Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det?
Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken
. Jesaja 43,19

”Stadige forandringer er kommet for å bli,” kunne noen ganger være motto for enhver levende menighet. Der er noe som er konstant: Det åpenbarte Guds ord slik vi har fått det i Bibelen. Vi har et sterkt ønske om å være tro mot det ordet også når det er angrepet og upopulært. På samme tid lærer nettopp det samme ordet oss at Gud er en Gud som stadig gjør noe nytt, og at livet vårt både som enkeltmennesker og menighet er en vandring i ”gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem”. Levende liv betyr vandring, og vandring betyr forandring.

2005 har da også vært en del av denne troens vandring med Herren. Perspektivet er for kort til at vi kan helt se hva året vil bety, men vi kan antyde en del av de veiskiltene som er reist. Gjennom både gjestetalere og våre egne forkynnere er der to viktige signaler som har gått igjen og blitt sterkere i løpet av året. Det ene er en forlengelse av det Ed Silvoso alt for lenge siden talte om som kallet til markedsplassen. Gjentatte ganger i løpet av året har vi hørt at det store flertallet av menighetens medlemmer har sin primære kristne tjeneste der de er plassert i nabolag, på arbeidsplass, på skole eller studiested eller en av de andre sammenhengene der de oppholder seg og ferdes i det daglige liv. Det er der de skal representere Guds rike – utrustet med et nytt sett av verdier og rustet av Ånden med kraft fra det høye og hele spekteret av åndelige gaver.

Hånd i hånd med dette går også et annet signal. Marc Dupont og Mark Stibbe var med å heise det i mai gjennom møtene om ekstraordinær kraft for ordinære mennesker. En annen side av samme sak ble forsterket gjennom dr. Charles Krafts seminar om befrielse. En tredje impuls fikk vi fra Bethel Church i Redding i California, først gjennom bøkene og CDene av Bill Johnson, så gjennom det besøket over tretti norske, de fleste fra Kristkirken i Bergen, gjorde til Bethel i høst. Charles Krafts besøk førte til dannelse av flere team som arbeider med å sette mennesker fri. Både den tjenesten og forventningen om en økning av helbredelser, også ute blant folk, førte til store avisoppslag og mye positiv omtale. Vi ser stadig at mennesker settes fri, og vi får stadig flere vitnesbyrd om helbredelser og forventer at det skal tilta i 2006.

Kristkirken har hele tiden definert seg selv som en del av Guds ene menighet i byen. Lederne har vært og er fremdeles engasjert i fellesarbeid. Tidlig i 2005 ble ”Sammen i lovsang og bønn for byen” tatt opp igjen og fortsetter nå med fellessamlinger hver annen måned. Men noe av det som har gledet mest på denne fronten er samarbeidet som har grodd frem mellom ungdomslederne i byen. 9. september samlet de 1 500 unge i Grieghallen til Jesusfest og til mobilisering for å nå skolene i Bergen. Det har også resultert i en rekke nye fremstøt og nye avdelinger av Laget og Ny Generasjon på byens skoler.

Vi er glad for å se våre egne ungdomsledere og de av våre som er ansatt i Laget, være så involvert i felles innsats for å nå byens ungdom.