Bilde_01.jpg

– Denne helgen skal vi lytte til en bredde av seminarer om evangelisering, messianske jøder og menighetstenkning. I slutten av en slik samling skal jeg trekke det sammen ved å peke på temaet «tilbake til det grunnleggende».

 

Lukas sin beskrivelse av vekkelsesmøtet på pinsedag i Apostlenes gjerninger andre kapittel har tjent som en av inngangsportene til den erfarne pastorens tanker om det sentrale i kristendommen.

– Hvis kristne aviser i dag skulle skrevet om det ville kanskje overskriften gått på at 3000 ble frelst, eller ble kristne. Det er selvsagt ikke noe galt i dette, men det er interessant å se at Lukas rapporterer fra Jerusalem så snakker han om at 3000 ble lagt til. Så har bibeloversettelse helt riktig føyd til at de ble lagt til menigheten. Senere sier Lukas at Herren la mennesker til menigheten. For meg viser dette noe av Lukas sitt bilde av hva menigheten er, nemlig Herrens kropp. Og det forteller noe om de bibelske bildene av menigheten som et tre, en bygning av steiner og en kropp med mange lemmer. Løsrevet fra treet har en grein ingen mening, i likhet med lemmene som må være på kroppen for å finne sin funksjon.

Han drar først på det når han blir bedt om å beskrive seg selv som forkynner. Vil ikke bli satt i bås, det kan så fort komme feil ut. Men i løpet av samtalen blir likevel et trekk tydelig. Han er tekstnær. Hele hans forkynnerkarriere har bibelteksten fått danne utgangspunktet, slått an tonen.

– Jeg reiste i studietiden med en kamerat. Vi skulle forkynne om misjon. En dag utbrøt han at han hadde talen klar, nå måtte han bare finne en bibeltekst som passet. Ikke et vondt ord om kameraten min, men for meg er det et eksempel på hvordan det ikke skal være.

Fellesskapet som beskrives i Apostlenes Gjerninger blir gjerne karakterisert med fire ord, Ordet - eller Bibel for ordens skyld - bønn, brorskap og brødsbrytelse. Reidar vil synliggjøre at hver av de fire viser til det samme, nemlig at apostlenes lære hadde Jesus Kristus som menighetens sentrum.

– Det er jo opplagt, men likevel så viktig. Paulus summerer opp sitt buskap ved å si at han først og fremst hadde gitt videre det som han hadde fått overlevert; at Kristus døde for våre synder etter skriftene, at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene, og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv. I Kolosserbrevet sier han at det er Ham vi forkynner, summerer pastoren opp.

Inspirasjon er viktig i et liv som Reidars. Som allerede avslørt har han vært i forkynnerbransjen en hel mannsalder. Inntil nylig var han fast ansatt som pastor i Kristkirken, der han fortsatt taler av og til. Før den menigheten ble opprettet i 1994 var han forstander i Bergen Frikirke fra 1970. Selv om han ikke er redd for å bruke et manuskript igjen, har det forutsatt en del inspirasjon.

– Overraskende ofte er det bøker som blir min inspirasjon. Under et av mine besøk i Argentina var jeg på forfatterstipend for å skrive om vekkelseslivet i landet. Jeg møtte mange svært interessante mennesker, og fikk sett mye. Men etter konferansen ble jeg sittende på flyplassen i Buenos Aires for å vente på et fly. Da leste jeg boken «For at ingen skal gå fortapt» av Ed Silvoso. Først da fikk jeg virkelig ryddet i tankene mine, og det ble kanskje noe av det viktigste jeg tok med meg.

Han vil ikke sette nedsettende om en samtid der litteratur ikke akkurat har en høy stjerne.

– Noen får impulser ved å høre, andre ved å lese. Jeg har alltid fått impulser fra bøker. Det leses jo selvsagt mindre nå, og det er ofte de kortere tingene som vinner fram. Men jeg tror vi må anerkjenne at vi er forskjellige. Andre kan ha andre kanaler som er viktige for dem.

Sammen med et pastoralnettverk i Bergen er det Doulos-nettverket som tar mye av Reidars tid og energi etter at han gav seg som pastor for en av Bergens store frikirker. Doulos er en sammenslutning av menigheter og ledere fra menigheter fra andre sammenhenger.

– Vi holdes sammen av det noen vil kalle konservativ teologi. Vi ser på hele Bibelen som Guds Ord til oss, og er åpen for all åndens gjerning forklarer Reidar.

Stadig flere slutter seg til, til helgen reiser mer enn 70 mennesker sammen med ham opp til Bardøla hotell på Geilo.

– Vi skal bo sammen, spise sammen og sammen utfordre vår tro og vår tanke, forteller han. I den grad den sindige mannen kan høres engasjert ut, så er dette noe som slår hørbart ut.

Søndag er det gudstjeneste, og Reidar er der han liker å være. Bibelteksten er klar, og temaet ligger og maler i bakhodet. Manuskriptet er i ferd med å nå endelig form. Men først når talen holdes vet han akkurat hvordan ordene vil komme ut.

--

Intervjuet ble først publisert i Dagen fredag 26 oktober 2012 og er gjengitt her med tillatelse.