IMG_7392.jpg

– Det har vært inderlig godt å kjenne på dybden i å være menneske. Da lever vi. Med små ting som andre kan ta som en selvfølge, som at vi alle seks sitter og spiser middag sammen, sier Audhild Helgaas.

Familien har hatt en svært uvanlig høst etter at yngstejenten Ella (2) fikk konstatert kreft tidlig i høst. Nå er svulsten tatt ut, og utsiktene er gode. Men Ella skal gjennom nye, tøffe runder med behandling utpå nyåret

– Vi gleder oss over hver dag. Når hun har det bra, så tøyser og tuller vi. Jeg ser ikke tilbake på denne høsten som fæl, jeg har fått kjenne på mye intens kjærlighet til Ella. Vi fryder oss over henne.

Dette har fått frem mer nerve i de andre ungene også, og ført til at vi har måttet bruke kvalitetstid med dem også og møte reaksjonene deres, forteller Audhild. Einar trekker også frem de mange gode stundene de har fått med de tre andre barna. Krisetidene har knyttet dem sammen, og familiefølelsen har blitt styrket.

 

Rammet ikke livmoren

IMG_74438. august skulle være siste feriedag for familien Helgaas. Men da Ella kjente seg uvel og ikke ville spise, tok foreldrene henne med til lege. De trodde det kunne være blindtarmen. Raskt viste det seg at situasjonen var mer alvorlig enn som så, og alt neste kveld ble svulsten oppdaget. Hun ble kjørt med ambulansefly til Bergen, og uken etter ble det konstatert at svulsten, som på sitt største var 15 centimeter i Ellas 86 centimeter lange kropp, var ondartet.

Alt en uke senere var hun i gang med cellegift. I slutten av november ble svulsten tatt ut. Til de flestes overraskelse viste det seg at svulsten hang fast i bindevev, og ikke et organ som har muskler. På forhånd var det blant annet fare for at legene måtte gjøre inngrep som ville gå ut over livmoren, men det viste seg å ikke være nødvendig. – Det vi ønsket mest, det skjedde, konstaterer Audhild.

 

Sterkt Gudsnærvær

Samtidig som tankene iblant har gått til en mulig nært forestående begravelse, har verken Audhild eller Einar regnet dette som det mest sannsynlige utfallet. Legene anslo det som 50 prosent sannsynlig at behandlingen ville ta kreften bort.

– Og når du har 3.000-5.000 forbedere rundt deg, regner du ikke med å dette ned på feil side, kommenterer Einar.

Han mener erfaringene deres også har blitt en test på teologien. Bibelens ord om at Gud har lovet å være nær, har blitt så mye mer enn teori for familien Helgaas.

På forsommeren gikk Audhild og Einar til et profetisk team etter en gudstjeneste i Kristkirken. En av dem som bad for ekteparet fikk blant annet et bilde hvor Audhild og Einar stod på en klippe med et tåkeland foran seg. Der ble Guds hender veien de gikk på, og det var blomster langs veien. Audhild opplever at de på en måte ble forberedt på det som skulle komme, og forteller at det er lenge siden hun har kjent et så sterkt Gudsnærvær som den første tiden etter at Ella ble syk. Den første uken på sykehuset, etter at de hadde fått vite om diagnosen, var Paulus' ord i Filipperne 4:4-7 toneangivende: «Gled dere alltid i Herren! (...) Vær ikke bekymret for noe! (...) Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Jesus Kristus.»

 

Ikke bli overrasket

IMG_7420Audhild forteller at mens hun i sommer hadde vanskelig for å gi seg hen til lovsangen, har hun i høst kjent en ny lyst til å lovsynge. Også i denne forbindelse fikk hun et bilde av en venninne, et bilde av en sliten kvinne som sprudlet over av lovsang – ledsaget av uttrykket fra Salme 23 om at Herren er hyrden også når vi vandrer i dødsskyggens dal.

– Jeg lovet meg selv å ikke bli overrasket over Guds godhet. Hvis vi blir forferdelig overrasket hver gang Gud viser sin godhet, hva forteller det om den som tror? Vi skulle ikke bli så overrasket, men heller takknemlig og glad, sier Einar.

Selv opplever han også å ha fått inspirasjon til mange nye sanger, gjerne flere om dagen. Særlig en av dem, «Stol på meg» (se teksten nederst på siden), ble skrevet rett inn i situasjonen med Ella. Den har Einar fremført i fem-seks menigheter i høst.

– Det går an å leve vendt mot Gud i alle situasjoner, men det går også an å bli grepet av frykt og tillate sorg og alt mulig å ta tak i deg, sier Einar. Han har blant annet selv ledet lovsang på flere gudstjenester midt i sykdomsprosessen. – Jeg hadde veldig lyst til å dele at Gud er med mens det pågår, i stedet for å komme etterpå og si at Gud var med, forklarer han.

 

Ikke redd for følelser

– Dette handler ikke bare om at vi skal finne styrke, dette handler også om andre, vi vil at både kristne og ikke-kristne som leser på Facebook skal få høre vitnesbyrd om at Gud er med mennesker i krise, sier Einar.

Samtidig legger han ikke skjul på at det var krevende å være på scenen i den situasjonen de har vært i.

– Jeg har ikke følt meg så sterk at tanken på å begynne å grine er helt fremmed. Jeg var ikke på utrygg grunn, men heller ikke stålmannen. Men jeg hadde lyst til å utsette meg for det og stole på

Gud. Jeg tenkte at han ville gi styrke til det.

– Vi har ikke vært redde for å vise følelser og fortelle hvordan vi har det, skyter Audhild inn.

 

Cellegift

Men selv om utsiktene nå er gode, er Ella slett ikke ferdig med den medisinske behandlingen. Innen kort tid går hun i gang med fem store kurer med cellegift, en hver tredje uke fremover. Frem til slutten av mars blir det parallelt strålebehandling i narkose. Når hun er gjennom, planlegger familien en stor livsfest.

– Og så takker vi Jesus for Facebook. Da vi var isolert på sykehuset, kunne vi likevel møte venner på Facebook. Der fikk vi en ufattelig respons og skikkelig vind i ryggen, sier Einar.

---

SISTE fra Facebook (torsdag 22. desember): I dag har vi trolig fått oss den beste førjulsgaven vi kunne tenke oss! Ella slipper trolig stråling! Vi har snakket med en av spesialistene innenfor Ella sin type svulst i dag. Han mente det var uhensiktsmessig å stråle, da de ikke kunne se noen rester av kreftceller i magen lenger! I tilfelle er de mikroskopiske og cellegift-behandli...ngen vi fortsetter med vil ta knekken på dem. Stråling har uheldige, langsiktige bivirkninger i fht fertilitet, blæreproblemer osv. Den endelige avgjørelsen vil bli tatt en gang etter jul, men hun hun skal i alle fall ikke stråle før etter nyttår. Ella er i storform. Vi kom hjem på tirsdag og får være hjemme frem til neste tirsdag, da neste cellegiftkur er satt opp. Ha en fredfull jul!

--- 

 

Stol på meg

 

(Einar Helgaas - Aug - Sept 2011)

P1000285-1

 

For hver et steg eg tar              

inn i tåkelandet                          

Følger du meg tett                          

fram mot kildevannet

  

Eg e opptatt av kontroll                               

og vil vite at alt går bra                    

Eg har matpakke, og sekk                 

som eg fyller før eg kan dra

 

   Men du sier: Stol på meg    

 

Mitt kjære barn, gi slipp

på det krampetaket                                    

rundt ditt eget liv

så skal du få smake    

min godhet langs en ukjent vei

 

   Bare stol på meg (2x)    

 

Og underveis, skal du

finne skjulte skatter

Hvis du lar meg gå først                   

gjennom gråt og latter                              

 

Eg vil forutsi mitt liv                    

så eg ser veien helt konkret                          

Uten at eg ser det helt              

vil eg aller helst bli profet

 

   Men du sier: Stol på meg (2x)  

 

Risiko følger der livet strømmer    

Og ingen kan leve ut alle drømmer                          

Inn i det ukjente tross all min frykt                    

Med nåden i bunnen, kan eg ferdes trygt        

 

Min trygghet har, eg søkt

i mine egne vaner                  

Men det e tid for meg

å følge dine planer

 

Tenk å våkne opp hver dag              

og la mørket bli morgengry

Sette føtter ydmykt ned                   

i en nåde så sterk og ny          

 

   Mens du hvisker: Stol på meg (4x)

---