”Amerikanske tenåringer flørter med fare,” hevder forskerne i the Barna Group. De retter søkelyset på hva de unge tror om og eventuelt involverer seg i når det gjelder satanisme, demoni, Wicca, hekseri og okkulte innslag i media. Korsets Seier har slått opp resultatene av Barna-undersøkelsen på forsiden 1. september: ”Tre av fire tenåringer har eksperimentert med heksekunst og okkultisme. Hele 28 prosent av kristne tenåringer kan ikke huske å ha fått undervisning om temaet, viser en amerikansk undersøkelse.”

Korsets Seier har gått videre til Jan Opsal på Misjonshøyskolen i Stavanger. Han har okkultisme som et av sine fagfelt, og han mener at den amerikanske undersøkelsen også er representativ for Norge. Han viser til en norsk undersøkelse som viser at temmelig mange unge har eksperimentert med det overnaturlige mens heller få beskjeftiger seg stadig med det.

Åpenhet for det åndelige
Der er neppe grunn til å tvile på at Opsal har rett. Lek med det overnaturlige, lek som noen ganger blir alvor, er ikke noe nytt. Der har alltid vært noen som har vært fristet til å eksperimentere med en eller annen form av det. Men der er grunn til å tro at den raskt økende mengden av for eksempel fjernsynsprogram med sterke innslag av overnaturlige eller okkulte elementer, enten det er fiksjon eller dokumentarprogram, avspeiler en voksende seerinteresse som skaper behov for slike program. På samme tid alminneliggjør og ufarliggjør disse programmene det okkulte. Populærlitteraturen har også lenge bidradd til en ny åpenhet for det åndelige eller overnaturlige.

Barna-forskerne er opptatt av tenåringer (men dette gjelder selvsagt langt flere). Og de er opptatt av hva vi som menigheter bør og kan gjøre. Mange av rådene er viktige. Mye av det dreier seg om undervisning. Kanskje det beste rådet likevel er å søke å gi tenåringene egne og ekte åndelige opplevelser med Gud! Vi trenger sterke Åndsfylte ungdomsmiljøer som kan gi undervisning og informasjon, men først og fremst formidle et møte med ham som beseiret alle onde åndsmakter på korset – og som Faderen har satt over enhver makt og myndighet både i denne og den kommende verden. ”Alt la han under hans føtter,” skriver Paulus.

Infisert av okkultisme
Undervisning, forebyggende arbeid, er bra. Men hva med dem som alt er mer eller mindre infisert av okkultisme i en eller annen form? Bibeltroende kristne kan neppe komme unna at vi har å gjøre med åndelige realiteter når vi leker eller i fullt alvor roter med det okkulte. Det finnes onde ånder eller demoner! Det er ikke fikse ideer eller psykiske fenomener. De kan angripe og plage mennesker. Ja, de kan ta bolig i dem.

Hvordan skjer det? Mange av dem som har stor erfaring med å ta seg av mennesker som har en ond ånd eller flere, synes å være enige om at det kan skyldes mange forhold, men at en av de ting som lettest påfører folk en demon, er kontakt med det okkulte. Det begynte ofte som lek eller underholdning, men ble noe verre.

Sette i frihet
Utfordringen kan altså ikke bare være undervisning. Spørsmålet er mer om vi som menigheter er rustet til å sette mennesker fri – eller for å si det enda mer presis: om vi er klar til å kaste ut de onde ånder som har funnet et tilfluktssted i et medmenneske. Det er ikke en oppgave for psykologer eller psykiatere. De har sitt fagområde, og vi er takknemlige for alt det gode de kan gjøre for mennesker med sin kunnskap. Der det er anledning til det, bør vi samarbeide med dem.

Men for å befri mennesker fra demoner kreves noe annet. Der kreves det kristne utrustet med ydmykhet, varme og kjærlighet – og autoritet! Men det er tilgjengelig hos ham som gitt all autoritet i himmel og på jord (Matt 28,18).

Reidar Paulsen i Magazinet 12. september 2006