En kort stemningsrapport: For meg var torsdagens Frekvens-samling årets beste så langt. Helt fra lovsangen startet merket jeg at her var det ting på gang, og sjelden har jeg kjent på en slik bønnetrang som jeg kjente da. Jeg regner meg selv som en forholdsvis nøktern person, men denne kvelden hadde jeg problemer med å holde meg i ro. "Gud, åpne våre hjertes øyne så vi kan se deg", bad vi. "La ditt nærvær komme ned". Og etter hvert: "Å kjenne deg, Jesus. Å kjenne deg. Da har jeg mer enn alt". Kjempeflott innsats av Vegard og hans team, men enda mer en stor takk til vår Gud som stadig oppsøker sine barn.

Etter lovsangen talte Ann Christin utmerket om hvordan vi kan få mer lyst til å be, om hvordan bønn først og fremst er fellesskap med Gud og om hvordan vi kan søke Gud for tørst dersom vi ikke allerede kjenner på den. Hun understreket at initiativet alltid kommmer fra Gud, samtidig som det er opp til oss å gi gjensvar på Guds initiativ.

Vi har snakket en del om dette at så mye av det vi skulle ønske skjedde rundt oss, ikke skjer fordi vi ikke vil det nok. Derfra kan man lett havne i tvangstanker og dårlig samvittighet, men la oss heller med tro til Gud gripe utfordringen og gripe tak i lengselen som finnes i oss etter å se hans rike komme enda mye sterkere enn før.

Der jeg stod på første benk sa jeg til meg selv om og om igjen at det vi har sett til nå bare er begynnelsen. Vi har all grunn til å takke Gud for det han har gjort, også konkret i våre liv. Og når vi tenker etter, er ikke det lite. Samtidig tror vi at Gud er fremtidens Gud og at han allerede har lagt gode planer for oss.

Derfor: "Om noen tørster, han komme til meg og drikke! Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann." (Joh 7:37-38)