Viewing entries in
Misjonsnytt

Nyhetsbrev fra Siril, november

Nyhetsbrev fra Siril, november

Siril_bilde_1.png

  Teamtur til Moldova og Constanta

Som jeg skrev i forrige nyhetsbrev, var jeg med som deltidsstab på en multigenerasjons DTS fra juni. De fleste av studentene våre hadde skole og arbeid de måtte tilbake til etter 3 måneder med teorifase, og tar misjonsdelen til neste år, mens to av studentene våre ønsket å fullføre hele skolen nå. Dermed endte jeg opp som ansvarlig for å ta dem på outreach. Teamet vårt bestod av Ildiko fra Ungarn på 54 år, Tibi fra Romania på 18 år, meg, og Mirela fra Romania som skal jobbe som frivillig med oss i år. Det var en stor utfordring for meg, og til tider slitsomt, blant annet på grunn av aldersforskjellen, ulike karakterer, og språkbarrierer innad i teamet. Vi bestemte oss for å dra 3 uker til Moldova, 1 uke til Constanta, og de siste 3 ukene i nærområdet her som jeg bor og jobber til vanlig.

Siril_bilde_2 Siril_bilde_3

 

 

 

 

--

Vi kjørte med bilen min, og jeg er veldig takknemlig for at vi kom oss over grensene, og at alt gikk fint med bilen og meg, med unntak av en liten fartsbot på veien hjem. I Moldova jobbet vi sammen med Ungdom i Oppdrag i Cahul, der jeg har vært flere ganger før og har gode venner. Vi jobbet mye sammen med en russisk-talende Frelses Armeen menighet i byen, der jeg blant annet hadde æren av å tale på en søndag formiddag. Vi besøkte også andre menigheter og ungdomsgrupper, der vi var mer eller mindre ansvarlig for programmet. Det var kaldt og regnfullt tiden vi var i Moldova, og det var en utfordring at det også var veldig kaldt inne i leilighetene. Dette er del av hverdagslivet for folk i det fattigste landet i Europa, de har ofte ikke råd til å varme opp leilighetene sine selv om det er kaldt ute. Det slo meg også igjen hvor varme og gjestfrie og varme dette folket er, på tross av begrensede ressurser.

Siril_bilde_4 Siril_bilde_5

 

 

 

 

 

Etter Moldova kjørte vi videre til Constanta sør i Romania, der vi først var invitert som gjester i bryllupet til Leah og Andrew, som er venner fra UIO der. Etterpå ble vi der i en uke og hjalp til med ulike aktiviteter. Vi var blant annet med å snekre grønnsakskasser for hagen til et barnehjem for gutter. Det vi konsentrerte oss mest om, var barnearbeidet i et nabolag som ble etablert i fjor for vanskeligstilte familier, mye tyrkere og sigøynere. Vi hadde møter for barna sammen med et nederlandsk ektepar som har flyttet til området. Det er en utfordring at barna ikke sitter stille lenge om gangen, og de snakker også temmelig vulgært. Dette var særlig en utfordring for rumenerne i teamet mitt, men de klarte seg likevel godt etter hvert.

Siril_bilde_7Siril_bilde_6

 

 

 

 

 

--

Prosjekter i Copsa

Siril_bilde_8Etter en måned på reise, kom vi tilbake til området her, og har bodd med teamet vårt i en leilighet i Brateiu, i nærheten av Medias. Dette er en leilighet i huset der planen er at jeg også etter hvert skal flytte inn, og vi har bodd her i konstant byggearbeid. Vi arbeidet i ulike lansbyer i området, men hovedsakelig i Copsa. Det har vært en utfordring for ungdommene i Copsa at jeg har vært så mye borte det siste halvåret, men de må likevel etter hvert ta et personlig valg og ansvar for Gudstroen sin. Det gledet meg at to av ungdommene våre, Tibi og Cristi, lot seg døpe siste søndagen i august. Et annet prosjekt vi har drevet i Copsa i høst, er gjennoppbyggingen av et hus som holdt på å falle sammen. Vi hadde ikke planer om å bygge det opp igjen fra grunnen av, men hadde ikke noe annet valg da vi så hvordan det holdt på å falle i hodet på familien som bor der. Takket være pengestøtte fra Norge og andre steder, og arbeidere som har stilt opp frivillig fra menigheten her i Brateiu, er vi nesten i mål med huset.

Siril_bilde_9 Siril_bilde_10 Siril_bilde_11

Søndag for to uker siden organiserte vi en høsttakkefest i kirken i Copsa Mare, noe som var svært vellykket. Representanter fra alle familiene som har blitt hjulpet med hus i år var tilstede, i tillegg til mange barn, ungdommer og andre. På programmet hadde vi blant annet et dramastykke med barna og sang av ungdommene, i tillegg til kaker, kaffe og frukt. Det var mye fest og glede, og mange ble igjen da møtet var slutt for å synge mer.

Siril_bilde_12 Siril_bilde_13

DTS-en avsluttes offisielt nå på mandag, og etter dette satser jeg på å få mer tid til å planlegge fremover. Jeg er allerede i gang med planlegging av engelskundervisning og musikkundervisning som jeg starter opp igjen om et par uker, og jeg ønsker også å være mer involvert i lokale skoler.

 

Jeg har for øvrig også kjøpt flybiletter til Bergen til jul, og kommer til å være i Norge fra 22. desember til 6. januar. Håper på å møte mange av dere der i den perioden..

 

Takke emner

-       At jeg kunne fullføre denne perioden med DTS og outreach.

-       For alle de gode tingene vi har fått utrettet i Copsa i år, og en god høsttakkefest der

 

Bønne-emner

-       For barna og ungdommene i Copsa, og visdom i hvordan jeg skal lede dem videre

-       For ledelse videre, fred og glede

-       For en god overgangsfase når jeg flytter ut fra familien min i Copsa

 

 

Kontakt informasjon:

Siril Vaktskjold.

Tlf: +47 90196567

Hjemme-adresse: Klauvaneset 75. 5108 Hordvik. Norge

E-mail: siril.vaktskjold@gmail.com

Blogg: jegvilforandreminverden.blogspot.com

Kontonummer: 97132183280

Barnehjem i India

Barnehjem i India

playground-2.jpg

playground 1 I november tok menigheten opp en kollekt til et barnehjem i India. Pengene som kom inn ble brukt til å lage en lekeplass til barna. Pastor Ernest Komanapalli hilser til menigheten og forteller at barna ble svært glad og veldig takknemlig for gaven.

Les mer om arbeidet her.

playground 2 playground 3

Sissel brenner for forlatte jentebabyer i India

Sissel brenner for forlatte jentebabyer i India

Sissel_Drange.png

I 2010 søkte hun kontakt med barnehjemmet gjennom en nettside. Etter et halvt år fikk hun vite at det var Manna Ministries som drev barnehjemmet, og at det lå i byen Hyderabad. Grunnleggerne av Manna Ministries er ekteparet Ernest og Rachel Komanapalli. Det startet med at de fant en uttørket, døende jente på søppeldynga som de tok til seg. De adopterte henne som sin egen datter, og i dag har hun tatt sykepleierutdanning, og reiser rundt med sine foreldre. Manna Ministries har vokst til 50 barnehjem, 4 bibelskoler og det er plantet 1400 menigheter. De arbeider i slummen med mat og vann, med katastrofearbeid, på sykehus og blant spedalske. I vår satt Sissel og så på ulike stevner som skulle være i løpet av sommeren, og kom over et arrangert av JesusKvinner. Videre klikket hun seg inn på ekstragjester, og der dukket det opp et bilde av pastorparet Komanapalli. Sissel sendte mail til JesusKvinner, og fikk tak i Manna Ministries kontaktperson i Norge; Tor Inge Vasshus. Pastorparet Komanapalli ønsket å treffe Sissel på dette stevnet, men av ulike grunner kunne ikke Sissel reise. Ernest og Rachel har et sterkt ønske å komme tilbake til Norge neste år, og har allerede kontaktet Sissel og vil treffe henne da.

Tidligere har Sissel jobbet med svakerestilte og utstøtte i samfunnet. Hun kjente hun hadde et spesielt hjerte for disse, og med årene er dette noe som har vokst seg større og sterkere. Etter hvert har hun sett en sammenheng med hva det vil si å være åndelig farløs. I møte med barnehjemmet i India og arbeidet de gjør, samsvarer det med Sissel sitt hjerte og det hun brenner for. Hun hadde et sterkt ønske om å involvere seg i dette arbeidet, og kjente at hun skulle gjøre det rent konkret inn mot barnehjemmet i Hyderabad. Behovet der var å samlet inn penger til å bygge en lekeplass til barna. Siden da har Sissel gitt alle pengene hun får for kunstverkene sine inn i dette prosjektet. Nylig fikk hun et oppdrag om å illustrere en bok som vitner om Jesus, og pengene for dette gikk rett inn i denne potten. Hun har også fått et fadderbarn som hun støtter.

Alle er hjertelig velkommen til å være med å støtte dette arbeidet, og Sissels drømmer. Vi kan være med og støtte i bønn; be for de som driver barnehjemmet. Ønsker du å være med å støtte på andre måter, kan du få et eget fadderbarn eller bidra økonomisk. Sissel har ordnet med en konto der man kan sette inn penger til dette. Pengene som samles inn akkurat nå skal sendes til å bygge lekeplassen før jul!

Barnehjem

For en lærerikperiode i mitt liv! ... og forresten: Afrika er AWESOME

For en lærerikperiode i mitt liv! ... og forresten: Afrika er AWESOME

Camilla.png

Det lengste vannet har vært vekke om gangen har vært over to uker, så turer til brønnen må av og til til. (Jeg er ikke så god på avstander, men det føles som 200-300m å gå) så jeg får smakebiter av å leve som afrikaner. Vannbøtter på hodet er vanskeligere enn det ser ut som. Men et sted som vi har vært på outreach til, må folk gå 30 kilometer hver vei hver dag for å få tak i vann. Så det er hele tiden sammenlignet med alle andre har vi det fantastisk bra.
Men av og til kommer vannet tilbake, og da jeg verdsetter hver dråpe som kommer ut fra dusjen, selv om vannet som oftest er iskaldt.
Jeg har fått oppleve hvor avhengig jeg egentlig er av vann. Vann til oppvask, klesvask, do-skylling, dusj, håndvask osv..
elektrisiteten er veldig ustabil, så vi tar en daglig risk på å ha ting i kjøleskap/fryser. Og jeg er glad jeg hadde hodelykt og lommelykt med meg, for jeg får bruk for den hele tiden.

Jeg er blitt veldig glad i menneskene her. Det er så gøy når unger kommer for bare være med deg. Et eksempel er to jenter kom løpende for de ville gå med meg og to andre ned til markedet. Så da hadde jeg en i hver hånd, hun ene jenten begynte å synge "fader Jakob " på portugisisk, jeg prøvde å synge med, og etterpå lærte jeg de sangen på norsk. Og gleden de fikk ved at jeg stilte meg i en lære-posisjon var stor. Eller når de sier noe på Makua (som er ett av de 22 språkene som snakkes her i Mosambik), og jeg svarer med noe av det jeg har lært (vi har lært noen basic-setninger som jeg stadig får bruk for), smiler de godt. Spesielt når de spør flere spørsmål enn det jeg har lært, må jeg bare si: sorry, kan ikke mer.
Vi henger rundt med unger/ungdommer som bor her på basen, men også unger/ungdommer som kommer fra landsbyen og besøker basen nesten hver dag.
De har også de som hele tiden spør etter egentlig alt du har på/med deg. Men jeg vil ikke bygge en relasjon på at de bare spør om de hele tiden kan få ting av deg. Selv om jeg kan gi en ting, og ja Gud sier av og til at jeg skal vannflasken min til en tørst dame langs veien, eller kjøpe kokosnøtt til en, eller en tyggis til folk mens vi sitter å har det kjekt. Men en relasjon er gjensidig. Selv på tross av kulturforskjeller, alder, hudfarge og språk.

KartMen jeg merker veldig konkret her at det er større glede å gi, enn å få. Bare det å gi en familie en pose hver med smakstilsetning til drikkevannet, gjorde dagen deres. Men for oss i Norge er det kanskje 10 kroner for å kjøpe poser til hele familien, men for de betyr det mye. Og generelt trenger man ikke gi mye før folk blir overveldet. Men Gud lærer meg mye om det å gi av et rent hjerte, og uansett hva du gjør, gjør det som for Herren. Det du gjorde mot en v mine minste, det gjorde du også mot meg- sier Jesus. Og det Paulus snakker om i begynnelsen av 1.koritnerne kapittel 13 om hvor viktig kjærlighet er for hele min vandring og mitt liv. .for hvis ikke jeg har kjærlighet gagner det meg ingenting å gjøre noe.
Så den viktigste og mest givende gaven jeg kan gi her nede; er tiden min. Og
For to søndager siden etter kirken ble jeg, og to andre invitert på middag til en dame fra landsbyen. For en ære. Hun hadde fem unger, mannen hadde dratt fra henne og hun hadde i tillegg tatt inn en dame som hadde mistet alt etter at hun ble frelst. En av mulighetene Iris ministries tilbyr, er at damer kan få lov å lage kreative ting her på basen,( øreringer, bøker, smykker, armbånd osv), de selger det og dette er med på å gi mat til familien, bambus hus og det de trenger for å overleve. For å prøve å beskrive litt om hvordan vi kom oss dit, vil jeg si at vi gikk i ca 15 minutter, gjennom trange gater på ca 1 meter i bredden max, høye bambusgjerder på hver side, søppelhauger langs veien, til tider går vi oppå en mengde søppel, gjennom et marked, folk som hele tiden vil hilse på oss og ta en hvit person i hånden.
Du ser rett og slett hvordan folk virkelig lever bare ved å gå noen minutter utenfor basen, og jeg innser at vi har stor plass her jeg lever nå. De er veldig gjestfrie, og de gir av det lille de har. Det er noe annet å høre om det, enn å faktisk oppleve det. Det føles ydmykende , men samtidig så lærerikt og kjærlig. Her gir de til oss hva de kanskje bare har nok til for den dagen, og for å ære oss som gjester gir de oss store porsjoner, og de spiste restene av det vi ikke klarte å spise. Man blir glad i de, og det skapes en relasjon. Og den gleden hun har ved å se oss; hun står hver uke utenfor kirken og venter på oss for å si hei, gi oss en klem, spørre hvordan vi har det. Og ofte sitter jeg meg ned, holder hun i hånden, og det elsker hun. For hun føler seg elsket, sett og viktig. For i Afrika sliter mange med med å føle seg viktige, spesielt kvinner. Og det å se gleden hun får gjør det verdt det.

Mosambik_flagPå fredag er det min tur til å ha village Drop off (9-10.november)
Da skal meg og en annen bo med en landsby-mamma ett døgn. Fra romvenninner som allerede har vært, sier de at dette er en utrolig lærerik, det mest spennende og for noen topp fem opplevelser her i livet. Selv om dette kanskje innebærer å sove rett på gulvet, rotter som kryper rett over der du skal prøve å sove, mygg, mye lyder, hanegal, kakerlakker, firfirsler, intens varme, latrine ++.
Selv om dette kommer til å bli max utfordrende, og jeg strekker mine grenser, ser jeg virkelig fram til denne opplevelsen. Jeg tror at dette døgnet kommer jeg til å merke en helt ny avhengighet til Jesus, lære masse om meg selv, om den afrikanske kulturen, deres hjerte og få masse minnerike opplevelser.
Ja, jeg merker til tider at jeg er hvit, lyst hår og blå øyne. Selv om de vet at de får nei og prøver seg, har jeg mistet tellingen på frierier og giftemål. Men det har heldigvis dabbet litt av. Nå har vi fått undervisning om hvordan afrikansk kultur er når det gjelder det, så vi vet hva det vil si å bli behandlet på en respektfull og god måte.

Gud er god, og jeg hører stadig historier om hvordan han har multiplisert mat, helbredelser skjer og Gud forandrer mennesker. Og jeg er privilegert over å få lov til å være med på det som skjer her nede.
For min del har det vært den viktigste og den livslange prosessen om det å lære å elske. Det er så konkret, men så abstrakt. For det ser så forskjellig ut i praksis. Men også det å relatere til Norge. Til mitt hjemland. Ikke så mange er så synlige fattige, og alt det der. Men det er de samme prinsippene som gjelder. Bruk tid med folk, elsk de og plukk fram gullet i folk. Da vil de blomstre.
For å komme med litt uinteressant fakta, så har det har regnet tre ganger mens jeg har vært her nede. En gang den første uken, og en gang forrige uke om natten, og en hel dag i går. Merker at jeg ikke savner regnet helt ennå, og jeg nyter solen selv om det kan bli litt varmt i Afrika uten air condition, og en vifte som fungerer halvveis når vi har elektrisitet. Halleluja. Man blir så takknemlig for ting en en ikke har her, som man tar som en selvfølge hjemme. For eksempel må man her putte dopapir i en kurv, for å ikke tette hele systemet. Mens hjemme tenker man ikke over det i det hele tatt.
Flere uinteresserte fakta er for eksempel at en cola på flaske koster ca 3 -4 norske kroner, du kan få en stor og god kylling og pommes fritt-middag kan koste 30 norske kroner. (60kroner er det dyreste jeg har sett). Jeg føler meg såå elsket, for kylling er noe av det beste jeg vet, billig, lett tilgjengelig og veldig saftig og god.

Veldig innholdsrik avslutning, og savner dere.

Blessings, Camilla Ristesund

Flg_blogg

På misjonstur til Assam

På misjonstur til Assam

India.png

  Tekst/foto: Kelly og Mats Vaktskjold

På de 5 kveldsmøtene økte forsamlingen på gressletten fra ca. 800 mennesker første kvelden, til rundt 10 000 siste kvelden. Totalt responderte 9500 personer på frelsesinnbydelsen. Vi fikk også se flere sterke helbredelser. Blant annet møtte vi en 5 år gammel gutt som hadde hatt krokede bein fra han var 2 måneder gammel. Etter at han fikk forbønn kunne han gå skikkelig for første gang.

Det var også veldig sterkt å få være med å utruste lokale kristne på seminarer på dagtid. For flere av de hadde valget å følge Jesus kostet dyrt, derfor var det veldig spesielt og utfordrende å få være i et slikt fellesskap. Vår rolle var hovedsakelig å være forbedere på kveldsmøtene og ha noe undervisning på seminarene.

Det var veldig gøy å se hvordan Gud berører mennesker som åpner seg for han. Vær med å fortsette å be om at Gud må beskytte og bevare de som tok imot Jesus og om visdom og styrke for de lokale kristne lederne i oppfølgingsarbeidet.

En liten oppdatering fra Viktor Sabo i Serbia

En liten oppdatering fra Viktor Sabo i Serbia

Screen_shot_2012-12-03_at_10.45.15_AM.png

Jubelrapport:

Sist helg kom ungdommer fra 5 kirker i Nord-Serbia sammen på en dagskonferanse i min tidligere kirke i Senta. Gud berørte livene til mange av dem som var der. De fleste av disse ungdommene kom fra en ikke-kristen bakgrunn. Vi begynner å se en bevegelse blant ungdommene. Min sønn Arpad og min svigersønn Attila og to andre ungdomsledere som er mine disipler organiserte konferansen. Jeg kom innom bare noen minutter og ble overveldet over å se de entusiastiske unge menneskene.

Planer:

Denne uken skal vi ha en tre-dagers konferanse for pastorer. Vi venter omkring 50 stykker fra ulike deler av Serbia. Vær med og be om at Gud vil tale inn i våre liv og at vi vil få en ny visjon og ild for Herren og hans tapte får.

Om to uker kommer et misjonsteam på 22 personer fra Bibelskolen Charis i Colorado på besøk til oss. Vi kommer til å ha en outreach ovenfor barn, og et fokus på tjeneste for sigøynere. Det vil være møter i husmenigheter, tjeneste på søndags gudstjenester i vår kirke, besøk i det jødiske samfunnet og spesiell tid med ungdommene. Vær med og be for det praktiske, og at Gud må få gjøre et dypt verk i menneskers hjerter. Vi vil også dele ut sko og vinterjakker til mange trengende.

En uke senere skal vi ha et dags-seminar i kirken vår om personlig vitne-tjeneste. Vi tror at kristne fra mange ulike forsamlinger vil komme. Be om at mange troende må stille opp på dette, og at vi må bli inspirerte til å dele evangeliet."

 

Viktor Sabo, Serbia

Nytt fra Siril Vaktskjold - september 2012

Nytt fra Siril Vaktskjold - september 2012

Bilde_0912_01.png

Bilde_0912_02Den første uken var en del tøffere enn jeg hadde forventet, det var slitsomt å ikke kunne språket og ikke vite hva som var forventet av meg, og det ble noen tårer og en del frustrasjoner. Men det ble litt bedre etter hvert, og det var samtidig veldig spesielt å få være med å gi noe til disse barna og ungdommene. Mange av dem kommer fra veldig vanskelige bakgrunner, mange fra ekstrem fattigdom, og mange kommer med problemer og indre sår. Selv om jeg ikke forstod så mye rumensk, ble jeg likevel kjent med flere av barna og ungdommene, og det gjorde stort inntrykk på meg og knuste hjertet mitt. Det gjorde innrykk på meg å bli kjent med den flotte gutten Catelin på 9 år som løp sin vei gråtende etter at jeg hadde hilst på hans berusede far. Jeg følte meg så hjelpeløs, og kunne ikke gjøre annet enn å klemme ham og bruke mer tid Bilde_0912_03med ham.

Det gjorde inntrykk på meg å bli kjent med Denisa på 13 som kom fra en sigøynerstamme som ble sett ned på av de andre, og ikke hadde med seg andre klær enn de hun stod og gikk i. Vi gav henne en dusj og noen nye klær, og jeg prøvde meg på en fransk manikyr. Det gjorde innrykk på meg med alle barna som søkte kontakt selv om jeg ikke kunne snakke så mye med dem, og de som ikke ville dra hjem da leiren var over. Det gjorde også inntrykk på meg å se hvor ivrig mange av dem ba og lovpriste Gud på tross av vanskeligheter.

Den siste leiren var en ungdomsleir, og dit kom de fleste av ungdommene som jeg traff da jeg talte på ungdomsmøte i landsbyen Copsa Mare i februar. Dette hjalp meg til å jobbe videre med ideen om å flytte dit i noen måneder mens jeg lærer rumensk. Etter at leiren var slutt, snakket Helga med diverse kontakter, og fant rom for meg hos familien til to av ungdommene fra leiren.

 

Copsa Mare

For fire uker siden, endte jeg dermed opp med å flytte til Copsa Mare. Det er en sjarmerende landsby i vakre omgivelser. Familien jeg bor hos er et eldre ektepar og deres to barnebarn Monica på 14 og Tiberius på 17. Moren deres bor i Spania, der hun har stiftet ny familie, og planen er at ungdommene skal flytte etter neste år. De har forholdsvis gode boforhold, og det er rent og varmt i huset, selv om vi har utedo og ikke har innlagt vann. Jeg deler rom med Monica, og det har godt greit så langt, selv om hun har diverse tenåringsproblemer. Tibi har helt fra begynnelsen adoptert meg som søsteren sin, tar vare på meg, beskytter meg og oppmuntrer meg så det er helt rørende, og han er til stor hjelp og glede for meg her.

Bilde_0912_04 Bilde_0912_05 Bilde_0912_06

Bilder: Utsikt over landsbyen / Med Tibi, Evy og Lydia

Så langt prøver jeg å lære rumensk, bli vant til landsbyliv, og bruke tid med ungdommene. Leder ungdomsarbeidet midlertidig, hjelper til med barnemøter, og har startet opp engelsk-kurs og musikkundervisning. Skolen startet opp forrige uke her, og jeg har drevet litt leksehjelp, og også gjort det mulig for en jente å begynne på videregående ved å betale busskortet for henne. Det er mange utfordringer her, særlig når rumensken min ennå er forholdsvis dårlig, og barna og ungdommene ikke alle er like disiplinerte og motiverte. For et par uker siden sa nesten alle at de aldri mer ville komme tilbake til bedehuset, men de kom nå stort sett uken etter likevel.

Bilde_0912_07Det er mye fattigdom, negativitet og håpløshet i landsbyen, og jeg prøver å lene meg på Gud og få del i hans hjerte og hans perspektiv, men det er ikke alltid like lett. Er få sterke kristne i landsbyen selv om mange tror på Gud på et vis. Evy på snart 16 år er den sterkeste kristne i landsbyen så langt jeg ser det, og hun er en stor støtte for meg selv om familien hennes holder på å falle fra hverandre hjemme. Jeg håper og ber om at jeg skal få være til velsignelse og hjelp både for ungdommene og resten av landsbyen de månedene jeg er der.

Jeg tror at selv om jeg ikke nødvendigvis ser mye frukt med en gang, så betyr det noe at jeg er der, og jeg tror det viser dem verdi at jeg velger å tilbringe tid med dem der og gi av meg selv.

Bilde_0912_08 Bilde_0912_09

Bilder: Vakre Copsa Mare / Slik så fingrene mine ut etter å ha plukket valnøtter med venner i landsbyen. Ingen fortalte meg at det kan ta uker å vaske bort...

 

Hva skjer videre?

Planen er å bli i Copsa Mare til rett etter jul, dersom alt fortsetter å gå forholdsvis bra der. Deretter tenker jeg å bevege meg ned til Constanta i sør i januar, der jeg skal fortsette å jobbe med barn og ungdommer.

 

Bønne-emner

  • Guds hjerte, Guds perspektiv og Guds strategier for Copsa
  • Forståelse for kulturen og språket
  • At Gud må tale til meg og gi meg det jeg trenger, selv om jeg har få kristne rundt meg
  • Visdom i hvem jeg skal hjelpe og hvordan

 

Kontakt informasjon:

Siril Vaktskjold

Tlf: +47 901 96 567

Hjemme-adresse: Klauvaneset 75, 5108 Hordvik. Norge

E-mail: siril.vaktskjold@gmail.com

Blogg: jegvilforandreminverden.blogspot.com

Kontonummer: 9713.21.83280

Nyhetsbrev fra familien Søvde - september 2012

Nyhetsbrev fra familien Søvde - september 2012

Header.jpg

InTouch leiren som vi arrangerte i begynnelsen av August ble en

Sovde-sept-02kjempesuksess for alle aldre. Temaet var «Å vandre i Ånden». Mariette Louw fra Sør Afrika var hovedtaler. Hun underviste på en praktisk måte om ånd, sjel og kropp, og viktigheten av å la Den Hellige Ånd få fylle oss og lede oss. Vidar hadde ansvaret for lovsangen. Det var ikke så vanskelig når hele forsamlingen var i full hengivelse fra første strofe. Dessverre var det bare satt av en halv time til lovsang hver morgen. Det opplevde vi som alt for lite, så vi ordnet en ekstra lovsangkveld, og der tok det helt av :) Elisabeth tok seg av mere «jordnære» oppgaver som bl.a. pause-mat, underholdnings kveld og turist informasjon med daglige anbefalinger av diverse utflukter.

Det neste arrangementet her er Disippeltrenings skolen som starter opp den 21. september. DTS'n har et supert stabsteam i høst noe vi gleder oss veldig over. DTS lederne og tre av staben jobbet allerede i sammen i fjor, og i tillegg er det en ny stab. Det er første gang på mange år at tre dts stab fortsetter mer enn ett år. Foreløbig har skolen 11 studenter, men det er plass til flere.

Sovde-sept-03Vidars hovedoppgave denne høsten blir praktisk vedlikehold og oppgradering av senteret, ved siden av lederteam, lovsang, en tjenestereise, noen prekenoppdrag og ekteskapskurs. Etter å ha vært hjemmeværende mens Elisabeth var opptatt med Bibelkjernekurset i våres er han veldig tilfreds med å kunne arbeide på bygningsmassen igjen. De siste ukene har han jobbet med å installere det elektriske anlegget i den første leiligheten som vi bygger i Maison d'en Haut. Vi håper å få den første leiligheten ferdig i løpet av september, og et nygift par på senteret venter på å kunne flytte inn. Det er motiverende å se fremgangen! -bare tre leiligheter og en hybel igjen for å fullføre prosjektet. I forbindelse med lovsangstjenesten reiser Vidar og noen flere herfra til Polen 30/9 til 8/10. Der skal de representere Frankrike under et 24/7 lovsangs- og bønnearrangement i forbindelse med Løvhyttefesten. Vidar opplevde det veldig stort å være med på dette i fjor og er forventningsfull til hva Gud vil gjøre.

Bibelkjernekurset som vi skrev om i forrige brev ble et vellykket kurs. Både studenter og stab kom i mål på en god måte til tross for litt motbakke underveis. Det var fantastisk å høre studentene vitne om hvordan kurset hadde hjulpet dem å vokse i kjennskap og tillit til Gud og Hans ord. Elisabeth har tatt på seg ansvaret for å forberede og lede det neste bibelkjernekurset som vi satser på å tilby våren 2014. Allerede i høst kommer hun til å begynne å jobbe litt med dette. En annen tjeneste på programmet er ekteskapskurset REAPP som vi også nevnte i forrige brev. De siste ukene har vi litt etter litt jobbet oss igjennom alt materialet, samtidig som vi bolk for bolk har holdt kurset for et ektepar i DTS staben som gjerne ville ha litt input. Det var en lærerik og positiv opplevelse for både oss og dem.

Sommerens ferietur som familie tok vi i Frankrike i år. Vi fikk kjøpt oss et flott telt for en rimelig penge på E-bay, og satte av gårde til kysten, nærmere bestemt til Finistere i Bretagne. Der var vi en 5 dagers tid. Det var herlig avslappende, med svømmebasseng på campingplassen og bare 10 meter til lekeplassen fra teltet vårt. Vi var litt spente på hvordan det kom til å gå siden det var vår første campingtur i telt som familie, men alle er enige om at camping vil vi gjenta. En av dagene dro vi til Brest der vi var på en kjempestor båtfestival. Dit dro vi blant annet for å treffe venner fra UiO Norge som skulle dra med et vikingskip til OL i England. Dere har kanskje hørt historien... Det var veldig kjekt både å treffe folkene og få være ombord i et «ekte» vikingskip.

Som de fleste av dere vet har vi fått avslag på vår søknad om videre medlemskap i den norske folketrygden. Dette fikk vi vite torsdag 6/9, og i den forbindelse sendte vi ut en e-post med bønnebehov. Det var fantastisk å oppleve at Gud hjalp oss å finne de rette skjemaene og sørget for godvilje da vi dro til trygdekontoret dagen etter. Damen som hjalp oss der sa at selvfølgelig skal de ta oss inn i den franske trygdekassa. Det er bare et spørsmål om formaliteter. Ingenting virket noe problematisk, og vi er uansett dekket i saksbehandlingstiden. Takk Gud!

Fra 27/10 til 8/11 kommer vi en tur til Bergen. Håper på å treffe mange av dere der! Til slutt vil vi ønske alle en GOD HØST!

Elisabeth & Vidar

«Herren være med din ånd! Nåden være med dere!» (2.Tim.4,22)

---

Bønneboksen:

Vær gjerne med å be for:

  • Barna våre
  • DTSen, spesielt for studentene
  • Turen til Polen. For Vidar og teamet, og resten av familien som skal være hjemme
  • Byggeprosjektet "Maison d'en Haut". Finansiering, arbeidskraft og beskyttelse.
  • Ekteskapskurset REAPP, utbredelse og ledelse
  • Sparingen til ny bil, og at bilen vi har ikke streiker. Vi trenger ca. 6000€ for å handle (har allerede 3500€).
  • Mer godvilje hos den franske trygdekassa

Vi takker for:

  • Guds store kjærlighet, og privilegiet det er å se HAN møte mennesker gjennom arbeidet her.
  • En god og begivenhetsrik sommer.
  • Alle som støtter og oppmuntrer oss på ulike måter.
  • Vekst i antall UiO-arbeidere her i Champagne-regionen og Frankrike generelt.
  • Økning i sparepotten til ny bil, takket være spontane pengegaver og favorabel vekslingskurs.
  • Godvilje hos den franske trygdekassa.

Nytt fra Siril - juli 2012

Nytt fra Siril - juli 2012

Siril_01.jpg

Siril_02Misjonsinspirasjonshelg på Halsnøy sammen med Kristian og Karianne Lande og en gjeng med andre som er giret på Europamisjon. Vi fikk be, lovsynge, ha det gøy, og dele erfaringer. Jeg var med å undervise om "Tverrkulturell kommunikasjon".

Siril_03

 

 

 

 

 

 

 

Bønneteam til Krusse-festivalen i Kragerø, der vi blant annet hadde et døgn-åpent bønnerom.

Siril_04

 

 

Min bror Mats giftet seg med Kelly den 26. mai i Bergen. En flott feiring, der jeg blant annet fikk æren av å bake bryllupskaken.

 

Siril_05

 

 

 

 

 

Tur til Mexico og Frankrike

Den 9. juni bar det rett til Mexico, der jeg tilbrakte to gode uker. I tillegg til å slappe av og bruke tid med nye og gamle venner (bilde til høyre), var det også flott å se hvordan skolen jeg var med å starte har utviklet seg 

Siril_07

videre. Jeg var inne både på besøk og som vikar. Var også spennende å se hvordan barnehjemmet vokser og har tatt inn rundt 20 nye barn siden jeg drog derfra. Fikk i tillegg være med på ulike typer outreach og tale på et ungdomsmøte.

En veldig spesiell opplevelse var da David på 10 år (bilde til venstre) som bor på barnehjemmet, var fremme på Gudstjenesten en fredag kveld og delte vitnesbyrd:

"En dag for ikke så lenge siden gikk jeg inn på rommet mitt for å be og være sammen med Gud. Jeg har lært at dersom jeg ønsker å kjenne Guds nærvær så må jeg søke ham, så jeg spurte Jesus om han kunne være med meg og hjelpe meg å søke Gud. Han sa ja, så jeg gikk inn på rommet mitt og lukket øynene mine og ba. Og jeg kjente Guds nærvær komme over meg i bølger". Hvor fantastisk er ikke det?

Og det beste var at etter at han hadde delt, kunne vi kjenne at noe skjedde i hele rommet, at det ble en ny intensitet i lovsangen og Guds nærvær kjentes sterkere. Flere vitnet om helbredelser, visjoner og andre ting Gud hadde vist dem. Det er herlig å se hvordan Gud kan bruke barn, og hvordan de virkelig tar ham på alvor.

Deretter fløy jeg direkte til Paris, og tilbrakte en og en halv uke i Frankrike. Hovedintensjonen med besøket var en cellegruppe-reunion for felleskapet jeg var med i da jeg bodde i Bordeaux for 8 år siden. Dette var en flott helg med godt sosialt og åndelig fellesskap i en nydelig landsby midt i Frankrike. I tillegg tok jeg noen dager på forhånd som turist i Paris, og noen dager etterpå i Sør-Frankrike hos min venninne Anelie som jeg ikke hadde sett på lenge.

Siril_06 Siril_08 Siril_09 

Juli forøvrig ble tilbrakt i Norge, der jeg akkurat fikk med meg en flott uke som veileder på Ten-Oase. Noe av det jeg sitter igjen med er at jeg er utrolig oppmuntret over å se alle de gode tingene som er på gang i kristen-Norge, og særlig å møte alle de flotte folkene fra Den Norske Kirke. Gud har gode og store planer for landet vårt!

Hva skjer videre?

I begynnelsen av august reiser jeg til Grimerud igjen for noen dagers misjons-debriefing, før det bærer videre med enveisbillett til Romania. Planen er å først tilbringe en måneds tid som stab på barne- og ungdomsleirer midt i landet, for deretter å bo et par måneder i en landsby for å komme inn i språk og kultur. Deretter er planen å dra ned til UIO-basen i Constanta i sør, der jeg skal bli med i et team som driver arbeid blant barn, unge og familier i et fattig sigøyner-område i byen. Blir veldig spennende å se hva som skjer.

Bønne-emner

  • At Gud må fortsette å lede meg i forberedelsene og den første tiden min i Romania
  • At jeg må få kjenne på mye fred og glede
  • At jeg må være bevisst min avhengighet av Gud og av hans nærvær
  • Frimodighet og ledelse i å gi videre det Gud har gitt meg

Kontaktinformasjon:

Siril Vaktskjold

Tlf: +47 901 96 567

Hjemmeadresse: Klauvaneset 75, 5108 Hordvik, Norge

E-mail: siril.vaktskjold@gmail.com

Blogg: jegvilforandreminverden.blogspot.com

Kontonummer: 9713.21.83280

Nytt fra familien Søvde - Juni 2012

Nytt fra familien Søvde - Juni 2012

Sovde_01.jpg

Elisabeth er fullt engasjert i driften av Bibelkjernekurset. Det går i oppfølging og veileding av studentene, retting og karaktersetting av arbeid, forberedelse av prøver, oversettelse til engelsk og mere til. Både Elisabeth og Vidar har også undervist i kurset. BCC'en var en viktig brikke i visjonen da vi valgte å engasjere oss på akkurat dette senteret, og Elisabeth trives godt med denne tjenesten. Når det er sagt så er det også veldig krevende. Akkurat nå oppleves det som om familien holder på med et maraton løp, en blir sliten av slikt! Men det visste vi jo på forhånd og nå er det bare noen få uker igjen så er sommeren her med større muligheter til hvile og familie-tid.

Mens Elisabeth er engasjert i BCC har Vidar permisjon fra de vanlige oppgavene på senteret. Dagene hans går for det meste med til å stelle hjemme og ta seg av barna, særlig Arn Johan som er hjemme på fulltid. Til tider opplever han det ganske frustrerende (Der er jo så mye som venter på å bli gjort på UiO senteret), men det gjelder bare å har det større bildet for øye. Og så er det bare noen få uker igjen nå, så kan han ta fatt på vedlikehold, oppussing, lederteam, videoprosjekter og div annet igjen.

Sovde_02I slutten av April ble vi endelig sertifisert til å lede REAPP workshop (Relationship Enrichment through Applied Preventive Principles). Det er et program som er utarbeidet for å hjelpe ektepar å styrke relasjonen, ved å vise viktige prinsipper innen kommunikasjon og konfliktløsning og ved hjelp av øvelser og samtaler rundt vanskelige temaer. Her på senteret gjennomføres det vanligvis to slike kurs i året. Hittil har vårt engasjement begrenset seg til å delta og praktisk tilrettelegging. Nå har vi gått igjennom opplæringen for å lede slike kurs, og vi tror tiden er inne til å ta et steg videre i denne type tjeneste. Etter at Bibel kjerne kurset er ferdig kommer vi til å arbeide mer med å sette oss bedre inn i materialet. Det hele er en ferdig pakke på ca 20 timer der alt av undervisning og øvelser er ferdig utarbeidet. Det vi må gjøre er å jobbe med presentasjonen, finne frem til egne erfaringer relatert til de forskjellige temaene og utvikle små drama som vi kan bruke når vi leder slike kurs, samt å legge opp en god og balansert arbeidsfordeling oss imellom. Vi har sett hvordan REAPP har vært til stor hjelp for mange ektepar, og vårt ønske et at dette kan spres i Frankrike!

Sovde_03

Mange av dere har vært med å gitt penger til oppussingen av senteret og spesielt til ombyggingen av Maison d'en Haute. Nå er vi endelig igang med byggingen av den første leiligheten, hurra!! Det første vi gjorde var å skille alle innvendige murer og gulv fra yttermurene for å gjøre plass til et 15 cm tykt isolasjonslag mot yttermuren. Huset er et rundt 100 år gammelt murhus, med tykke steinvegger som nå blir isolert. Det blir en drastisk forbedring av både komfort, innemiljø og energiforbruk. Vi gleder oss veldig tilde første kan flytte inn i ny leilighet, etter at huset har stått
ubebodd i årevis. Dette har lenge vært et mål, og siden antall stab på senteret øker jevnt er dette en kjærkommen utvidelse.

 

Sovde_04Familien Søvdes bilpark er et begredelig skue nå for tiden.
Den ene bilen står med en fot i graven (eller kanskje heller et
hjul hos høggern). Den andre er vel litt bedre, men det er
stadig noe som må repareres og telleren nærmer seg
faretruende 300 000 km. Vi ønsker å kvitte oss med begge
disse bilene og få tak i en bedre bil, type 7 seter van, 2003
modell eller nyere, med mindre en 150 000 km på telleren.
Det er nok av slike biler tilsalgs, utfordringen er penger til å kjøpe. Vi holder på å prate med vår himmelske far om dette. Fint om dere også kan huske på dette bønne-emnet.

Forøvrig kan vi si at vi ikke kommer til Norge denne sommeren. Ferien blir her hjemme i Frankrike. Kanskje vi tar en liten tur i til Bretagne noen dager. Vi tar gjerne imot besøk :)

 

Med ønske om Guds fred og en god sommer for dere alle!

Elisabeth og Vidar Søvde

 

Kalender:

Juni:

12-15 Åpen uke BCC (Jeremia)

22 Avslutningfest BCC

Juli:

1. V. lede lovsang i mgh Vedlikeholdsarbeid og ferie

August:

5.-11. Intouch leir

19. V. Preken i menighet

26. V. lede lovsang i mgh

27.- 30 Arbeidersamling for UiO Frankrike i Paris

September:

4. Skolestart for barna Oppstart DTS

 

E-post: sovde@free.fr

Tlf: +33 (0) 95 19 90 244.

Adresse: 1 Rue de la Liberté, 51210 Le Gault-Soigny, Frankrike

Kontonr: 1080.20.86526

Nytt fra Siril - April 2012

"Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen". (Hebr.6.18-19)

 

Opplevelser fra Romania og Moldova

I januar og februar reiste jeg på en måneds tur til Romania for å knytte kontakter, se hva jeg tenker og føler i forhold til landet, og se hvor jeg kan passe inn på lang sikt. Jeg vil først av alt takke alle som var med å be for meg og støtte meg på andre måter, og si at jeg fikk kjenne at Gud bar meg. Selv om jeg reiste veldig mye rundt alene, kjente jeg meg ikke ensom eller trist en eneste gang. Tvert i mot kjente jeg på en nåde til å kunne gjøre det jeg gjorde, og på mye glede og fred. Jeg hadde ikke vært i Romania siden jeg drog på teamtur dit for snart 11 år siden, men fikk en tydelig bekreftelse på at dette er et land jeg ønsker å bo i. Selv om jeg ikke kan språket, følte jeg meg hjemme der, og jeg merket at Mexico på mange måter har vært med å forberede meg for Romania. Svært lite føltes nytt og fremmed både i forhold til kulturen og problemene folk sliter med, og det føltes litt som å komme "hjem igjen" etter å da ha vært 6 måneder borte fra en latinsk kultur.

Som sagt reiste jeg rundt og besøkte ulike UIO-baser, og fikk truffet mange nye og gamle venner. Jeg var i Medias, Tirgu Mures, Cluj, Constanta, og til slutt i Moldova i et par dager. Jeg besøkte ulike arbeider som drives blant fattige, og fikk også sett mye av landet på kort tid. Snø og kulde gjorde at jeg måtte endre reiseplanene mine et par ganger, men jeg følte likevel at det ble bra til slutt. Blant annet gjorde en av disse endringene at jeg plutselig fikk en ekstra kveld i en liten sigøynerlandsby der jeg endte opp med å undervise på spansk på et ungdomsmøte. Det var en flott opplevelse, og jeg vurderer nå å dra tilbake dit de første par månedene mine i Romania for å lære språket og bruke mer tid med folkene der.

Jeg oppdaget fort at fattigdoms-problemet blant sigøynerene er langt større og mer omfattende en jeg var klar over. Selv om Mexico på mange måter har gjort meg mer vant til å se fattigdom, var det likevel sjokkerende å se hvordan noen mennesker lever i Romania, som tross alt er et land i Europa, bare et par timers flytur unna Norge. Behovene er mange og ekstreme. Det er mange mennesker som bor i slumlignende skur, uten vann eller elektrisitet. Det er barn som fryser i hjel eller dør av lungebetennelse. Det er mange analfabeter. Det er stor arbeidsledighet og diskriminering. Det er mange som lever uten fødselsattest, og dermed verken har rett til skolegang eller helsehjelp. Og problemene er omfattende. Samtidig er det mange som forsøker å gjøre noe, og mange ulike områder der det går an å være med å bety en forandring.

Da jeg var i Tirgu Mures, fikk jeg være med flere ganger ut i landsbyen Corbesti. Dette er en liten lansby med ekstrem fattigdom, der Gud ledet den tyske jenten Nadja til å begynne å reise til. De har nå sendt inn team der i noen måneder med et særlig fokus på barna, og de ser allerede en forandring. Det var herlig å kunne stå der sammen med barna og synge lovsanger til Gud, selv om de ikke vet hva de egentlig synger om ennå. Jeg hjalp til ved å tilpasse et undervisningsopplegg som vi brukte i Mexico, til å kunne bruke for å undervise disse barna om Gud. Jeg fikk også besøke andre landsbyer, og høre om mange program som drives for barn og unge.

Håp

Jeg kjente mye på behovet og viktigheten av håp både mens jeg var i Romania og Moldova. I menneskelige øyne er det lite håp, og mange mennesker lever under denne mentaliteten og kjenner på mye håpløshet. I Tirgu Mures fikk jeg skrive en artikkel for et kristent dame-blad, og følte at Gud bad meg om å skrive om håp. Jeg opplevde at dette ble et tema som stadig gjentok seg i løpet av turen, og som passer fint sammen med at dette er noe jeg har hatt på hjertet de par siste årene. Jeg fikk også en oppvekker i forhold til håp da jeg satt på toget fra Bucuresti til Constanta og kom i snakk med en mann der. Han la ut om hvor negativt alt er og om hvor håpløs situasjonen er i landet hans. Jeg prøvde å argumentere tilbake, men merket at det ikke nådde inn. Han sa at han gjerne ville møte meg igjen om et par år for å se om jeg fortsatt hadde håp for landet hans. Jeg kjente hvordan det var fristende å la seg dra ned i håpløsheten og realitetene av det han snakket om.

Til slutt jeg det opp for meg at denne samtalen ikke kunne gå noe lenger uten Gud. Uten Gud har han faktisk rett og jeg tar feil. Så selv om jeg allerede hadde sagt at jeg var misjonær, snudde jeg nå samtalen med å si: "Men grunnen til at jeg har håp for landet ditt, er fordi jeg har Gud. Og med Gud er det alltid håp. Hvis Gud får forandre enkeltmennesker og vise dem hvem han har skapt dem til å være, da kan disse menneskene være med på å forandre landet sitt". Selv om han fortsatt hadde ting å argumentere, merket jeg et tydelig skift i stemningen i samtalen. Det endte faktisk med at han sa til meg: "Vet du hva? Når du har Gud, så tror jeg faktisk at du kan klare å oppnå noen av disse tingene du snakker om". Dette ble en vekker både for meg og ham tror jeg. Jeg innså nemlig mer enn noen gang at jeg er fullstendig avhengig av Gud for å kunne bringe håp inn i håpløse situasjoner i Romania, og at jeg aldri må miste den realiteten av syne og prøve å stole på menneskelig logikk.

Family Ministry School

Gud trenger fortsatt å vise meg konkret hvor i Romania jeg skal fokusere først, men kjente uansett at det ble en god forberedelses-tur, og planlegger nå å flytte dit i juli-august.

Mens jeg forbereder meg på å reise ut som langtidsmisjonær, tilbringer jeg tid på UIO-basen på Grimerud, der jeg også underviser barna på en Family Ministry School. Dette viste seg å bli både mer utfordrende og kjekkere enn jeg hadde forventet. Det er ikke bare bare å skulle undervise 14 barn mellom 6 og 14 år, fra ulike nivåer, skoler og land. Jeg har blant annet et søskenpar som er halvt dansk, halvt fra Brasil, og en gutt fra Burma i klassen, så vi har noen språklige utfordringer. Foreløpig går mye av min tid og krefter inn mot undervisningen, og det er slitsomt til tider. Men det er også kjekt og givende. Er kjekt å få være med i et velfungerende lederteam, og å få bruke tid rundt gode familier. Koser meg også med barna i klasserommet. En av mine favoritt-ting er når vi kan synge lovsanger sammen, eller høre Guds stemme sammen, noe vi prøver å gjøre ganske ofte. Ber om at disse neste par månedene skal bli gode både for meg og elevene mine.

Jeg har hatt en ukes påskeferie, og var en tur til Trondheim og Sverige for å besøke gode venner, før det bar videre til Bergen og litt ski- og hyttekos.

Ønsker dere alle en velsignet påske!

---

Bønne-emner

-Takk for en flott tur til Romania, der Gud virkelig gav meg glede og fred.

-Be for videre ledelse og fred i prosessen

-Be for visdom og glede til å være en god lærer for barna på FMS-en.

 

Kontakt informasjon:

Siril Vaktskjold.

Tlf: +47 90196567

Hjemme-adresse: Klauvaneset 75. 5108 Hordvik. Norge

E-mail: siril.vaktskjold@gmail.com

Blogg: jegvilforandreminverden.blogspot.com

Kontonummer: 97132183280

Snart langtidsmisjonær

Snart langtidsmisjonær

Siril_Vaktskjold.jpg

Siril_Vaktskjold

Her er litt om planene mine fremover. Det blir en del reisevirksomhet på meg fremover, kombinert med forberedelser for langtidsmisjon:

Fra 28. desember til 5. januar drar jeg på teamtur til Slovakia for å jobbe sammen med lokale ungdommer, samt noen norske og franske, for å nå byen med evangeliet.

Fra slutten av januar til slutten av februar drar jeg til Romania og Moldova, for å besøke ulike arbeider og folk jeg kjenner der. Har hjerte for å være med å gjøre ting i større deler av dette området, men ønsker også å finne et sted der jeg kan slå meg ned og engasjere meg mer aktivt.

Fra slutten av februar til begynnelsen av juni skal jeg være på UIO-basen på Grimerud. Jeg skal få bruke tid på misjonskontoret og jobbe med papirarbeidet og relasjoner for å bli sendt ut fra dem, kombinert med at jeg skal være lærer for barna som kommer med familiene sine til en Familieskole. (Family Mission School).

I løpet av våren prøver jeg også å få til en tur til Mexico for å se hvordan det går med skolen jeg var med å starte, muligens kombinert med å være med å lede en teamtur for noen franske ungdommer dit.

Så bærer det ut som langtidmisjonær, sannsynligvis mot slutten av sommeren/tidlig høst. Så blir spennende å se hva som skjer.

Siril Vaktskjold

Nytt fra Siril Vaktskjold – November 2011

Nytt fra Siril Vaktskjold – November 2011

Siril_01_600.jpg

 

Det var en tid med mange utfordringer, men også med vekst. Jeg har i mange år kjent på et hjerte for å se forandringer i Europa, så jeg visste at jeg bare var i Mexico for en periode for å lære mer og å være med å tjene der. For nesten et år siden, hørte jeg om en skole som UIO(Ungdom i Oppdrag) skulle ha på Grimerud, i nærheten av Hamar, kalt: School of pioneering and leadership (Skole for pionerarbeid og lederskap) med et ekstra fokus mot Europa, og jeg kjente at jeg burde dra og ta den. Så her er jeg akkurat nå. Skolen begynte i september og slutter i desember. Så langt har undervisningen vært fantastisk bra; vi får undervisning fra erfarne UIO-ledere om lederskap, teamarbeid, misjon, pionerarbeid med mer. Vi tilbragte også en uke i Krakow, Polen og en uke i Geneve, Sveits, der vi hadde undervisning og blant annet lærte mer om Europas fortid, nåtid og mulige fremtid. Vi er 21 flotte studenter fra 12 ulike nasjoner, og jeg elsker hvordan vi kan oppmuntre hverandre til vekst og lære fra hverandre.

 

Jeg har også gjort litt studier her i forhold til hvordan man kan drive bærekraftig arbeid blant fattige. Dersom du er interessert i å lese artikkelen jeg har skrevet om det, så kan du sende meg en mail, så sender jeg den til deg.

 

Jeg er fortsatt ikke helt sikker på hvordan neste år kommer til å se ut for min del, men så langt tenker jeg på å først reise til et par ulike steder i den sørlige delen av Øst-Europa for å hjelpe, og finne ut mer om hva Gud’s hjerte er for området. Deretter er planen min å ha funnet et sted hvor jeg kan slå meg ned og tenke mer lang-tids misjon. Selv om jeg ikke er sikker på akkurat hvor og hvordan det kommer til å se ut, så tror jeg det kommer til å involvere arbeid blant barn og ungdommer, undervisning, og arbeid blant fattige. Det jeg vet, er visjonen jeg har for livet mitt, og som jeg hele tiden styrer etter:

 

Siril_02_600Å være med på å starte og organisere prosjekter som vil trekke folk ut av en fattigdoms tankegang og en motløshets ånd og la dem møte Guds kjærlighet og finne håp. Å inspirere og undervise barn og ungdommer til å tro på seg selv og drømme stort, så de kan være med på å forandre sine samfunn og land. Å se individer og hele områder forandret fra håpløshet og fattigdom til velstand og håp ved Guds kjærlighet. Å bruke undervisning som et viktig verktøy i dette, og å påvirke undervisnings-aspektet i samfunnet. Å lære mennesker i Guds legeme hvem de er og hvordan de kan ta sin plass som kongelige som utbrer Guds rike, og finne sitt kall. Å være med på å bringe mennesker innenfor Guds rike sammen på tross av landegrenser, særlig den yngre generasjonen.

 

Vitnesbyrd:

Etter at jeg kom tilbake fra Mexico, hadde jeg en litt utfordrende sommer. Jeg jobbet for å tjene penger til UIO-skolen jeg skulle ta, samtidig som jeg fikk mange spørsmål fra folk om hva jeg gjør med livet mitt. Jeg merket at jeg begynte å bli litt motløs og jeg begynte å spørre meg selv om hva jeg egentlig driver med, og om jeg tar de riktige valgene.

 

Men jeg er glad for at Gud er så trofast, og at han kan bruke overraskende virkemidler for å oppmuntre oss. En dag da jeg jobbet som servitør for en tysk reise-gruppe, spurte guiden deres meg om hva jeg gjør på og skal videre. Jeg forklarte raskt, og forventet at han skulle stille kritiske spørsmål. Men i stedet bare så han på meg og så: ”Det du gjør er helt rett”. Han så hvor overrasket jeg ble, og fortsatte: ” Ikke hør på hva andre sier. Så mange mennesker vil bare sitte på et kontor, og få er villige til å gå ut og gjøre det praktiske arbeidet. Du har valgt helt rett”. Så vidt jeg vet var han ikke engang kristen, så dette viser at Gud kan bruke kreative måter for å få frem budskapet sitt.

 

Den samme uken fikk jeg også fikk jeg også overraskende en pengegave fra noen ungdommer i menigheten, og jeg fikk oppmuntrende mailer fra et par venner i Mexico der de gav utrykk for hvor stor tro de har på meg og på mine drømmer. Så jeg var bare så takknemlig til Gud for at til og med når jeg ikke har stor tro på meg selv om drømmene mine, så gjør han det, og også mange mennesker i livet mitt.

 

Siril_03_600Et annet herlig vitnesbyrd for meg er å høre alle de gode rapportene fra skolen jeg var med på å starte i Mexico i fjor. I år har de doblet størrelsen, og også fått inn flere arbeidere. Så langt i år har flere av de nye elevene tatt imot Jesus, og de har også sett radikale helbredelser. Elevene på videregående strevde i fjor med å klare å bestå eksamener, og jeg strevde med hvordan jeg kunne motivere dem. Men på deres første eksamen i år, stod hver eneste en av dem, og flere med svært gode karakterer! De forteller meg også om hvordan stemningen i klasserommet er veldig bra, og at de blant annet hadde en dag der de spontant tilbragte flere timer i Guds nærvær mens de ba og profeterte over hverandre. Så selv om det kan være litt tøft å se andre se gjennombruddene som jeg ønsket så sterkt i fjor, så gleder jeg meg over det, og ser at dette også er frukt av noe som jeg var med på å så.

 

Støtte:

Jeg ønsker å bygge et godt nettverk av folk som er med å støtte meg, særlig i bønn. Uten bønn, kan lite bli utrettet i Guds rike, og jeg tror at man særlig i leder- og pionér-situasjoner kan være sårbar og trenger ekstra støtte og beskyttelse for å kunne stå i tjenesten. Hvis du kjenner på at du vil være med å be for meg regelmessig, så vil jeg være glad hvis du sier i fra, så jeg kan kjenne støtten av å være klar over det, og også sende bønne-emner og takke-emner.

 

Siden jeg planlegger å fortsette med det jeg gjør i lang tids perspektiv, trenger jeg også å bygge opp regelmessig økonomisk støtte. Gaver er alltid satt pris på, men dersom du kunne tenke deg å forplikte deg til et fast beløp for en tid, så ville jeg også satt pris på å vite om det, så jeg kan se hva jeg har å regne med. Ved å støtte meg enten på den ene eller andre måten (eller begge), så betyr det også at du er en del av det jeg gjør, og at mine gjennombrudd og vitnesbyrd også er dine. Hvis du har spørsmål, ikke nøl med å kontakte meg.

 

Bønne emner:

  • At Gud vil fortsette å vise meg sitt hjerte, og øke min intimitet med ham og min lidenskap for ham.
  • At Gud vil gi meg klarhet i hvilke skritt jeg skal ta videre, og fred i prosessen.
  • For gode mennesker jeg kan jobbe sammen med

 

Kontakt informasjon:

Siril Vaktskjold.

Tlf: +47 90196567

Hjemme-adresse: Klauvaneset 75. 5108 Hordvik. Norge

E-mail: siril.vaktskjold@gmail.com

Blogg: jegvilforandreminverden.blogspot.com

Kontonummer: 97132183280

Hilsen fra Kona, Hawaii

Hilsen fra Kona, Hawaii

KONA_DIH.jpg

KONA_DIH 

«Fire and Fragrance»

DTS-en jeg går på har omtrent 25 koreanere, en del ko­reansk-amerikanere, noen amerikanere og en gjeng fra resten av verden. Totalt er vi 50 elever på DTSen som har navnet «Fire and Fragrance». Vi er det første tospråklige «Fire and Fragrance»-kullet hittil. Totalt er dette DTS-kullet på Kona-basen det største noensinne med 350 studenter Norge er den fjerde best representerte nasjonen på basen, og jeg vil tippe det er rundt 40-50 nordmenn her.

 

Undervisning og møter

Nå har det gått en hel måned og tiden her har gått veldig fort. Det er alltid noe som skjer og det meste er interes­sant. Undervisningen her har vært veldig utfordrende, men samtidig fått et godt grunnlag i Guds betingelsesløse kjærlighet. “Pure heart”-undervisningen av Tom og Donna Cole fra IHOP gjør at mange må ta et grundig oppgjør med fortiden, og undervisningen utfordret oss på alle områder i livene våre. For øyeblikket har vi undervisning av en Tom Osterhuse som snakker om et bibelsk verdenssyn, og dette temaet er spennende.

I tillegg til den daglige undervisningen har vi også møter og bønnemøter på kveldene, ofte helt til 21.00. Dersom noen har lyst å høre på undervisningen kan du laste ned Itunes og søke på «Fire & Fragrance», f.eks. http://itunes. apple.com/no/podcast/biblical-worldview-tom-osterhus/ id469346782?i=104082908&l=nb

 

Fritid og nye matretter

Når hverdagene begynner med frokost 6.30 blir det lite tid til fritid. Men noen dager tar vi helt fri, og da er det greit å gå inn til sentrum (30 min) eller å bade og dykke på stranden like nedenfor skolen. Snorkling er bare helt nydelig her, og vi har også kjøpt spyd til å fange fisk med. Jeg har også spist mye mat jeg aldri har smakt før, for ek­sempel kimchi, poki og bulgogi.

 

Til Korea og Kina

Omkring midten av desember vil jeg og ni andre dra sam­men som et team til Korea og Kina, og der blir vi til slut­ten av februar. Da skal jeg tilbake til Kona en uke før jeg drar hjem. Vi har høye forhåpninger for hva Gud vil gjøre på denne turen og vi vil sette pris på all forbønn for denne misjonsturen. Vi er fortsatt i en prosess der vi ber Gud om hva Han vil vi skal gjøre på turen, så vi vet ikke mange detaljer for øyeblikket. Det eneste jeg med sikkerhet vet er at gruppen jeg reiser med er en fantastisk gjeng og at det kommer til å bli en utrolig opplevelse. Jeg nyter hvert eneste øyeblikk jeg er her og finner meg selv gang på gang i å gjennoppdage hvor fantastisk det er her.

 

Takk for all omtanke og alle bønner.

Dag Inge Helgøy

Hilsen fra Redding, California

Hilsen fra Redding, California

My_house_my_new_family.jpg

 

Han utfordrer meg på å drømme større og tenke større om det Han har gitt meg. Jeg vokser på mange måter, og Gud møter meg gang på gang samtidig som jeg får lære masse om Ham. Jeg hører stadig nye vitnesbyrd om mirakler som skjer her i miljøet, både indre og ytre helbredelser, økonomiske mirakler og andre mirakler... her er ingen grenser! Som noen av dere kanskje vet, har Gud sendt “glorycloud” som har dukket opp to ganger i møtesalen under tilbedelsen, og alle har blitt dekket av gullstøv. Liknende ting har skjedd på skolen her, og det har begynt å skje i flere hjem, noe Bill Johnson også pro­feterte. Det er en ny og spennende tid, og jeg føler meg heldig som får være her i denne tiden.

Jeg nyter livet her og er spent på fortsettelsen, for jeg vet at “the best is yet to come”! Jeg er spent på å se Gud ta meg enda dypere i intimitet med ham og i det Han har kalt meg til. Til slutt; takk for all forbønn, det betyr mye!

Ester Frantzen

Bildet: Dette er de jeg bor sammen med; ti fantastiske jenter!

My_house_my_new_family 

Nytt fra familien Søvde

Nytt fra familien Søvde

Svde01.jpg

Skoleturen til Norge i slutten av mai ble vellykket. Både lærerne og elevene var kjempefornøyde, og de lagde en fin utstilling der de presenterte Norgesturen for foreldre og andre interesserte. Å hjelpe skolen med denne turen har helt klart vært et positivt bidrag i relasjonen mellom UiO og nærmiljøet her. Med tanke på denne relasjonen har det forresten skjedd flere positive ting denne høsten: Bl.a. ville turistkontoret i nærmeste by invitere til en om­visning med historisk vinkling på hvordan protestant­ismen «bosatte» seg i området. Ca 35 personer kom og de ville gjerne vite mer om UiO og hva som foregår på senteret i dag. Bra!

Svde03Angående besøk, vil vi spesielt nevne Miriam og Arne Kristoffer Haaland fra Kristkirken. De hadde satt av et par uker i juli til å hjelpe til som volontører på UiO senteret her. De gjorde bl.a. en kjempeinnsats med oppussing av et gammelt stilfullt metallgjerde. Vi opplevde det veldig oppmuntrende at noen hjemmefra ville ta i et tak med oss på denne måten. Tusen takk for både arbeidet og fellesskapet! Dersom noen andre skulle ønske å gi et slikt praktisk bidrag til misjonen har vi nok av prosjekter som står i kø. August var en spesielt aktiv og livlig måned. Den første uken var vi vertskap for Lyon DTS’n som kom hjem fra outreach og skulle ha den siste uken med evalu­ering og avslutning av skolen. De var en skikkelig kreativ gjeng med mange kunstneriske uttrykk. Karen Elida og Joel Mathias fikk kjempegod kontakt med denne gjen­gen. Barna våre var forresten involvert i veldig mye av det som skjedde på senteret i august, og de storkoste seg. Etter Lyon DTS’n kom intouch-leiren. Det ble en su­per leir! Vidar hadde ansvaret for lovsangen og diverse vaktmesteroppgaver. Elisabeth tok seg av de yngste barna og fulgte opp vasking og volontører. Totalt var vi bort i mot 70 personer som alle kunne vitne om en uke med særdeles godt fellesskap. I løpet av leiren opplevde vi også at deltakere ble både helbredet og satt i frihet, og en mann som hadde vært borte fra troen i årevis vendte tilbake til Gud. Halleluja! Så fort intouch-leiren var ferdig gikk vi løs på forberedelsene til den årlige stabskonfer­ansen for UiO Frankrike. I år gikk undervisningen spesielt på teambygging, og konferansen samlet 120 personer med smått og stort. Vi tok i bruk alt vi har av soverom, stuer, bønnerom, klasserom etc. Det var godt å være sammen og inspirerende å se at antall arbeidere øker!

I månedskiftet mai/juni hadde vi et herlig bønneteam fra Sør-Afrika her i månedskiftet mai/juni. Vidar reiste sam­men med dem videre til Luxemburg for å lede lovsang på en bønnereise med «Operation Capitals of Europe (OCE)». OCE er en bønne-aksjon for Europas hovedst­eder (http://oceprayer.com/vision/). Etter Luxemburg gikk turen videre til Bruxelles. Nå i oktober var det Polen og Tjekkia som stod for tur. Vidar ble med på den første delen av programmet i Polen som var en uke med kon­tinuerlig internasjonal bønn og lovsang i tilknytning til løvhyttefesten. Det var en lokal menighet i byen Kalisz som stod for arrangemenhtet. To timer per døgn ledet Vidar og Lionel, en ung mann i staben her, lovsangen for den franske delegasjonen. Hele uka ble virkelig en lovprisningsFEST med et sterkt Gudsnærver, mye glede, utmerket gjestfrihet og stor enhet på tvers av nasjoner og kirkesamfunn. Rop av glede for Herren, hele jorden! (Salme 100)

Svde04Mens Vidar var i Polen gikk det litt hardt for seg på hjem­mefronten. Som de fleste av dere vet havnet Joel Mathi­as på sykehuset etter en sykkelulykke, og de andre barna ble syke med feber og oppkast. Med Karen Elida og Arn Johan gikk det fort over, og Joel Mathias kom seg også raskt på beina igjen. Nå venter han bare på å bli ferdig med idrettsforbudet som varer frem til den 16.novem­ber. Vi er utrolig glade for at ulykken ikke forårsaket noen alvorlig skade! Kirurgen som sydde igjen såret sa han hadde vært «heldig». Takk Gud!!!

Ellers kan vi fortelle at DTS’n her har 14 studenter i høst. Det er flott å se at de lar Gud jobbe i livene deres og at de tar radikale valg for Ham! Denne uken er de ute på en mi­ni-outreach til Reims og Charleville-Meziers. Neste uke skal Elisabeth oversette undervisningen for dem. Temaet er Bibelen, og i løpet av uka blir det også mulighet til å rekruttere til Bible Core Course som vi tilbyr her igjen til våren. Elisabeth gleder seg til å være skolestab på kurset igjen til våren, og sammen med Sybille og Lionel er hun godt i gang med forberedelsene.

Til slutt vil vi sende en stor takk til alle dere som står med oss på ulike måter!

Vennlig hilsen Elisabeth & Vidar

Sommer i Champagne

Sommer i Champagne

Sommer_i_Champagne.jpg

Sommer_i_Champagne

Vi har hatt den store glede av å tilbringe 4 uker i Frankrike hvorav den siste tredelen var lagt til Le Gault-Soigny, på UiOs base hvor familien Søvde bor og tjenestegjør.

Det kommer en dag da Gud skal gjøre alle ting nye, men i mellomtiden får vi nøye oss med å vedlikeholde det som vi er gitt. Basen består av flere relativt store hus spredt rundt i en liten, koselig landsby som i grunn ikke er mer enn et lengre veikryss i et bølgende landskap av åkrer. Disse husene trenger vedlikehold, reparasjoner og fornyelse for å kunne betjene alle studentene som igjen­nom året blir trent til å følge Mesteren og gi videre det de selv har fått slik at samfunnet kan bli forvandlet.

Det var givende å få se hvordan støtten fra Kristkirken hadde kommet til nytte, blant annet i helt nødvendige utskiftninger av vinduene. Vårt beskjedne arbeidsbidrag besto blant annet i å forvandle en mosegrodd mur til et høvelig skue og klargjøre et gjerde for maling ved hjelp av nitidig pussearbeid. Da kunne det innimellom være godt å minne seg selv om at: ”alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener (Kol 3:23)” og vite at praktisk arbeid for Herren er en svært åndelig tjeneste!

Utenom arbeidstid tilbrakte vi mye tid sammen med familien Søvde, og det var veldig berikende å få være sammen med dem og også få høre mer om arbeidet i Frankrike. Vi følte oss utrolig godt tatt vare på og ble veldig velsignet selv, blant annet med gode måltider og noen korte turer i en vakker region. Sist men ikke minst fikk vi praktisert mye fransk.

Vi har hatt et strålende opphold i Champagne og kan an­befale alle som vil støtte misjon og som er nysgjerrige på Frankrike om å melde seg som frivillige for en kortere og lengre periode. Det er en super måte å bruke ferien på!

Arne Kristoffer og Miriam Haaland

"Transformation Burundi"

"Transformation Burundi"

Burundi_header.jpg

 

Burundi_tekst- Atle Yndesdal og jeg reiser til Burundi fredag 3. juni og lander i hovedstaden Bujumbura 4. juni. Ved å reise ned før søndagen, får vi starte med gudstjeneste i ”The Evangelical Church of Central Africa.” Her er Andrew Nzaniye pastor. Det er han vi har hatt kontakt med siden jeg var i Burundi i august i fjor.

- Burundi er verdens sjette fattigste land, og de sliter med mange traumer et 12 år med borgerkrig. Dette landet trenger en radikal forvandling. Vi tror Gud vil helbrede dette landet og gjenreise det til ære for sitt navn. Landet har 8 – 10 mill innbyggere, og av disse er 50 % under 15 år. Dette landet trenger det meste, men vi reiser ikke ned for å drive nødhjelp.

- Vi har tro for å være med å kalle mennesker til å reise seg på føttene og forvandle sitt eget land. Derfor kaller vi denne turen for ”Transformation Burundi.” Vi vil se nasjonen forvandlet. Vi kan ikke det, men Gud kan det. For Gud er stor og har alle muligheter der hans folk blir et oppreist folk.

 

Hva skal dere gjøre i Burundi?

- Vi skal gjøre det som predikanter kan – forkynne Guds ord og betjene mennesker med den kraft Herren Jesus gir. For å være litt mer presis, så skal vi ha fire pastor- og lederseminarer i fire forskjellige regioner i landet. Atle og jeg skal helt opp i nord til en region som heter Muyinga. Her skal vi være i fire dager den første uken vi er i Burundi.

OH_AY_tekst_small_01- Den andre uken skal vi helt i sør til en region som heter Makamba. Seminarene vil gå over fire dager med fem timer undervisning hver dag. Disse seminarene skal da være for pastorer og ledere fra flere forskjellige kirker.

- Og vi opplever at Gud har kalt oss til nettopp å tale til pastorer og ledere. Når vi dem, kan vi nå menighetene. Herren viste meg et bilde en gang jeg var i bønn. Jeg sto foran en kjempestor forsamling på flere tusen mennesker. Herren nektet meg å tale til dem, og da jeg snudde meg rundt, satt alle pastorene der, og da ba Herren meg om å vaske deres føtter. Hvilket jeg gjorde.

- De to siste ukene i juni, kommer min kone Turid sammen med Torunn og Arild Sanne fra Kristkirken på Sola ned. Da skal vi ha seminar i Gitega som ligger midt i Burundi. Her har Kristkirken Sola et prosjekt også der de skal bygge en kirke i en landsby i nærheten. Dette er veldig spennende.

- Den siste uken skal vi være i hovedstaden Bujumbura. Her skal vi da også ha det siste seminaret. I tillegg til dette skal vi utruste et barnehjem (Fathers House) med 40 senger, sengesett til alle, pluss barnesko og barnetøy og lesestoff på Kirundi som de snakker i Burundi.

 

Hva skal dere tale om i fire dager?

- Burundi har 85 % hutuer og 15 % tutuer og landet har hatt Borgerkrig i 12 år. Da vil et av temaene være om forsoning og tilgivelse. Et annet tema blir enhet mellom de kristne kirkesamfunnene. Kristne går ikke inn i hverandres kirker for da kan jo det oppfattes som støtte til de andre. Dette temaet har nok også røtter ned i stammekulturen i Afrika.

- For det tredje vil vi utfordre våre kristne søsken til å stå opp for landet sitt og selv ta utfordringen til å forvandle det. Her forteller vi historien om vår egen Hans Nielsen Hauge, og hvordan Gud brukte en mann til å starte forvandlingen av Norge. På slutten av 1700 – tallet var Norge Europas fattigste nasjon, men Gud reiste opp en mann til å forvandle vårt land. Vi tror Herren Jesus vil gjøre dette igjen i Burundi. Vi tror noen vil ta utfordringen.

- Det er dette som er visjonen til Hauge Mission. Når Gud reiser dem opp, så står Hauge Microfinance AS klar til å gi dem starthjelp for nye bedrifter.

 Oyvind_Hansen

- Det er bare en ting å si til slutt – Be for oss!

Nytt fra Søvde - mai 2011

Nytt fra Søvde - mai 2011

Sovde_mai2011.jpg

 

Tiden nærmer seg for skoletur til Norge! Den 21.-25.mai reiser en gruppe på 64 elever og lærere fra Le Gault til Norge. Elisabeth og Arn Johan kommer også til å reise sammen med dem. Arn Johan skal besøke mormor og morfar, mens Elisabeth blir med som delvis guide, tolk og kontaktperson. Så langt har denne turen vært en ypperlig måte å kunne engasjere oss i lokalsamfunnet. Vi ber om at selve reisen også skal bli vellykket. I tillegg ber vi om at dette engasjementet kan være en ny døråpner for å bringe budskapet om Jesus til folk i skolekretsen her.

Mens Elisabeth og barna er på skoletur i Norge blir det full fart for Vidar og de andre på basen her. Bønneskolen inviterer til to seminarer: et om åndelig kamp i helgen og et om voktere for nasjonene uken etter. Begge seminarene er så godt som fullbookede, noe vi gleder oss veldig over! Vi ber om at alle som kommer skal være mottakelige for det Gud vil gjøre i løpet av disse seminarene. I forberedelsene hører det også med at Elisabeth må planlegge vaskeoppgaver, romfordeling etc. Det har vært litt stress, men planen er nå klar og det er nok stab som kan hjelpe til. Takk Gud!

Vidar_tolkBønneskolen startet den 4.april med 10 fulltidsstudenter. De bruker mye tid i forbønn for nasjoner, byer, plassen her m.m. Selv om det ikke alltid er lett å se de konkrete bønnesvarene er vi overbevist om at bønnen betyr en forskjell for Guds rikes sak. En ting vi ihvertfall kan se er at disse ukene fylt med bønn, lovprisning og undervisning har brakt forvandling i studentene. Denne uken er Vidar direkte involvert i skolen med oversettelse fra fransk til engelsk. Mauricette Coetze underviser om åndelig kamp og hvordan fremme Guds herlighet på jorden. Tidligere oversatte han en uke om profetisk lovprisning. Veldig lærerikt!

Vi opplever at Gud kaller oss til å ta viktige steg og stå sterkere i bønn og lovprisning. I den forbindelse vil vi nevne at vi i nær fremtid igjen får besøk av et bønneteam fra Sør-Afrika (29.mai – 1.juni) og at Vidar skal være lovsangleder på en bønnereise til Luxemburg og Brussel (1.-5.juni). Bønnereisen er en del av en større bønnekampanje for Europas hovedsteder. Vidar har også tatt på seg ansvaret for lovsangen på intouch leiren som skal være her i august. Vær gjerne med og be om både Guds salvelse og ledelse videre i bønn- og lovprisningstjenesten.

Ellers kan vi fortelle at en ny «Alle generasjoners gudstjeneste» står på programmet. Som vi skrev i forrige brev skulle vi ha en slik gudstjeneste den 27.mars. Hvordan gikk det? Vi fikk flere gode tilbakemeldinger og mange så verdien av å være sammen, men det er helt klart rom for forbedring når det gjelder gjennomføringen. Vi forsøker igjen den 19.juni. Blir spennende!

Vel, dette var noen glimt herfra. Vi vil igjen si en stor takk til alle dere som følger med og står sammen med oss på ulike måter. Gud velsigne dere!

Hjertelig hilsen, Elisabeth & Vidar

---

Familien Søvde er menighetens
utsendinger og arbeider på
YWAM-basen i Le Gault i Frankrike

Nytt fra Søvde - Juni 2010

Nytt fra Søvde - Juni 2010

sovde_001.jpg

I tillegg får de opplæring og øvelse i å gi videre det de har oppdaget. Vi synes det er helt supert å kunne tilby dette kurset fra University of the Nations på fransk. Takk til alle som har bedt! Studenten fra Kamerun som vi nevnte i forrige brev fikk ikke visum i tide, mens en annen meldte seg i siste liten så vi endte opp med seks studenter. I tillegg har vi hatt en deltidsstudent til enkelte uker og 9 deltakere utenfra til et åpent studie av Åpenbaringsboken i pinsehelgen -Veldig bra! Nivået på bibelkunnskapen studentene hadde fra før er veldig varierende, men alle henger godt med og får kjempeutbytte av både undervisningen og oppgaveskrivingen.

 

Elisabeth er stab og medleder på Bibelstudiekurset. Dagene flyr avgårde med undervisning, gruppesamlinger, planlegging, retting etc, ved siden av amming, babystell og litt hjemmeliv med familien. Vidar har permisjon fra en del oppgaver på basen for å kunne ta seg mer av hus og barn om dagen, men han har også vært involvert i kurset med undervisning, lovsangsledelse, matlaging m.m. Det er litt vel hektisk til tider, men Gud gir oss styrke, inspirasjon og nåde til å arbeide med glede og ta vare på hverandre midt i det hele. Han er vår styrke!

 

sovde_002Ellers vurderer vi å flytte. (Ikke til slottet dere ser på bildet, haha...) Et lite hus som hører til UiO senteret blir ledig denne sommeren, og vi lurer på om vi skal flytte dit. Det vil bli mindre fyringsutgifter (!), mindre kjøring, mindre husarbeid... men også mindre plass. Vi ser flere fordeler knyttet til å bo i gangavstand fra basen, men det er ikke bare bare å skulle flytte. En stor ulempe er bl.a. at det vil innebære bytte av skolekrets for barna. Vi tenker også på kontakten med naboene etc. Vær gjerne med å be om at Gud skal lede oss og skal hjelpe oss å ta en god avgjørelse. Han er vår rådgiver!

 

sovde_003Det går bra med barna. Arn Johan er en fornøyd og sosial liten gutt som sprer mye glede rundt seg både i familien og på UiO senteret. Karen Elida fylte nylig fem år. Hun fryder seg over egen «stor» sykkel og henger gjerne med Pappa og storebror på sykkeltur. Å stelle med lillebror er også helt topp. Forøvrig liker hun seg også bedre og bedre på førskolen. Joel Mathias gjør det bra på skolen. For noen dager siden kunne han stolt fortelle at han er en av de tre beste i klassen i matematikk. Han blir også flinkere og flinkere til å lese og skrive både fransk og norsk. En av drømmene hans er å bli astronaut slik at han kan oppdage hva som er utenfor det kjente universet. Han liker også bibelen, fotball, spill, musikk og tull og tøys.

 

Når det gjelder stabsituasjonen på basen ser vi fremgang. Ei fransk dame som kom i slutten av mars jobber deltid med vertinnearbeid. Hun kunne fortelle at Gud hadde talt til henne om Le gault allerede i september. Veldig oppmuntrende! Så for to uker siden kom det enda to nye stab som Gud har kalt hit. Begge trenger å lære seg fransk og arbeidsoppgavene deres skal defineres etterhvert, men det er allerede en stor glede å ha dem her. Det har enda ikke kommet noen som kan overta regnskapet (bønneemne i vårt forrige brev), men Sybille får litt

avlastning fra en annen i staben mens hun leder Bibelstudiekurset, så det fungerer greit. Ellers har vi hatt flere volontører innom i det siste. De har gjort en knallbra innsats med praktisk arbeid og oppussing av tre soverom.

 

I sommer tar vi turen til Norge alle fem, fra 12 Juli til 16 august. Det blir en skikkelig rundtur til både Østlandet, Vestlandet, Rogaland, Sørlandet og Go-fest i Stavern. Gleder oss veldig til å presentere Arn Johan og treffe igjen familie og venner! Ta gjerne kontakt! Vi kommer til å ha med oss Elisabeths norske mobil 938 83 306.

 

Til slutt ønsker vi dere alle en G¤D S¤MMER! Gud velsigne dere!

Vennlig hilsen Elisabeth & Vidar Søvde

YWAM Frankrike