nordli2_liten.jpg

Vi møtes på Gardermoen, ca 40 minutter fra Stange stasjon som er den stasjonen som ligger nærmest Grimerud og er UiO sin hovedbase. Intervjuet må gjøres på toget, siden han skal rett i et møte når vi kommer fram. Nordli og familien har sin base på Eintrøa i Trøndelag. På spørsmålet om hvordan det er å kombinere jobben som senterleder med lederjobb i UiO, svarer han kjapt: – Det går for ett og et halvt år. 

 

En typisk UiO-er er i alderen 20-25 og har jobbet to år i bevegelsen. Utskiftning av medarbeidere er stor og tempoet høyt.

– I tillegg har vi spesielle lønnsbetingelser som krever en personlig overbevisning om at det er der du skal være.

Nordli mener UiO passer godt for unge, single mennesker. Likevel øker gruppen av eldre, og i dag finner du medarbeidere helt opp i 70-årene.

– Det går an, men det er jo en forutsetning at du trives sammen med unge.

Nordli mener det er noe av UiO sitt vesen at folk jobber der to år og går videre.

– Selv møter jeg utrolig mange UiO-ere over alt og i alle kristne sammenhenger, som er aktive kristne. Jeg tenker at det er kanskje vårt viktigste bidrag til norsk kristenhet.

 

– Er UiO en organisasjon eller en bevegelse?

– Vi liker å si om oss selv at vi er en bevegelse, men vi kjemper stadig mot fristelsen til å bli en organisasjon. Veien fra «movement» til «monument» er ikke lang, erkjenner han. 

 

– Hvor ligger forskjellen?

– Det måler man ut fra avstanden mellom visjon og handling. Et eksempel på det er fjorårets bønnetur til Europa i pinsen, der vi dekket alle land i Europa med forbedere og evangelister. En senterleder fikk ideen i oktober og i mai dro teamene. Det viser at det er kort vei fra visjon til handling i UiO.

– Vi sier om oss selv at vi ønsker så lite struktur og byråkrati som mulig, men så mye som nødvendig, legger han til.

 

– Hva har bevegelsen betydd for deg som kristen?

– Enormt mye. I UiO møtte jeg mennesker som hjalp meg å definere hva jeg tror på, og som hjalp meg å definere misjonskallet. Jeg har bakgrunn fra Misjonssambandet og vokste opp på bedehuset. Det er jeg glad for, men det var UiO som ble motoren som drev meg fremover. Her har jeg hatt mitt yrkesaktive liv og her har personligheten blitt formet. Møter med eldre medarbeidere og nasjonale og internasjonale medarbeidere har betydd veldig mye for meg.

 

Nordli mener bevegelsen har mange positive sider, men er ikke blind for de negative.

– På den ene siden er det bra å gi ansvar til unge mennesker, men det har jo også en bakside. De kan oppleve å få for mye ansvar og brenne seg på det. Umodent lederskap er en bakside ved bevegelsen, noe som kan gi utslag i dårlige representanter for Guds rike. En annen utfordring er at vi har færre rammer enn det en organisasjon har. Det kan slite ut folk, fordi det blir for lite rammer. Jeg har snakket med tidligere UiO-ere som har uttrykt at de skulle ønske det var annerledes. Men det er også en styrke vi har, og vi jobber hardt med å skape trygge rammer.

 

Et viktig ledd i dette er at alle medarbeidere i organisasjonen skal ha en personlig veileder som er eldre enn dem. I tillegg gir de tilbud om kurs og ledertrening.

– Blant annet lærer vi våre medarbeidere å være ansvarlig for egen økonomi. Vi har ikke arbeidsgiveransvar, og er dermed ikke juridisk ansvarlig, men vi lærer dem hvordan de kan reise sin egen støtte. Du får ikke jobb hos oss hvis ikke du har et minimum av støttespillere i ryggen. Det er for å beskytte folk mot nederlag. Vi tok noen grep der for noen år siden, forklarer han.

  

– Hva tenker du om utdannelse? Hvor viktig er det for en UiO-er?

– Tradisjonelt har nok bevegelsen hatt den tanken at utdanning er noe man skal ofre for å kunne arbeide i Guds rike. Den tanken forkynner ikke jeg lenger, og står ikke inne for det heller. Vi anbefaler ingen å avslutte et studieløp for å begynne hos oss. Tvertimot har vi som prinsipp at vi anbefaler dem å fullføre.

– I samtale med 50- og 60-åringer mennesker på min alder og eldre, møter jeg folk som tenker at de gjerne skulle tatt en utdanning underveis. Selv skulle jeg gjerne gjort ferdig hovedfag i kristendom før jeg fikk det så travelt at jeg ikke fikk tid til det. Alv Magnus, som var leder før meg, har magisterdoktorgrad i sosiologi og der fins andre ledere som har god, formell kompetanse. Men våre verdier ligger ikke der. Det er ikke den formelle kompetansen som gir autoritet til å gjøre det du gjør. Vi tenker at det du har gjort, kombinert med erfaring, er det som gir integritet. Vi ønsker å undervise det vi lever og ikke det vi har lært. Det er en sentral verdi for oss, understreker han.

 nordli_liten

 

– Hvordan er det for deg og familien å leve på andre folks gavmildhet?

– I det lange løp er det tilfredsstillende, fordi vi har gjort oss selv avhengig av økonomiske mirakler og av Guds forsørgelse. Det er et privelegium, men tidvis kan det også være frustrerende, men bare i korte perioder. Selv har vi aldri manglet noe som helst. 

 

Nordli fremhever nærheten mellom giver og mottaker som et stort privelegium og tror den er viktig for folks misjonsengasjement. 

– La oss si at vi har 250 medarbeidere i Norge som alle har ti givere hver, i snitt. Da har vi altså 2500 mennesker som er direkte involvert i misjonsarbeid, og da snakker vi om en grasrotbevegelse. Men det er viktig for oss å understreke at giverne ikke gir til UIO, men til menneskene. UIO rekrutterer ingen givere for våre arbeidere.

 

– Hva blir satsingsområdene til UiO i Norge fremover?

– Der har vi satt oss tre mål: Det ene er nyetableringer her i Norge. Det andre er Europamisjon, som er viktig for oss. Vi kommer blant annet til å etablere kirkeplantingsteam som vil ha det som sitt arbeidsområde i Europa. For det tredje jobber vi konkret med OL i London i 2012. Målet er å rekruttere tusen nordmenn til å dra dit for å evangelisere.

 

Selv er han ikke i tvil om at antall misjonærer vil øke i årene som kommer.

– Kanskje i andre former enn før, og i andre strukturer, men jeg er helt sikker på at det vil skje. En av pekepinnene på det er at det er så kolossalt mange nordmenn som drar på korttidsmisjon. Bare gjennom UiO sender vi ut mellom 700 og 800 stykker på korttidsteam til andre land dette året, og andre organisasjoner gjør det samme. På lengre sikt vil det føre til en ny strøm av norske misjonærer. Det er jeg overbevist om.

 

Tekst og foto: JOHANNA HUNDVIN ALMELID, DagenMagazinet

Publisert med tillatelse