Det meste av det som sies kunne være den triste, men kanskje forståelige konklusjonen på erfaringen i en åndsfattig tid. Men den samme informanten advarer vel nettopp mot å bygge på erfaringer og opplevelser. Han er opptatt av Skriften! Ja, han presenteres som ”førsteamanuensis og dr. theol. … ved Fjellhaug skoler”. Og da blir uttalelsene uforståelige! Hvis avisen har gjengitt ham noenlunde riktig, er det ubegripelig for meg at en bibellærer -

1) ikke har forstått forskjellen på den gamle og den nye pakts profeter og profetier,

2) at han ikke ser at omtalen av falske profeter bare er meningsfull hvis det finnes ekte profeter,

3) at profeten Joel forkynner at det profetiske skal være den nye pakts signatur, slik apostelen Peter bekrefter det på pinsedag i Jerusalem: ”Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer. Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utgyte av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.” Apg 2,17-18).

4) at hans uttalelser kommer i direkte strid med apostelen Paulus formaning til menigheten i Tessalonika: ”Ringeakt ikke profetisk tale, men prøv alt, hold fast på det gode.” 1 Tess 5,20-21.

5) at hans uttalelser like mye er en motsigelse av apostelens ord til menigheten i Korint: ”Jag etter kjærligheten! Søk med iver å få de åndelige gaver, særlig å tale profetisk!” (1 Kor 14,1). (Ja, jeg vet at mange forstår tale profetisk som forkynnelse, men i lys av resten av materialet jeg alt har vist til og ikke minst resten av 1 Kor 14, burde vise at den tolkningen er svak).

6) at han lærer oss å mistro Jesu løfte (”Gud kan sende villfarelse,” sier han): ”Når da dere, som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mer skal da deres* Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!” Matt 7,11.