Vi brukte mye tid i Guds nærvær og ca 2/3 av ungdommene ble døpt i DHÅ og fikk et skikkelig møte med Jesus. Et par av ungdommene tok også en avgjørelse om å følge Jesus for første gang i sitt liv!

 

Uken etter at vi kom hjem pratet jeg med en av jentene som hadde vært der. Hun har vokst opp med en kristen mor, men har aldri levd med Gud selv. Hun bekjente Jesus som sin Herre for første gang den helgen. I løpet av uken som hadde gått hadde hun skrevet en stil på skolen om hva hun hadde vært med på den helgen. Det var så oppmuntrende å lese det at jeg begynte å gråte momentant…Er det ikke akkurat slik som hun beskriver det kristne fellesskapet var ment å være fra Gud sin side?

Jeg har snakket med flere av foreldrene i ettertid også, og de lurer på hva vi har gjort med barna deres. Flere av dem forteller nemlig om at barna deres er helt forvandlet etter den turen. Jeg tror ikke vi gjorde mer enn å la Gud slippe til svarer jeg…

Vennlig hilsen Kristoffer

Her kommer stilen:

EN KALD VINTERDAG
Det var en kald vinterdag i februar. Bakken var dekt av snø, alt var hvitt.
Det var egentlig ganske stille, vi hørte bare bekkebrus og fuglekvitring.
Dette var førsteinntrykket jeg og min søster, Ida fikk da vi spendte kom til
en liten plass, med navnet Bygstad. Der skulle vi tilbringe helgen sammen
med noen ungdommer fra Bergen og noen fra Førde. Vi var der noen timer før
de andre kom, med de som bodde på gården. Den familien vi skulle tilbringe
helgen hos bestod av en jente på 3 år og en gutt på 2 år, og mor og far. Vi
spiste en herlig middag i lag med dem, og den gode maten forsatte hele
helgen. Vi trengte heller ikke tenke på om vi tok for masse, for det var
alltid mye mat. Så etter vi hadde spist, hjelpte vi de med å lage klart, til
de andre skulle komme.
Da alle deltakerne var kommet ble vi ca. 17 stykker til sammen. Bare
hyggelig å bli kjent med de fra Bergen. De var bare koselige, herlige
kristne, slik som de fra Førde.  Dette er noen av de mest snille, positive,
morsomme og sprudlende menneskene jeg noen gang har truffet.  Trenger ikke
være redd for hva du sier når du er med slike mennesker. For de kan du
snakke med om absolutt alt. Ja, det var slik jeg opplevde ungdommene, som
var der denne helgen. De fra Førde har jeg jo kjent en stund. Men de var jo
selvfølgelig kjekt å møte de igjen. Denne helgen var det ingen som kom med
negative kommentarer, alle var bare positive, og det var ingen som var
alene.

Det var ikke bare deltakerne som gjorde denne helgen helt spesiell, men også
lederne. De var både engasjerte, unge og ikke minst positive. Dersom vi var
litt for sinket til en samling ble de ikke sinte, eller sure. Hver gang vi
kom til en samling hadde de alltid planene klare. Vi var aldri nødt til å
vente på noe, bare vist vi kom tidlig. Og vist vi ville ut å leke og ville
ha lederne med, ble de alltid med. Som å være med ut i snøen å spille
fotball eller rugby, eller noe liknende.
Område rundt var ganske stort, så vi hadde rikelig av pass å leke på. Mens
noen var ute og spilte rugby og fotball, var det noen som var inne og
danset. Dansen de hadde lagd skulle de vise fram på ungdomsgudstjenesten på
søndagen. Så vi andre kunne få se hva de hadde lært.
Dette er den helga jeg aldri kommer til å glemme, for det har skjedd så
utrolig mye kult. Vi har både lært og opplevd mye på veldig kort tid. Jeg
håper vi fremdeles klare å holde kontakten med de fra Bergen.