskriften, at de er "det folket som Nebukadnesar hadde bortført fra Jerusalem til Babel", så det ikke hele sannheten. Slik begynner brevet: "Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, til alle dem som jeg har ført bort fra Jerusalem til Babel." Og det gjentas: "Søk den byens velferd som jeg har bortført dere til."

             

Det er noe av en nøkkel for bli og være det Gud har tenkt for både folket og den enkelte. Det er sagt noen ganger at vi tror ikke på tilfeldigheter, men på gudfeldigheter. Tiden i Babel får en annen mening for den som fatter at det er Gud som førte ham eller henne der. Jeg har spøkt mange ganger - men det er en spøk med alvor - med at jeg hører til dem Gud har bortført til Bergen. Men i mitt tilfelle betrakter jeg det ikke som en dom, men som et privilegium.

 

Biskop Sigurd Lunde ga oss en sang som heter "Dine løfter er mange". I siste verset har han med en sjelden bønn: "Lær oss elske hverandre, og se hva det er Du har ment med at vi bor der vi bor!"

           

Eller om vi snur litt på det: Hvis Gud ikke ville hatt deg her - hvor skulle du da vært? Profeten Jona prøvde å stikke av - men han ble innhentet på dramatisk måte. Kanskje er det mer vanlig å være på rett plass, men hele tiden lengte etter noe annet.

             

I alle tilfeller: Jesus ber til Faderen for sine: "Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde" (Joh 17,15).

 

Søk ... byens vel

Jesus sier mer i sin bønn: "De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden." Men det er ikke alt. Jesus fortsetter: "Likesom du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden" (Joh 17,16+18).

             

Hvorfor? Hva er det Gud har ment med at vi bor der vi bor, for å holde oss til Lundes ord. Hva er det Gud har ment med at vi er bortført til Babel, unnskyld Bergen?

           

             

Kanskje kan vi best bruke et uttrykk fra vers 7 som overskrift. "Søk den byens velferd som jeg har bortført dere til." Med andre ord: "Søk Babels velferd!" Det må ha sjokkert brevets mottakere like inn til beinet. "Skal vi søke denne syndige og ugudelige byens beste? ... Babels fred ... Babels shalom ... Babels lykke?"

           

             

Ja, sier Herren. Og kunne han si det til sitt folk i Babel, kan han si det enn mer i Bergen!

 

Hvordan skal vi gjøre det? "Be for den til Herren!" står det i brevet fra Herren via Jeremia. Vi blir vel ikke så fort ferdig med den biten heller. Men dette vet også vår tids kristne en del om. Det har vi talt mye om, og det skal vi fortsette å tale om. Men i dag minner jeg dere bare om ett av de mange uttrykkene for dette i Det nye testamente. "Framfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse" (1 Tim 2,1-4).

 

Bygg hus ... plant hager

Men før Jeremia-brevet nevner bønnen for byen, har han en forbausende serie av formaninger eller kanskje befalinger. Her er de to første: "Bygg hus og bo i dem! Plant hager og spis deres frukt!" Hva annet betyr dette enn en befaling om å involvere seg i hele byens liv? Der var sikkert områder av byens liv hvor jøder ikke kunne komme til. Men der det var åpninger for dem, der var det Guds utrykkelige vilje at de skulle involvere seg.

 

I noen samfunn er der grenser for hva en kristen blir tillatt å utfolde seg i. Men de grensene er vide i vårt samfunn. Vi trenger troende, bevisste Gudsrikeborgere i politikk og samfunnsliv, i næringsliv og finans, i vitenskap og i undervisning på alle plan, i helsestell, i kunst og kultur, i media, i politi og rettsvesen. Vi trenger kloke og varme mennesker som representerer det vakre og gode og rettferdige og barmhjertige, som våger å stå for sannhet og integritet. Vi ha behov for mennesker som hater fusk og løgn og korrupsjon. Vi trenger troende som er villige til å søke innflytelse fordi de vet at Guds vilje og ordninger er til alles beste - de søker byens velferd.

 

La meg sitere meg selv i noe jeg skrev for en tid siden om den bevissthet vår tids kristne trenger: "Uansett hvor den enkelte er plassert i det daglige liv, er hun eller han en av de hellige, en bolig for Ånden, en kanal for Åndens åpenbaringer, en bærer av en eller flere nådegaver, kalt til å representere Guds rike i ord og gjerning med kraft fra det høye."

 

Bli tallrike der

Men der er mer vi kan gjøre for å søke byens velferd. "Ta dere hustruer og få sønner og døtre. Og ta hustruer til deres sønner og gift bort deres døtre, så de kan føde sønner og døtre. Bli tallrike der, og bli ikke færre!"

 

Det minner ganske sterkt om oppdraget vi har med oss fra skapelsens dag: "Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange" (1 Mos 1,28). Kanskje har befalingen til jødene i Babel en dobbel bunn for oss? Der er neppe tvil om at en av de måter kristenfolket vil skille seg ut på i vår barnefiendtlige tid er ved flere barn pr. familie enn gjennomsnittet. Men for oss har befalingen om å bli tallrike selvsagt også en dimensjon av befalingen på fjellet. "Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" (Matt 28,18-20).

 

Så går det dere vel

"For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp." Jeg er sikker på at dette veldige løfte fulgte jødene hver dag av de sytti årene. Kanskje glemte de det noen ganger? Men så måtte de ha det frem igjen og prise løftenes Gud.

 

paulsen_reidarMen de hadde et løfte til. Et "her og nå"-løfte. Vi venter på Jesu gjenkomst og en ny himmel og en ny jord. Men vi har også et løfte til - det samme som jødene i Babel hadde. "Søk den byens velferd som jeg har bortført dere til, og be for den til Herren! For når det går den vel, så går det dere vel."

  

Og her er en liten, nei stor, drøm. Hva om alt Guds folk i Bergen ble enige om teste dette løftet? Altså at vi sammen begynte å søke byens velferd på den måten Gud har vist oss i Jeremia 29.

 

Reidar Paulsen - 31.01.10 Kristkirken i Bergen