Kristkirken i Bergen - grunnleggende verdier

Kristkirken ønsker å være en menighet med åndelige antenner til å se og høre hva Herren ønsker å gjøre til enhver tid. Vår Gud er en levende Gud, og det hører med til hans uforanderlige vesen at han gang på gang sier: ”Se, jeg gjør noe nytt!”
Han er den som har skapt oss i Kristus Jesus til gode gjerninger som han har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Derfor ønsker vi å være en menighet i bevegelse, på vandring i det Herren vil lede oss inn i.

Men midt i det som stadig er i dynamisk bevegelse, er der et sett av verdier som har fulgt menigheten hele tiden og er med og gir den identitet og stabilitet.

1. Lovprisning og tilbedelse

Vi er kalt til å være til pris og ære for hans herlighet - i alle ting og til alle tider - spredt og samlet.

Det uttrykkes i fellesskap ved at lovsangen og tilbedelsen gis stor plass i gudstjenester og møter.

2. Bekjennelse av Bibelen som Guds Ord

Det uttrykkes i fellesskap ved at forkynnelsen av Guds Ord får en fremtredende plass i menighetens gudstjenester og møter, og ved vilje til å prøve alt på Bibelens ord.

3. Åpenhet for all Åndens gjerning

Det uttrykkes i fellesskap ved at det gis rom og frihet for gavene i gudstjenester og møter. Det uttrykkes i bønnen etter å ha et disippeløre som hører Herrens stemme.

4. Bønn

Det uttrykkes i fellesskapet ved at bønnen får rom både i og utenfor møtene.

5. Innbyrdes kjærlighet

6. Misjon og evangelisering

7. Økumenikk

Åpenhet for andre troende.

Felles tiltak med andre ledere og menigheter.

8. Den enkelte troendes verdi

Prest for Gud.

Bolig for Guds Ånd - kalt til vekst i helliggjørelse.

Lem på Kristi legeme - utrustet med nådegave og gitt en tjeneste.

9. Kollektivt lederskap

Underordner seg hverandre.

Søker kontinuerlig Guds vei og vilje for menigheten.

Leder ved å være forbilder og ved forkynnelse av Gud ord.

Har førsteansvaret for å prøve tro, lære og liv på Guds Ord, men leder mer ved oppmuntring enn ved kontroll.

Er opptatt av menighetslemmenes ve og vel.

Er opptatt av å hjelpe lemmene til å fungere som prester for Gud, åndelige mennesker i vekst mot modenhet, og tjenere i kraft av den gave de er gitt.

Er opptatt av menighetens vekst som legeme.


Under mange av disse grunnleggende verdiene ligger en verdi av litt annen karakter og med konsekvenser for hvordan de andre må forstås i menighetens liv og virke:

Liv - også kristenliv og menighetsliv - er forandring

En menighet er en levende organisme. Den vokser ved at nye legges til (Apg 2,47) - ytre vekst. NT forventer også at den skal vokse en indre vekst i "kollektiv helliggjørelse" (Ef 4,11-16).

Men der er nok en side ved menighetens vandring - eller utvikling. En menighet er, så sant den er en Kristi menighet, en del av Guds plan for stedet der den befinner seg, for landet, for verden. Guds plan og vilje utfolder seg på for­skjellig måte til for­skjellige tider i den enkelte lokalmenig­hets historie, i kirkens historie og i verdens historie.

En del av eldsterådets oppgave blir å avdekke:

  • Hva er det Gud gjør akkurat nå - her, i landet vårt, i verden? Hvor befinner vi oss?
  • Hva er det Gud vil lede oss inn i nå? Hvor er vi på vei?

En viktig del av forkynnelsens oppgave blir:

  • Å tolke det Gud gjør nå i lys av det åpenbarte ord - Bibe­len.
  • Å tolke det Gud er i ferd med å gjøre og kalle menighe­ten inn i det.

Enkelte ganger kan dette ha dramatiske dimensjoner, slik vi kjenner det fra vekkelseshistorien med ledere og menigheter som ikke har kjent igjen Gud når han griper inn på en ny måte, og som derfor har blitt vekkelsens motstandere.

De fleste ganger ligger denne oppgaven på et enklere plan.

  • I forkynnelsen blir det et spørsmål om å servere den rette mat til rette tid. Rådets oppgave blir å lytte på Gud og ha et åpent øre for menigheten for å finne ut hva som trengs å forkyn­nes nå for å føre menigheten det neste skritt. Idealet på lang sikt er å forkynne hele Guds råd, men hele Guds råd kan ikke forkynnes på en gang. Hva er det Gud vil vi skal legge vekt på nå? Hvilke mangelsyk­dommer er det vi ser når vi ber for menig­heten? Hvilke signaler - uttalt og ikke-uttalt - oppfanger vi i vår tjeneste i menigheten?

    For å si noe av dette på en litt annen måte: Rådets opp­gave blir ikke primært å sørge for at vi har predikan­ter til guds­tjenester og møter, men å avdekke hvilken side av Guds råd som skal opp på prekestolen. Selvsagt er det viktig med predikanter som er rustet av Guds Ånd til oppgaven. Men selv det kan ikke sikre en sann og sunn vekst og utvikling for menigheten hvis den ikke får rette mat til rette tid.

I det lange løp tror vi det er vanskelig å realise­re denne verdien uten minst én mann i eldsterådet som har som sin primærtjeneste å forkynne Guds Ord i menigheten.

  • I den øvrige ledelse av menigheten blir det et spørsmål om å legge til rette strukturer og forhold slik at menig­heten kan gjøre det Gud gjør og lyde hans Ord. Her tren­ges folk i rådet eller dets nærhet med gave til adminis­trasjon.