fra_evangeliserinmgsmote.jpg

Men triumfen bærer med seg en bismak. Tittelen på kronikken i DM 21. mai (og Nytt og Nyttig nr. 9-2010), "Én mil vid og én tomme bred", er den afrikanske kirkelederen John Kafwankas beskrivelse av en situasjon der de kristne er tallrike og påvirkningen på samfunnet rundt dem nesten null. Jeg siterte Landa Cope som etter en omfattende reise i en rekke av de "kristne" nasjonene skrev: "I hver av nasjonene er historien den samme: fattigdom, sykdom, vold, korrupsjon, urettferdighet og kaos møtte meg i hver sving. ...Er dette hvordan en nasjon ser ut etter at den er 'nådd'?" Hun torpederer myten om at blir det mange nok kristne et sted, vil samfunnet påvirkes til det bedre.

 

Copes spørsmål kan stilles flere steder enn i Afrika. Det deprimerende bilde jeg tegnet i forrige kronikk, er heldigvis ikke gyldig alle steder. Vitnesbyrdene om samfunnspåvirkning og forvandling finnes både i vekkelses- og misjonshistorien (se Loren Cunninghams "Verdens beste bok") - og heldigvis flere og flere steder i vår egen tid.

 

Kirkevekst og åndelig vekst

Men la oss holde oss i Afrika en stund til. Kafwankas beskrivelse deles av flere. En av dem har skrevet en stor artikkel om situasjonen (Lausanne-bevegelsens World Pulse, mai 2010). U. Obed er seniorpastor i en menighet i Ibadan i Nigeria og koordinator for viktige internasjonale nettverk som er opptatt av disippelskap. I lengre tid har han formant kristenledere til å ikke vike tilbake for den kritiske utfordringen "én mil vid og én tomme dyp" representerer.

 

Obed observerer at "der er et voksende gap mellom kirkens tallmessige vekst og spredning og dens åndelige vekst". Årsaken finner han, kanskje overraskende, i "Afrikas trofaste og hengivne respons på slike populære kristne initiativ som Lausanne-bevegelsen, AD2000-bevegelsen og andres understrekning av og oppmuntring til oss". Det har ført til en begeistret iver etter å nå nye folkeslag med evangeliet og til å plante menigheter blant folkene. Og i forbausende grad har det lykkes.

 

"Vi vet at mennesker blir vunnet til menigheten," sier Obed. Veksttakten er høy. Det skjer mye når det gjelder menighetsplanting i nye folkegrupper. "Men det er og blir et faktum," fortsetter han, "at å vinne omvendte i de unådde folkegruppene og plante menigheter på hvert tettsted på denne kloden ikke nødvendigvis er det samme som å gjøre alle nasjoner til disipler."

 

Forsømte ledd

For pastor Obed er ikke løsningen å legge misjonsbefalingen til side, men å ta den på ramme alvor. Den gir oss tre spesifikke oppdrag, og Obed hevder med stor styrke at midt i evangeliseringsiveren har vi forsømt det tredje leddet, "lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere". Tiden er kommet for menighets- og misjonsledere til å innse at alle de tre handlingsleddene i Jesu befaling hører sammen og må ikke adskilles:

 

"Når vi adlyder befalingens 'gå' ved å engasjere oss i misjon og evangelisering, blir sjeler vunnet. Når disse omvendte blir døpt og ført inn i de troendes fellesskap, vokser kirken og sprer seg. Når kirken lærer de omvendte å holde og å bli i alle Kristi bud, blir disipler reist opp." Obed definerer lære som "den systematiske opplæringen av troende i selve Guds ord og Kristi lære for å fremme deres åndelige vekst med det mål at de skal bli hans ekte disipler i det deres livsstil mer og mer likeformes med hans livsstil". Han kaller dette transformerende disippelskap.

 

Obed gjentar at vi må ikke være fornøyd med at mennesker blir omvendt. De må gjøres til ekte Kristus-disipler. "Ekte disipler utgjør den mest pålitelige åndelige styrke og ressurs for menigheten nå og i fremtiden."

 

"Kristus-like" mennesker

La oss lytte til en annen stemme fra Afrika. For et par år siden, midt i den interne krisen Kenya da gikk gjennom, hadde apostel Symon Kariuki et profetisk budskap til landet og kirken der. "Kirken i Kenya og Afrika kan ikke fortsette å være en 'elv som er én mil bred og én tomme dyp'! Å samle store folkemengder, ha TV-program og økonomisk overflod vil ikke være de avgjørende tegn på vekst, velsignelse og anerkjennelse fra Gud. Åndelig evne til å reprodusere 'Kristus-like' mennesker på markedsplassen vil bli målestokken for himmelsk anerkjennelse. Vi må bevege oss fra grunt vann og ut på dypet. Vi trenger en dypt holistisk og omfattende forståelse av vår nye natur i Kristus og vårt kall som kirke," heter det i et avsnitt av budskapet.

 

Kariuki sier at forkynnelsen må gå dypere og ikke stoppe ved det forsamlingen gjerne vil høre. "Vi må forkynne hele Guds råd," sier han. "Målet for forkynnelsen skulle ikke være å holde en god preken, men å preke transformerende sannhet til folket." Han vil ha prekener som mennesker kan omsette i eget liv til god forretningsetikk, samvittighetsfull lovgivning i parlamentet og forvandlede liv.

 

Et globalt problem?

Pastor U. Obed kjenner altså "én mil vid og én tomme dyp"-problematikken fra sin egen verdensdel og ser det som en avgjørende åndelig utfordring. Men han føyer til at det er muligens et globalt problem som mange vestlige kristenledere hittil ikke har erkjent.

 

Er det et problem i Vesten, har det neppe den samme årsak som Obed ser i sin afrikanske situasjon. Der er det altså etter hans mening et vekstproblem - og det er vi ikke nettopp plaget med i vår del av verden! Men kan det likevel være at Obeds diagnose er riktig, selv om sykdomsårsakene ikke er de samme her som i Afrika?

 

Jeg tror Obed har rett i at problemet er globalt. Men det er ikke like akutt overalt. Der er steder hvor menigheten fungerer som "salt" og "lys" og påvirker sine omgivelser positivt. Men det gjelder slett ikke alle steder i vår vestlige verden. Årsakene er sikkert flere. Botemidlene likeså. Det er trolig at Obeds og Kariukis botemidler er viktige uansett hvor vi er. Jeg tror imidlertid at ett av momentene som er med å gjøre den kristne menighet til salt som har mistet sin kraft, og til lys satt under en skjeppe, har med mye moderne evangelisering å gjøre. Men det må bli emne for en annen artikkel.

 

Kronikk publisert i DagenMagazinet 11. juni 2010

Gjengitt med tillatelse

paulsen_reidar 

Reidar Paulsen

Les mer på www.basileia.no