I en artikkel i det nye nummeret av Ministry Today skriver Che Anh, pastor i Harest Rock Church i Pasadena og leder for det store nettverket Harvest International Ministry (2000 menigheter i 30 nasjoner), om utviklingen de siste årene med en ny bevissthet om de såkalte tjenestegavene (apostler, profeter, evangelister og hyrder og lærere). Så spør han hva som nå står for døren. Og der svarer han sammen med Bill Hamon at ”nå er tiden inne for enhver troende å tre inn i sin sanne identitet og tillit som arvinger og Guds sønner og døtre”.

Jeg skal ikke diskutere alle Anhs utsagn. Men er det ikke dette vi har ventet på? De såkalte tjenestegavene er jo ikke et mål i seg selv. De er til for å utruste og mobilisere alle de hellige til tjeneste til Kristi legemes oppbyggelse. Så la meg sitere en del fra siste avsnitt i artikkelen:

”Dette betyr at det er tid for tjeneste på arbeidsplassen. Det er tid for at det mirakuløse skal bli normalt. Det er tid for å ta profeti og andre åndelige gaver utenfor kirkens fire vegger, og at demonstrasjoner av det overnaturlige skal kjennetegne de kristne og fange de vantro. Det er tid til å forvandle samfunnet ved å adlyde oppdraget om å gjøre hele nasjoner til disipler.”

”Overalt der jeg reiser ser jeg ’nobodies’ (spesielt unge) reise seg og gjøre Guds gjerning med den samme kraft og de samme resultater som Jesus. De har ingen omsorg for seg selv eller sitt omdømme. De er radikale i sine bønner, sin lidenskap og sin jagen.”

”Jeg tror det er en slik vekkelse som ligger på Faderens hjerte,” sier Anh. Er det ikke dette vi begynner å smake også her hos oss? Og vi ber som vi lærte i Toronto-tiden: "Mer!"