Viewing entries in
Ukategorisert

Å være ett - ekteskapsforbedrende kurs

Kurset ble arrangert for første gang i fjor, og vil bli startet igjen i høst dersom det er tilstrekkelig deltagere. Dette er et kurs for ektepar, uansett alder, som ønsker å fokusere på familie og samliv. Kurset er primært beregnet på de som har et godt ekteskap, men samtidig ser et potensiale til å få det enda bedre.

 

Kurset vil ha samlinger ca. annenhver mandag, totalt 10 kvelder. Samlingene er på 3 timer med en undervisingsdel og en samtale-/gruppedel.

 

Undervisningen vil være ved Gunnveig og Magne Sæterstøl og Tone-Lise og Karl Hernan Frantzen.

 

Undervisingstema: Guds plan for ekteskapet, kommunikasjon, konfliktløsning, tilgivelse, forskjell mann / kvinne, og andre aktuelle emner.

 

Kurset er gratis. Påmelding innen 11. september til kontoret i Kristkirken, eller til Karl Herman Frantzen, karl@frantzen.org Tel 98208673

Paradigmeskifte - 2

«Kristkirken tror at hovedretningen på alt som heter misjon og evangelisering, må forandres fra et ”kom” til et ”gå”. ....»
«Vi tror vi er kalt til – sammen med alle de hellige i Jesu ene menigheten i Bergen - å påvirke byen og verden. Dette skal være en menighet som ønsker å se medmennesker berørt av Den Hellige Ånd til frelse, helbredelse og befrielse. Men det er også en menighet som ønsker å proklamere Guds rike i alle deler av samfunnets liv. Det skjer primært ved at den enkelte troende er seg bevisst at hun eller han representerer menighetens Herre og hans rike ”overalt” (Mark 16,20).»

Begge de to bøkene jeg vil anbefale nå, handler om sider ved dette paradigmeskiftet. Den første leste jeg før sommeren, og jeg har omtalt den før på bloggsidene mine. Det er en bok for hele menigheten: ChurchShift av Sunday Adelaja (Charisma House, Lake Mary FL. 2008). Adelaja er nigerianeren som har plantet og leder Europas største menighet, Embassy of God i Kiev i Ukraina.

Boken er en spennende beretning om menighetens rolle i den politiske omveltningen i Ukraina. Men det er ikke derfor jeg har den med her. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt at 95 prosent av menigheten(e)s medlemmer har sin viktigste tjeneste utenfor menighetens fire vegger. Derfor var det ekstra morsomt å se Adelaja bruke samme uttrykk. Og boken er for alle som ønsker å være med å påvirke verden rundt oss på positiv måte ved å finne sin plass og dyktiggjøre seg til å tjene Gud der.

De tretten kapitlene begynner med to om det paradigmeskifte mange menigheter må gjennom for å bli «Gudsrikesinnet» og fokusert. Den viser at misjonsbefalingen handler om å disippelgjøre folkeslag og at det ikke blir virkelighet uten mobilisering av alle troende. Resten av boken er nesten en manual for alle våkne troende som ønsker å bli redskap for Guds store plan for egen by eller nasjon.

Noe av det som slo meg da jeg leste boken, var at den kunne få en revolusjonerende effekt om grupper av en menighets medlemmer – enten de har en cellegruppe fra før eller ikke – ville sette av 8-10 kvelder (eller andre av døgnets tider) til å lese kapittel for kapittel (på forhånd) og be og snakke seg gjennom innholdet sammen. Det gjelder alle, men ikke minst de som er unge og fremdeles søker å finne det kall («deres lovede land» kaller Adelaja det) Gud har for dem. Da ville paradigmeskiftet bli mer enn ord, men en måte å tenke på som blir til levende liv og tjeneste. Og transformasjon!

Boken er skrevet på lettlest engelsk. Ved slutten av hvert kapittel er der en summering av Gudsrikeprinsipper omtalt i det. Vi skulle selvsagt ha hatt denne boken på norsk!

Fortsetter i neste blogg!

Med hjerte for nasjonene

- Jeg har virkelig sett at Gud er trofast. Når jeg har tatt et steg så har det neste falt på plass. Jeg har erfart viktigheten av å våge å ta steg, selv om en ikke ser hele bildet. Mange ganger er det slik at en først senere ser mer klart grunnen til de veiene en har valgt. Det er rett og slett tro i praksis. En må fortsette å gå, veien kommer etter hvert. Gud har kalt meg til noe jeg aldri kunne gjort selv.

Følger Guds vei
For Ragnhild har Guds planer blitt mer konkrete etter hvert.
- Gud er ikke avhengig av at jeg skal være et bestemt sted. Jeg har ønsker og drømmer om å være involvert i konkrete arbeid / prosjekter i forskjellige nasjoner til ulike tider. Men jeg tror jeg på sikt skal bo i et land i Europa og dra på kortere reiser videre ut til nasjonene.

Ønsket var egentlig ikke å dra til Norge, men Ragnhild har lyst å følge dit hun føler Gud leder.
- Jeg gikk noen runder med Gud da jeg skulle ut i verden fordi det var tøft å forlate familie og venner. Det ble noen tårer. Når jeg nå opplever at jeg skal være hjemme i Norge igjen er det med en følelse av å forlate det jeg har der ute.

Samtidig ser Ragnhild at det kan være en tid for å bedre bli kjent med eget land.
- Kanskje jeg kan få lov til å gi noe også inn i min egen kultur? Jeg vil leve ut livet med Jesus, både her og der ute. Jeg er bevisst på å la Ham bruke meg i hverdagen, også i for eksempel hjemmesykepleien, hvor jeg jobber ved siden av studiene.
Hun har fått be sammen med en bruker et par ganger og lest i Bibelen med noen andre. Det er viktig å leve slik man har gjort ute også i egen kultur, ikke legge seg under det man kanskje kan kjenne hindrer friheten.

Drøm ble virkelighet
Ragnhild husker hun som barn drømte om å dra til utlandet. Men det var ikke før hun var 15 år at hun fikk små smakebiter. Først dro hun med Kings Kids på team til Færøyene, senere en tur til Hvite Russland og Italia. Og i 98/99 dro hele familien på Disippeltreningsskole (DTS) i Minnesota og på Hawaii. Der fikk hun virkelig smaken av nasjoner og misjon. Høsten 2001 dro hun på DTS på Flekkerøya utenfor Kristiansand og siden har det blitt mye reising.
- Nå har jeg vært nesten overalt, smiler Ragnhild.

Ønsket vokste om å se mer og lære mer – om Gud og seg selv. Etter tiden på Flekkerøya reiste hun til Australia og var med på å starte opp kreativ DTS. Siden ble det mange kortere turer, blant annet til Madagaskar, Honduras, Mexico, India og Malaysia. Listen er lang over nasjonene Ragnhild har besøkt. Men i tillegg til alle disse, er Sveits et sted hun har tilbrakt mye tid de siste årene. Her har hun vært deltaker, skolestab og jobbet mye som vertinne. Skolene har hatt fokus på indre helbredelse og kommunikasjon.
- Jeg har fått så mye som jeg har lyst til å bruke og gi videre. Jeg vil at mennesker skal vokse i identiteten sin og leve i frihet. Jeg tror jeg har en gave til å oppmuntre.

Så er planen akkurat nå blitt det å studere sosiologi i tre år.
- Jeg trenger noe mer nå for å gå videre. Jeg har lært mye som jeg nå vil sette inn i en større kontekst. Sosiologi tar jo mye for seg samfunnet. Jeg ønsker å jobbe med enkeltpersoner først og fremst, men det er viktig å se helheten i samfunnet også; hvordan samfunnet påvirker enkeltpersoner og motsatt.

Gitt mye, fått mye
Ragnhild er lett å engasjere, men vil ikke bli med på mye nytt med det første.
- Jeg må ha litt tid til bare å være, jeg har vært veldig engasjert over lang tid. Men det er utfordrende, for jeg er ganske ivrig av natur, ler Ragnhild.

Familien Bye har lenge vært med i Ungdom i Oppdrag, en del perioder uten fast inntekt. Gjennom det har Ragnhild lært mye om å stole på Gud. Og den tilliten har bare vokst ved en god del egne erfaringer.
- Jeg har virkelig lært å søke Gud i alle situasjoner, også for praktiske ting. Det er ikke slik at jeg aldri bekymrer meg. Men jeg minner meg selv på all erfaring jeg har fra at Gud er trofast. Gud vil forsørge. Jeg har opplevd at når jeg har det vanskelig, så bærer Han meg. Og noe av det viktigste jeg tar med meg er: Være tilfreds under alle forhold. Det har jeg lært veldig konkret. Det ligger mye glede i det og gi. Og når en gir mye, så får en mye igjen på mange forskjellige måter. Jeg føler meg rikere enn noen gang, med tanke på det jeg har fått vært med på. Jeg ville ikke ha byttet det mot noe annet!

Tekst: Kristine Øyvang

Paradigmeskifte - 1

Å være en levende kristen og en levende menighet er på mange måter å leve i slike skifter ettersom Den Hellige Ånd åpner nye sider av Guds råd for oss. 1 Kor 13,9-10: «For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.» Det stykkevise tar altså ikke slutt før Jesus kommer igjen. Men i mellomtiden åpenbarer Gud nye sider av Skriftens mangfold.

Ofte er det som om samme sannhet bryter gjennom mange steder på samme tid. Og siden reformasjonen har det trykte ord vært en av hovedkanalene for å spre budskapet.

Det kristne håp
Da jeg var guttunge, var der et hus alle la merke til om de kjørte sørlandske hovedvei. Huset var lite og hvitt. Men på hele den ene veggen hadde eieren malt med store bokstaver: «Vil du til himmelen, må du gå den veien som fører dit.»

Jeg må vel innrømme at jeg har brukt fortellingen om dette huset som illustrasjon i en preken eller to. Men det er lenge siden jeg har vært opptatt av å komme til himmelen eller lokke andre til å ønske seg der. Paradigmeskiftet kan jeg ikke tidfeste, men ingen kunne ha (senere biskop) Erling Utnem som NT-lærer og bli sittende fast i det mer platonsk enn bibelsk pregede håpet om å komme til himmelen som toppen av alt.

Det bibelske håpet er knyttet til det vi bekjenner: «Legemets (kjødets) oppstandelse.» Og det er del av nyskapningen av hele kosmos, en ny himmel og en ny jord der himmelen kommer til jord og Herrens bønn (som begynnende går i oppfyllelse her og nå) skal oppfylles helt ut («som i himmelen, så og på jorden»). Garantien er Jesu oppstandelse! Han er førstegrøden.

Dette har nok vært en del av min forkynnelse helt siden studietiden. Men jeg føler at jeg ikke har nådd frem og slett ikke greidd å svare på det spørsmålet jeg tror jeg har sittet med hver gang jeg skulle forkynne på 1. påskedag: «Hvis det virkelig er sant at Jesus har stått opp fra de døde, forandrer det alle ting. Men hva betyr det for oss her og nå?» Ja, jeg har fått med meg 1 Kor 15,14+17-19! Men saken er større og langt mer omfattende, er den ikke?

Men i sommer har jeg lest Surpriced by Hope av Tom Wright (SPCK, London 2007). For en bok! Det er en lærd bok, en klok bok, en morsom bok, en radikal bok. Noe er lettlest, men ikke lettvint. Noe krever større innsats. Noe kan de fleste hoppe over uten å ta varig skade av det. Men jeg skulle ønske at mange – spesielt dere som forkynner for andre - ville investere i deres egen og menighetenes glede ved å lese den. Det er sagt noen ganger de siste årene at det vår tids mennesker lengter etter, er håp. Det kristne håpet er noe langt mer enn «a pie in the sky when you die», noe mer enn avkroppede sjeler som spiller harpe i en luftig tilværelse uten ende.

Wright gir oss solid bibelsk grunn under det bibelske håp. I siste delen av boken gjør han noe spennende. Han viser oss at dette håpet ikke kaller oss ut av den verden som omgir oss, men kaster oss inn i den som representanter for det Gudsriket som er manifestert gjennom Jesu oppstandelse og en gang skal bryte gjennom og bli altomfattende. Dermed er vi langt på vei inne i noen av de andre bøkene jeg vil si noe om.  

Fortsetter i neste blogg

Det kristne håp
Da jeg var guttunge, var der et hus alle la merke til om de kjørte sørlandske hovedvei. Huset var lite og hvitt. Men på hele den ene veggen hadde eieren malt med store bokstaver: «Vil du til himmelen, må du gå den veien som fører dit.»

Jeg må vel innrømme at jeg har brukt fortellingen om dette huset som illustrasjon i en preken eller to. Men det er lenge siden jeg har vært opptatt av å komme til himmelen eller lokke andre til å ønske seg der. Paradigmeskiftet kan jeg ikke tidfeste, men ingen kunne ha (senere biskop) Erling Utnem som NT-lærer og bli sittende fast i det mer platonsk enn bibelsk pregede håpet om å komme til himmelen som toppen av alt.

Det bibelske håpet er knyttet til det vi bekjenner: «Legemets (kjødets) oppstandelse.» Og det er del av nyskapningen av hele kosmos, en ny himmel og en ny jord der himmelen kommer til jord og Herrens bønn (som begynnende går i oppfyllelse her og nå) skal oppfylles helt ut («som i himmelen, så og på jorden»). Garantien er Jesu oppstandelse! Han er førstegrøden.

Dette har nok vært en del av min forkynnelse helt siden studietiden. Men jeg føler at jeg ikke har nådd frem og slett ikke greidd å svare på det spørsmålet jeg tror jeg har sittet med hver gang jeg skulle forkynne på 1. påskedag: «Hvis det virkelig er sant at Jesus har stått opp fra de døde, forandrer det alle ting. Men hva betyr det for oss her og nå?» Ja, jeg har fått med meg 1 Kor 15,14+17-19! Men saken er større og langt mer omfattende, er den ikke?

Hva kaller Gud deg til?

Ditt lovede land

”Det er skammelig at noen menigheter fremdeles forkynner at virkelig tjeneste er den som skjer fra prekestolen. Det er tøys. Prekestoltjenestene skal hjelpe folk med å oppdage og bli effektive innen deres egne innflytelsessfærer. Men den store majoriteten av folk skal tjene utenom prekestol og de femfoldige tjenestene. … Når du begrenser sann tjeneste til de femfoldige tjenestene, gjør du 95 prosent av menigheten irrelevant.” (s. 33).

Adelaja lærer altså at hver eneste troende har sitt eget ”lovede land”, sin sfære der han eller hun skal representere Guds rike – slik at vi til sammen kan bidra til å oppfylle misjonsbefalingen. Men der altfor mange som har mistet gløden for samfunnet rundt dem. ”Fordi de har vært låst inne bak menighetens fire vegger, er deres mest brennende ønske å bli predikant, evangelist, lovsangsleder, ungdomspastor osv. Det er husarbeid som bør gjøres eksellent, men det må ikke forveksles med det egentlige arbeidet den store majoriteten er kalt til, den som skjer verden. Ikke forveksle den oppgaven du utfører i Guds hus med det lovede land han gir deg utenfor huset.” (s. 33-34).

Derfor er det brennende viktig at alle troende finner sitt lovede land – sin Gudgitte oppgave.

Våg å drømme

I september kommer Paul Anderson tilbake til Bergen. Han skal blant annet ha et seminar som heter ”Våg å drømme”. Hva dreier det seg om? Eldste Geir Anton Johansen har sett litt på det:

”Og da er det ikke snakk om drømmetyding. I boken "Dare to dream" - "Våg å drømme" – utfordrer han den tradisjonelle sannheten at "Gud har en plan med våre liv". En plan oppfattes ofte som noe standard, statisk og kanskje til og med begrenset og kjedelig. Paul Anderson forkynner at Gud ønsker å lede oss alle inn i en drøm som er en helt spesiell drøm for hver enkelt av oss, en som Han har lagt ned i oss da Han skapte oss. Gud vil ta deg med på en spennende skattejakt der han viser deg den utrustning og de nådegaver han har gjort klar for deg. Han vil ha deg inn i et spennende liv, en vandring med ham, og gi deg en sterk opplevelse av hvor du skal. Han vil være med hele veien steg for steg og gi deg alt du trenger. Han vil gjøre dette fordi Han elsker deg og fordi Han ønsker å være nær deg. Han vil gjøre det fordi når du lever i den drømmen Han har lagt ned i deg, så tjener du i Hans kraft uten å bli sliten.

På seminaret vil Paul Anderson forteller deg hvorfor du skal drømme, hvordan du kan drømme, hvordan du kan finne din egen drøm og ikke minst hvordan du kan hjelpe andre å finne sin drøm. Det blir lettere å se at vi er og skal være forskjellige, at Gud ønsker mangfold og at vi ikke skal se på hverandre og bli kopier. Gud vil vi skal se på ham og hele tiden være rotfestet i det Han gjorde for oss og gjør for oss - Hans overveldende nåde. Paul hjelper oss å oppdage mangfoldet vi er en del av, samtidig som Gud vil vi skal ha vår forankring og trygghet i Ham, ikke i dette mangfoldet og omstendighetene rundt oss.”

Kallet – ropet som fargelegger livet

Men dette burde ikke være nye tanker for oss i vår egen tradisjon. Jeg har nettopp lest festskriftet til biskop Finn Vagle, Ingen lever for seg selv. Hans kirke- og menighetssyn er langt fra mitt. Men la meg sitere et par avsnitt fra en perle av en betraktning (den burde leses i sin helhet):

”For oss har kall blitt et meget spesielt ord, et ord vi bruker om tjenesten til noen spesielle personer, først og fremst presten, diakonen og kateketen. Og hver gang en slik spesiell person vigsles til sin tjeneste, våger vi å ta dette spesielle ord i vår munn: kall.”

”Vår smale og spesielle måte å tenke kall på likner egentlig på middelalderens tenkning. Kall var noe prester og munker hadde fått. De var kalt til å leve innenfor en helt spesiell livsform, helt annerledes enn alle andre mennesker.

Luther holdt oppgjør med så mangt. Han sprengte også denne smalsporede måte å tenke kall på i stykker. Og han preget et helt nytt ord. På tyske heter arbeid Beruf. Ordstammen til denne ordet er rufen, som betyr å kalle eller rope. Altså: Et yrke er noe et menneske kalles inn i ropes inn i. ….. Til syvende og sist handler det om Guds rop, om hans kall.

Men ikke bare arbeid og yrke. Hele vår livsgjerning skal vi få se i kallets perspektiv. Alle de forhold vi står i til andre mennesker.” (Se videre på side 222).

Ditt lovede land – din Gudgitte drøm – ditt kall – er det ikke alt betegnelser på samme virkelighet – den som i følge biskop Vagle fargelegger livet?

Å strebe etter hvilen

Jesus snakker om at helt fra døperen Johannes dager, så er det slik at man river himlenes rike til seg med makt - vi trenger inn i det..! Ord som utholdenhet, bønn, faste, offervilje, disiplin, lydighet, prioriteringer, ansvar, kriger, arbeider, tjener og soldat er velkjente begreper når det kommer til å trenge inn i nytt terreng i hans rike.

Det riket som allerede er kommet, må komme mer - og vi spiller en avgjørende rolle for at det skjer.

Forfatteren av hebreerbrevet sier at vi skal "løpe med tålmodighet" i den kamp vi har foran oss. Det er sagt at hvis man ikke løper i vår etterfølgelse av Jesus, så sklir man bakover..

Det som er så nydelig i Guds rike, er at det er mulig å løpe med hvilepuls!

For når du vet at du dypest sett er barn, sau og brud... ubetinget elsket og sett av Gud... da løper man ikke for å bli sett, men fordi man er sett. Det kan se likt ut på utsiden, men er himmelvidt forskjellig inni.

Gud vil at vi skal bli maratonløpere som har ham og andre for øye. Men han vil at vi skal løpe med et "stille senter" i magen, en indre ro og en glede - som er den konstante visshet om at jeg er, derfor gjør jeg - istedenfor at jeg gjør for å bli.

Hebreerbrevets forfatter sier et annet sted at  vi skal strebe etter å komme inn i hvilen. Disse ordene avdekker en nydelig kombinasjon i Guds rike, som viser at det finnes hvile og offensivitet på samme tid.

I all vår hunger, tørst, desperasjon og lengsel, er det avgjørende at vi har "kommet inn i hvilen", og får et "stille senter" i magen som gir oss verdi uansett hvordan løpet arter seg.

To utfordrende spørsmål

De to spørsmålene hører sammen i denne boken. Rammen rundt stoffet er Adelajas liv fra farløs barndom på landsbygda i Nigeria til en betydelig kraft i det ukrainske samfunn og etterspurt taler og inspirator i internasjonalt kirkeliv. Den dreier seg om fremveksten av den største evangeliske og karismatiske menighet i verdensdelen vår, om lederen som kom til Sovjetsamveldet for (tenkte myndighetene) å kunne vende tilbake til Afrika som en effektiv kommunistisk revolusjonær.
Adelajas historie er inspirerende og utfordrende. Det er historien som kan få en til å juble over Guds humor – ta en påtenkt kommunistagent og gjøre ham til et redskap for å snu opp-ned et samfunn og lede innhøstingen av tusener på tusener med mennesker for Guds rike.

Misjonsbefalingen
Men det er kanskje likevel ikke det viktigste i denne boken. Den handler om å være Gudsrikekristne og Gudsrikemenigheter. Den handler om hva misjonsbefalingen egentlig dreier seg om – å disippelgjøre nasjoner (folkeslag), altså ikke bare høste inn en serie enkeltmennesker, men disippelgjøre Ukraina (og Norge).
Noen av oss har prøvd å tenke slik en stund og finne måter å si det på og forkynne det. Adelaja gir teologien kjøtt på bena så å si, både for den enkelte som ønsker å være en Gudsrikesinnet kristen, og for menigheten. Han viker ikke tilbake for å skrive om hardt arbeid, om å trives med forfølgelse, om å lære å kjempe, om bønn og når tiden er inne til å slutte å be!

Samtalegruppe
Jeg skal ikke anmelde eller omtale hele denne boken. Innholdet er vektig, men boken er lettlest! Det som slo meg, er at den hadde vært ypperlig emne for en samtale- eller studiegruppe. Hvis vi mener alvor med at vi lengter etter en transformasjon av alle deler av samfunnet. Der er kommet mange bøker de siste årene om å være kristen på arbeidsplassen og i samfunnet ellers. Dette må være en av de tydeligste og nyttigste. Eller tar jeg feil? Skal vi lese den sammen?

Ung og gammel - sammen for byen

Nytt nivå
Gruppen som samles, kalles Pastoralnettet. De siste årene har vi kunnet glede oss over et annet nettverk på tvers av menighetsgrensene. Byens (og omegnens) ungdomsledere har funnet hverandre. Og med det kallet som lyder over Guds menighet mange steder, om enhet på tvers av generasjonene, måtte de to nettverkene finne hverandre. Det ble gjort noen forsøk med å åpne Pastoralnettets onsdagsbønnemøter for ungdomslederne. Men gjennombruddet (ja, jeg tror det er det) kom en onsdag i april da de to nettverkene møttes til frokost sammen.

I dag var vi sammen igjen. Det er en spennende prosess som er i gang. Mer og mer ser vi at vi trenger hverandre. Fremdeles må vi bruke tid på å bli bedre kjent med hverandre. Da hjelper det både med presentasjonsrunde og å spise sammen. I dag presenterte ungdomslederne en drøm som jeg skal komme tilbake til i en senere blogg. Og vi ba sammen – i smågrupper, alle sammensatt av både unge og gamle.

Kan det være at dette er en del av oppfyllelsen av profetien om at fedrenes hjerter skal vendes til barna og barnas til fedrene?

Teamtur til Mexico

Har vært travelt opptatt den siste tiden her borte. Hadde blant annet en ukes vårferie i slutten av mars, der jeg kjørte ned til Los Angeles sammen med fire andre norske. Vi besøkte slektninger av Paul Anderson, og fikk med oss Hollywood, Beverly Hills, Santa Monica og diverse annet. Og bare en uke etter at jeg kom tilbake fra ferien, bar det videre på misjonstur til Mexico med skolen. Tenkte jeg skulle fortelle litt mer om denne turen her.

 

Altså, vi var et team på 17 stykker fra skolen, 4 gutter og 13 jenter mellom 18 og 55 år, som satte kursen mot Santa Rosalia mandag 7. april. Vi kjørte til San Francisco, der vi tilbrakte kvelden sammen i sentrum, sov på hotell, og fløy til Loreto, Mexico, via LA neste morgen.

 

På flyplassen ble vi hentet av Diane som vi skulle jobbe sammen med, og en av medarbeiderne hennes. Vi kjørte en 3 timers svingete vei i en gammel skranglete van, noe som førte til at jeg ble dårlig og måtte spy i en pose. Jeg imponerte for øvrig de andre i bilen, og ble kåret til den stilleste spyeren de noen gang hadde vært vitne til. Omsider kom vi frem til barnehjemmet i San Lucas i nærheten av Santa Rosalia, og ble ønsket velkommen av 8 glade og kjærlige barn. Jentene sov i en liten kikebygning, mens de 2 ekteparene og guttene sov i huset til Doug og Diane. Vi spiste alle måltidene våre på barnehjemmet, og var der så mye vi ville. Det var fantastisk å bare få være med barna og gi og motta kjærlighet. Jeg var imponert over hvor mye de hadde å gi etter alt det fæle de må ha vært gjennom, og hvordan de både ba ivrig og lovpriste Gud. De har nemlig bare vært på barnehjemmet i noen få måneder. Det gav meg en bekreftelse på at jeg absolutt er ment til å skulle være med barn og gi kjærlighet til dem, og jeg fikk tilbake masse glød for at det faktisk er mulig å skape en forandrings i barns liv, og at det er uendelig viktig. Det var også en god trening for meg å prøve å snakke spansk med barna, jeg har jo bare lært det på skolen, men aldri virkelig kunnet praktsere det. Litt frustrerende til tider, men kjente at det gikk stadig lettere. Fikk også praktisert spansk med staben på barnehjemmet. De hadde en stor stab der, som vi fikk være med, be for, hjelpe og oppmuntre. Vi skrev blant annet kort med profetiske ord til alle, og tok tid til å be for hver enkelt i løpet av uken.

 

Vi var også med å holde 3 møter i en kirke i Santa Rosalia. Søndag morgen fikk jeg snakke der, og det var en bra opplevelse, selv om det fungerte litt dårlig med tolking og jeg måtte trappe inn som tolk for meg selv til tider. Søndag kveld underviste jeg på møte i den lille landsbyen vi bodde i. Det var stort sett mest barn der, så jeg hadde en enkel undervisning om det profetiske i form av å finne positive ting i andre og å si det ut, og vi praktiserte det sammen etterpå.

 

Ellers hadde vi et tett program med praktisk arbeid med rydding og bygging, besøk på sykehus der vi ba for folk, besøk i fengsel, aktiviteter for lokale barn, og diverse aktiviteter på barnehjemmet. Jeg måtte trappe inn som tolk i flere situasjoner, selv om spansken min på ingen måte er god nok til det. På sykehuset måtte jeg blant annet gå rundt og komme i kontakt med folk og spørre om de ville ha forbønn for noe, og oversette kunnskapsord og oppmuntringer.(vi hadde tillatelse til å være der altså) Vi ba blant annet for en jente med problemer med blindtarmen. En av jentene på teamet så for seg et bilde av ballettsko, og spurte om jenten var danser. Det viste seg at hun danser ballett, og ble oppmuntret av at Gud ser dette og gleder seg over det. Vi snakket også med to damer på venterommet som først sa at de bare var der for en kontroll og hadde det bra, men etter hvert som samtalen gikk ba oss om å be for det ene etter det andre. De kjente varme når vi la hendene på dem, og merket at noe skjedde, og de fysiske tingene de ville ha bønn for ble bedre. Etter hvert kom flere folk bort til oss og spurte om vi kunne be for dem etterpå. Herlig å kjenne at vi har noe å gi som de trenger, at det ikke er vi som presser oss uønsket på folk.

Fengselet var også en fantastisk opplevelse. Det var et fengsel med bare menn, og når de slapp oss inn portene var vi alene med fangene. Vi var med på et møte med kristne fanger der, og det var herlig å se deres bønn og lovprisning, og kjenne Guds nærvær mitt i fengselet. Vi fikk dele med dem om hvordan frihet ikke er først og fremst fysisk, men en tilstand i sjelen vår.

 

Vi fikk også være på stranden en dag, med ca 25 grader i vannet. Utrolig deilig. Mens vi var der, benyttet de like godt anledningen til å døpe de 4 eldste av barnehjemsbarna i vannet.

Og en ettermiddag var vi i en naboby og shoppet og spiste på en fin restaurant. Jeg slo til og kjøpte meg to mexicanske kjoler og greier.

 

Teamet vårt så flere helbredelser skje i løpet av uken. Vi ba blant annet for en mann på et søndagsmøte med hepatitt som bare var gitt få uker igjen å leve. Han kunne ikke gå selv, måtte støttes. Etter at vi hadde bedt for han ble han gradvis bedre, og kunne gå rundt uten hjelp og sa at smerten var borte. Noen på teamet mitt ba også blant annet for en jente som hadde en fot kortere enn den andre. Etter ca 20 min bønn var føttene like lange, og hun kunne danse rundt uten smerte eller problemer.

 

Et annet mirakel er at teamet fungerte utrolig fint og vi ikke hadde en eneste situasjon der vi ble irritert eller fikk problemer innad. (og det skal litt til når vi blant annet var 11 jenter som bodde nærmest oppå hverandre). Jeg merket skikkelig nåde og beskyttelse under hele turen, jeg ble nemlig ikke noe frustrert i det hele tatt når ting ikke gikk som planlagt eller jeg hadde hatt grunn til å bli irritert på folk. Og ble bare skikkelig glad i hele teamet mitt, så utrolig mange bra folk som jeg fikk bli bedre kjent med!

 

Men det som likevel betydde mest for meg på turen, var å få kjenne at jeg fikk gjøre mye av det som jeg er skapt til å gjøre. Kjenner meg så utrolig levende når jeg får være ute i misjon, elske barn, øve språk, tale og undervise. Er ikke alltid jeg får brukt så mange av gavene mine her i Redding, og det kan gjøre at jeg lett sammenligner meg med andre og blir litt frustrert. Så det var fantastisk å være der nede og kjenne at jeg vandret midt i det jeg elsker å gjøre.

 

Dagen vi drog hjem var bursdagen min. Jeg hadde bedt til Gud om at det måtte få være enkelt for meg å komme inn igjen i USA(det er ingen selvfølge å slippe inn uten å bli snakket nedsettende til, bli sjekket grundig, og å bli behandlet dårlig), og følte at han sa at det skulle gå uten problemer, og at det skulle være et profetisk tegn på hvordan jeg kan stole på ham og hvordan fremtiden min skal få være. "Ok Gud, jeg stoler på deg", sa jeg. Og det endte med at jeg slapp over grensen uten noen form for vanskeligheter, selv om jeg blant annet hadde beholdt en visa-slipp med meg ut av landet som jeg skulle levert fra meg. En sveitsisk jente som var med, fikk derimot masse problemer og ble truet og skjelt ut. Det var selvfølelig kjipt at det skjedde med henne, men jeg var desto mer takknemlig over Guds bursdagsgave til meg. Under mellomlandingen vår i LA satt også hele teamet seg ned og sa oppmuntrende ord til meg og profeterte over meg. Det var en skikkelig bra bursdagsgave! I tillegg ble jeg gratulert over høyttaler både på flyplassen og flyet fra LA til San Francisco.

 

Jeg kom hjem fra turen natt til onsdag, og følte at jeg hadde mer energi enn før jeg drog, og kjente meg bare utrolig elsket av Gud og mennesker. Har også fått høre utrolige vitnesbyrd fra de andre teamturene. Et av teamene var blant annet vitne til en bilulykke utenfor LA på vei ned mot Mexico. En baby på 9 måneder hadde falt ut av bilen i krasjet og var tilsynelatende død, bekreftet av en sykepleier tilstede. Teamet bad for babyen, den kom tilbake til livet, og moren tok imot Jesus! Har også hørt mengder av vitnesbyrd om kreft som ble helbredet, lamme som gikk, døve som hører og blinde som ser. Gud er helt utrolig, han bare sprenger våre rammer!

 

 

Kort rapport fra Færøyene!!

Har fått låne en bærbar pc/mac/xbox/ipod/walkman her, så jeg får skrevet et par ord hjem!

Må korte meg i fatthet, men vil bare enkelt si at vi har det SÅ bra, vi er 26-27 stykker fra Kanal U som reiser, og det er den nydeligste stemningen i gjengen. Gjengen SYDER av oppmuntringer, profetiske ord, entusiasme, glede, tjenersinn og LIV - og det er så OPPBYGGELIG å være her. Først og fremst ser vi tydelig at Gud holder på å bygge STERKE broer mellom Norge og Færøyene. Knallbra. Vi har også vært en del i ønn, en del på gatene, og Gud gjør gode ting gjennom vlilige, ufullkomne mennesker! Helt topp, det passer oss godt!

De har akkurat sparket igang en stor påskekonferanse her borte, der Jerome Ocampo har ansvar for det meste av forkynnelsen, mens vårt team har ansvar for ungdomsmøtene, som forøvrig begynner kl 22.30 (!) .. Passer oss B-mennesker bra :)

Teamlederne Elin Constanse, Arne Kristoffer, Anna og Jostein er formidable, og det er rett og slett bare KNALLbra dette her!!

Ære til Gud og co, og tusen takk for alle bønner som blir bedt. Vi er under stor velsignelse!

Lovs Håvard

Ta påsken tilbake!

 

Det var en fest å samles rundt et stort bord på Skjærtorsdag til kjærlighetsmåltid og nattverd. Øyvind Hansen prekte sentralt og tent om ”den natt han ble forrådt”. Og takkebønnene ble mange. Karl Erik Hordnes fikk forkynne Langfredagens budskap.

 I morgen på 1. påskedag er det jeg som skal komme til, og tro det eller ei, selv etter førti år med tjeneste i påsken, gleder jeg meg. Jeg har valgt et merkelig tema, ”eller vet dere ikke”.

Men la meg dele med dere noen av tankene om påskehøytiden – den jeg gjerne skulle se den kristne menighet gjenerobre. Jeg tillater meg å klippe fra intervjuet i Dagen nå onsdag:

Drømmer om å «ta påsken tilbake»

Kristkirkepastor

Reidar

Paulsen

drømmer om å «ta påsken tilbake». Han tror at vi kristne trenger en uke der vi på en spesiell måte konsentrerer oss om kjernen i vår tro.

Når Paulsen tenker tilbake på barndommen, så var det alltid gråvær langfredag og sol første påskedag.

– Det var nok ikke slik i virkeligheten, men det er et inntrykk som har festet seg i barnesinnet, forteller han.

Selv kan han knapt huske at han har vært borte fra kirken i påsken. Han vokste opp i en tid da det ikke var tradisjon for å reise bort i høytiden, og etter at han ble pastor for 40 år siden har han delvis vært i kirken på grunn av plikt, men mest fordi han har hatt lyst til å feire påske med Guds folk.

– Jeg har stor forståelse for at folk vil ha ferie og fri i påsken, men for meg personlig har det vært godt å markere de ulike høytidsdagene.

God bibelsk pedagogikk
Paulsen forteller at han nettopp har lest om israelsfolkets utgang fra Egypt, og Guds pålegg om å feire de store begivenhetene år etter år, for å minnes det Gud gjorde.

– Vi har jo ikke noe påbud om å feire påske slik de hadde, men jeg tror det er god pedagogikk i det Bibelen skriver her.

– Er vi kristne med på å undergrave betydningen av påsken når vi ikke feirer den?

– Hvis ikke vi som kristenfolk har behov for å feire påske, så skal vi i alle fall ikke forvente at andre gjør det.

Han refererer til USA, der påsken er den største, kirkelige høytiden og som samler flest folk. Det står i sterk kontrast til påsken i Norge.

Ansvarsoversikt - gudstjenester - Oppdatert 2/1 2009

 

Dato:

 

 

Tale

Eldste

Diakoner A-v

Lovsang

Bønn

Bønnetema

Kreativt

Teknikk

Video

Tolking

 

Januar:

04.01

 

 

HåB

HML

Halvard

Marit

HML+

Norge

 

 

Edvin

Anita

11.01

N

 

GAJ

HåB

Karin

 

HåB

Israel

 

 

Edvin

Mary

18.01

 

 

RP

EE

Karl Herman

 

EE

Bergen

 

David

Edvin

Arne Kr.

25.01

N

 

A.Nordli

JOB

Siv

 

JOB

Partnere

 

 

Amund

Morten

Februar:

01.02

 

 

S. Kristoffersen

EL

Aksel

 

EL

Utsendinger

 

Christer

Edvin

Anita

08.02

N

 

TG

AA

Stein Erland

 

AA

Menigheten

 

 

 

Mary

15.02

 

 

S.Opheim

TG

Halvard

 

TG

Norge

 

David

Amund

Arne Kr.

22.02

N

 

HåB

EE

Karin

 

EE

Israel

 

 

 

Morten

Mars:

01.03

 

 

TG

GAJ

Karl Herman

 

GAJ

Bergen

 

 

 

Anita

08.03

N

 

 

HML

Aksel

 

HML

Partnere

 

 

 

Mary

15.03

 

 

 

HåB

Siv

 

HåB

Utsendinger

 

 

 

Arne Kr.

22.03

N

 

 

JOB

Stein Erland

 

JOB

Menigheten

 

 

Amund

Morten

29.03

 

 

HåB

EL

Halvard

 

EL

Norge

 

 

 

Anita

April:

05.04

 

 

 

AA

Karin

 

AA

Israel

 

 

 

Mary

09.04

N

Fk

 

(--)

+Fk

 

(--)

---

 

 

 

--

10.04

 

Fk

 

(--)

+Fk

 

(--)

---

 

 

 

--

12.04

 

Fk

 

(TG)

Karl Herman

 

(TG)

---

 

 

 

--

19.04

 

Kon

TG

EE

Siv

 

EE

Bergen

 

 

Amund

Morten

26.04

N

 

HåB

GAJ

Aksel

 

 

Partnere

 

 

 

Anita

Mai:

03.05

 

 

HåB

HML

Stein Erland

 

HML

Utsendinger

 

 

 

Mary

10.05

N

 

TG

HåB

Halvard

 

HåB

Menigheten

 

 

 

Arne Kr.

17.05

 

 

 

--

--

 

--

---

 

 

 

--

21.05

 

Kr.h

 

JOB

Karin

 

JOB

Utsendinger

 

 

 

Morten

24.05

N

 

JV?

EL

Karl Herman

 

EL

Menigheten

 

 

 

Anita

31.05

 

 

 

AA

Aksel

 

AA

Norge

 

 

 

Mary

Juni:

07.06

 

 

HåB

TG

Siv

 

TG

Israel

 

 

 

Arne Kr.

14.06

N

 

 

EE

Stein Erland

 

EE

Bergen

 

 

 

Morten

21.06

 

 

 

GAJ

Halvard

 

GAJ

Partnere

 

 

 

Anita

28.06

 

 

Framnes

--

--

 

--

---

 

 

 

--


 


 

Program Kristkirken - Oppdatert 23/12-09

 

Des 2008

 

 

24.12

15: Julaftengudstj. Tale: Astrid Paulsen

Kollekt: __

25.12

13: 1. Juledag - Høytidsgudstj. RP

Kollekt: __

28.12

11: Gudstj. nattv. UTGÅR

Kollekt:

31.12

18: Kanal U - Nyttårsfest

 

Jan 2009

 

 

01.01

18: Samling for Eldsterådet m/fruer

 

04.01

11: Gudstj. HåB

Kollekt:

05.01

19: Eldsteråd

 

11.01

11: Gudstj. nattv. GAJ

Kollekt:

12.-14.01

 

HåB: Dawn-forum - Grimerud

13.01

19: Menighetsråd

 

18.01

11: Gudstj. RP

Kollekt:

24.01

10: "Hør hva Ånden sier til menigheten" - seminar med RP

 

25.01

11: Gudstj. nattv. Andreas Nordli m/team fra UiO

Kollekt:

26.01

19: Eldsteråd

 

28.01

19: Treffpunkt KiB - (regnskap og) budsjett

 

Feb 2009

 

 

01.02

11: Gudstj. Tale: Sverre Kristoffersen

Kollekt:

06.-08.02

Bønnehelg - "Bønnehuset i Bergen"

 

08.02

11: Gudstj. nattv. TG

Kollekt:

09.02

19: Eldsteråd

 

14.-15.02

Teltmakerseminar med TENT - Steinar Opheim

 

15.02

11: Gudstj. Tale: Steinar Opheim, TENT

Kollekt:

20.-22.02

 

Doulos-samling

22.02

11: Gudstj. nattv. HåB

Kollekt:

23.02

19: Eldsteråd

 

25.02

19: Treffpunkt KiB - Menighetens årsmøte ?

 

26.02-01.03

 

Veien II - modul 3

Mar 2009

 

 

01.03

11: Gudstj. TG

Kollekt:

04.-08.03

Vinterweekend - Kanal U

 

08.03

11: Gudstj. nattv. __

Kollekt:

09.03

19: Eldsteråd

 

13.-26.03

Besøk fra Bibelskolen i Bethel Church

 

15.03

11: Gudstj. __

Kollekt:

19.-22.03

 Konferanse/arrangement sammen med Veien ?

 

22.03

11: Gudstj. nattv. __ Bethel/Veien ?

Kollekt:

23.03

19: Eldsteråd

 

29.03

11: Gudstj. HåB

Kollekt:

Apr 2009

 

 

05.04

11: Gudstj. - Palmesøndag __

 

09.04

17: Nattverdsgudstjeneste - Skjærtorsdag __

Åsane?

10.04

11: Gudstjeneste - Langfredag __

Åsane?

12.04

11: Høytidsgudstjeneste - 1. Påskedag __

Åsane?

15.-18.04

"Catch the Fire"-konferanse i Kristkirken

 

19.04

11: Konfirmasjonsgudstj. TG

 

20.04

19: Eldsteråd

 

23.-26.04

 

Veien II - modul 4

26.04

11: Gudstj. nattv. HåB

 

Mai 2009

 

 

03.05

11: Gudstj. HåB

 

03.-05.05

Helbredelsesmøter m/Randy Clark ?

 

04.05

19: Eldsteråd ?

 

10.05

11: Gudstj. nattv. TG

 

17.05

Nasjonaldag - Ikkje gudstjeneste - Fest??

 

18.05

19: Eldsteråd

 

21.05

11: Gudstj. Kristi himmelfartsdag __

 

22.-24.05

Festival og Barnehelg med Jarle Waldemar

 

24.05

11: Gudstj. nattv. JV?

 

31.05

11: Høytidsgudstj. Første Pinsedag __

 

Jun 2009

 

 

02.10

19: Eldsteråd ?

 

07.06

11: Gudstj. - HåB

 

08.06

12: Fellesgudstjeneste - Kristkirketomten på Bergenhus

 

14.06

11: Gudstj. nattv. __

 

15.06

19: Eldsteråd

 

21.06

11: Gudstj. __

 

24.-28.06

Generasjons- og nettverkssamling på Framnes

 

28.06

Gudstjeneste på Framnes

 

Jul 2009

 

 

05.07

11: Gudstj. __

 

12.07

11: Gudstj. nattv. __

 

19.07

11: Gudstj. __

 

26.07

11: Gudstj. nattv. __

 

Aug 2009

 

 

 

 

 

 

 

 

Sep 2009

 

 

05.-07.09

Konferanse med Jerome Ocampo

 

 

 

 

Okt 2009

 

 

10.-11.10

Lovsangskvelder/CD-opptak - Åpne dører/Trygve Hellesen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Barnedåp med full neddykking

Arbeidsbeskrivelse for barnedåp med full neddykking.

Arbeidsbeskrivelse: Barne-dåp med full nedykking .

Nødvendig utstyr:

Sugekopp (avløpsrenser) Under plattform ved døpefont

Hageslange ¾” Diakonrommet

Badetermometer Diakonrommet

Engangs-håndkle Diakonrommet

Klut for å tørke evt. søl på gulvet

Mopp m skaft.

Før gudstjenesten

Øvre karet i døpefonten løftes av med sugekopp (avløpsrenser). Stativ og øvre kar settes vekk ( f. eks. bak scenen)

Vask vekk evt. støv og rusk nede i døpefonten.

Skuff nederst i døpefonten trekkes ut med sugekopp.

Legg ut slange fra vaskerom til døpefont.

Hageslange kobles til på døpefont. Kuleventil åpnes.

(Bunnpropp i karet brukes ikke)

Vann fylles. Juster passe temperatur på vannet. (ca ¾ mot varmt på blandebatteriet)

Sjekk temperaturen mens vannet fylles. Det skal være ca. 37-38 grader. Vannet kjølner lite på 1 – 2 timer. Fyllingen tar 5 – 10 minutter.

Steng vannet på vaskerommet. Steng kuleventil under døpefonten.

Koble fra slangen på vaskerom og legg den på gulvet med enden ved risten.

Koble fra slange ved døpefont og kveile opp slangen Legg slangen på vaskerommet.

Legg fram håndkle til pastor, og en klut rundt ventilen for å fange opp drypp.

Under gudstjenesten

Om nødvendig tørkes evt. søl på gulvet opp umiddelbart etter dåpshandlingen.

Etter gudstjenesten:

Koble til slangen i døpefonten. . La enden ligge på gulvet ved sluket i vaskerommet Åpne kuleventil for å starte tappingen. Dette tar ca. 10-20 minutter.

Monter på stativet og øvre karet.

Legg alt utstyret tilbake på diakonrommet / under plattformen.

21.9.03

Karl Herman Frantzen

Evakueringsrutine

Rutine/instruks for evakuering av Kristkirkens lokaler.

Evakueringsrutine

Dersom alarm løses ut, skal alle mennesker i våre lokaler:

· ledes ut av bygget

· samles på NRKs møteplass: Teknisk bygg ved innkjøring til NRKs område.

Følgende personer har ansvar ved alarm:

1. Møteleder/pastor

· Opptre rolig, men bestemt

· Be folk trekke ut av bygget og samles på møteplassen ved Teknisk bygg

· Være ansvarlig for å få alle mennesker ut av kirkesalen.

· Lukke dører etter at alle er ute.

· Sammen med diakoner være de siste som forlater bygget.

2. Diakoner/møteverter

· Alle tilstedeværende (ikke bare tjenestgjørende) diakoner og møteverter mønstrer ved miksepult for å fordele følgende oppgaver seg imellom:

· En person på hvert hushjørne (mot nordøst og nordvest) for å fortelle folk hvor møteplassen er.

· En person midt i korridoren for å forhindre at noen går inn igjen i lokalene.

· De øvrige kontrollerer alle rom og sørger for at de er tømt for mennesker. Gjenværende barnleies helt fram til møteplassen.

· Husk å lukke dører.

· Melde fra til brannvesenet når lokalene er tømt for mennesker. Dette gjøres ved hovedinngang til NRK.

KOMMENTARER

1. Enten det er brann eller øvelse, vil det ta minst 15 minutter før vi kan gå inn igjen.

2. Vi benytter vanligvis vår hoveddør ved rømning, dersom spesielle forhold ikke tilsier noe annet.

3. Det er fortsatt ikke tillatt å parkere biler langs fasaden mot Tine: vi benytter denne vei som rømningsvei, og brannvesenet vil kjøre med sine biler i motsatt retning. Det kan bli meget trangt her. NRK har merket område med parkering forbudt, det er viktig at dette overholdes.

Med vennlig hilsen
Diakonrådet

Vaktinstruks

Instruks for vakthavende/tjenestgjørende diakoner, møteverter og oversettere.

Vaktinstruks for diakoner, møteverter og oversettere

Kristkirkens forfatning beskriver det bibelske grunnlaget og det generelle ansvaret for diakonene. De fleste diakonene inngår i en vaktordning som administreres av diakonrådet. Vaktordningen omfatter også møteverter og oversettere. Dette dokumentet gir praktiske instruksjoner til diakoner, møteverter og oversettere for den delen av tjenesten som skal gjøres når man har vaktperiode. Hver vaktperiode varer en uke - fra og med mandag til og med søndag. Et eget dokument, Vaktliste, brukes til å planlegge hvem som skal ha vakt den enkelte uke. Diakonrådet setter opp egne vaktplaner for perioder med tett møteprogram, for eksempel når det skal være mer enn tre møter i løpet av en helg. Diakonrådet etablerer kortvarige arbeidsgrupper for arrangementer som er praktisk krevende, for eksempel pynting og opprydding i forbindelse med jul.

 

Ansvarsroller

 

Rolle

Ansvar

Diakon

A-vakt

  • Planlegg og administrer vaktperioden. I starten av uken kontakt de andre diakoner og møteverter som har vaktuke for å avklare og fordele vakter og oppgaver. Ansvaret omfatter også brylluper på lørdager. Ansvaret omfatter ikke møter som foregår på hverdager i arbeidstiden (0800 – 1700) – slike møter administreres av menighetens stab.
  • Møt 45 – 60+ minutter før møtestart, avhengig av hvor omfattende forberedelser som må gjøres.
  • Administrer det som skal gjøres før møtestart og under det enkelte møte eller gudstjeneste.
  • Vær lett tilgjengelig under møtet, fortrinnsvis i nærheten av miksepulten.
  • Ved evakuering: Mønstring ved miksepulten og fordel oppgaver som beskrevet i Evakueringsrutine.

Diakon

B-vakt

  • Møt 45 – 60+ minutter før møtestart, avhengig av hvor omfattende forberedelser som må gjøres.
  • Utfør diakontjenesten sammen med A-vakten.
  • Ha tilsyn med om uvedkommende kommer inn i lokalene. Under møtet vandre litt ut i garderobe på vestsiden (forsiden), i korridoren mot østre ytterdør og i garderoben i øst (baksiden).
  • Ved evakuering: Mønstring ved miksepulten. I fravær av A-vakt: Fordel oppgaver som beskrevet i Evakueringsrutine.

N-vakt

N-vakt kan være en møtevert eller en diakon.

  • Delta i nattverdforberedelse.
  • Møt 60 minutter før møtestart
  • Medvirk under nattverd og kollekt, og ved evakuering

Møtevert

  • Ha oppmerksomhet mot mennesker som er til stede på det enkelte møte. Ønsk velkommen. Ta kontakt med ukjente/nye og hjelp dem til rette. Hjelp til med praktiske oppgaver som diakonene har ansvaret for.
  • Møt 30 - 45 minutter før møtestart.
  • Medvirk under nattverd og kollekt, og ved evakuering.
  • Gi slike som trenger det en invitasjon til kirkekaffe. Prat med mennesker, særlig med slike som ikke har noen andre å snakke med.

Oversetter

  • Møt 15 minutter før møtestart.
  • Sammen med lydtekniker utføres en test på tolkeanlegget før møtestart.
  • Oversett til engelsk alt som sies på norsk i mikrofon. Unntak: Lovsang og tilbedelse under lovsangen.
  • Rydd hodesettene tilbake på tolkerommet når møtet er slutt.

 

 

Gjøremål/sjekkliste

Før møtestart

  • Inngangsparti: Ved behov rydd søppel vekk fra inngangspartiene på vestsiden og østsiden.
    Etter snøfall: Måk snø vekk fra hovedtrapp og området foran hoveddørene i vest (forsiden). Måk snø vekk fra inngangspartiet (4-5m ut fra dørene) på østsiden (baksiden).
  • Låse opp: Lås opp ytterdørene på begge sider. Lås opp de rommene som brukes av søndagsskolegruppene. Slå på lys der det trengs. 
  • Starte vaskemaskin: Vask brukte mopper, først og fremst våtmoppene (hvite). Arbeidsbeskrivelse henger over vaskemaskinen. 
  • Nattverdsforberedelse: Lag til brød og vin. Legg duk på alterbordet. Sett brød og vin på alterbordet i god tid før møtestart. Noter antall tillagete nattverdsbegre på nattverdstatistikkskjemaet som henger på innsiden av kjøkkendøren hvor nattverdutstyret er. Se for øvrig arbeidsbeskrivelse for nattverd. 
  • Dåpsforberedelse: Se arbeidsbeskrivelser for dåp.
  • Toaletter: Ved behov rydd søppel, tøm avfallskurver og etterfyll toalettpapir, tørkepapir og såpe.
  • Garderober og ganger: Se til at disse lokalene ser pene og ryddige ut
  • Kirkesal: Se til at stolene står som de skal. Tenn stearinlysene på plattformen. Sett blomsterdekorasjonen på alterbordet. Sett en mugge med kaldt, friskt vann og 2-3 rene glass på hyllen under talerstolen og en mugge med vann og 4 plastglass i ulike farger til sangerne i lovsangsgruppen.
  • Kollektforberedelse: Finn fram kollektkurvene inklusiv den esken som brukes av barna. Sørg for at kortautomaten blir betjent under kollekten – enten av daglig leder, en fra Kristkirken Media, eller en diakon (se Arbeidsbeskrivelse for betjening av kortautomat). Avtal hvem som skal medvirke under kollekten og hvordan den skal gjennomføres.

 

Under møte/gudstjeneste

  • Dåp: Ved behov mopp opp vannsøl fra plattformen.
  • Nattverd: Medvirk ved utdeling av brødet og vinen.
  • Kollekt: Saml inn pengene. Eventuelt betjen kortautomaten. Dersom pengene ikke telles opp umiddelbart, skal de stå ved talerstolen til de telles opp etter møtet.
  • Ventilasjon: Ved behov slå på tidsbryterne for ventilasjonsanleggene. Bryterne befinner seg i rom med elektrotavler bakerst i kirkesalen. Nøkkelen til rommet ligger i øverste skuff til i lydteknikerens pult. (Pga lite logiske brukergrensesnitt i styringsprogrammet vil det ikke bli skrevet en egen arbeidsbeskrivelse for Varme og Ventilasjon).
  • Møteorden: Sammen med en av de vakthavende eldste (møteleder eller forstander) ta hånd om mennesker som forstyrrer møtet. Det må utvises skjønn om hvorvidt en skal gripe inn, og det må utvises kjærlighet når en gjør det.

Etter møte/gudstjeneste

  • Avskjed: En diakon eller møtevert står i salen ved utgangsdører mot vest (hoveddør) og tar avskjed med dem som forlater møtet umiddelbart etter at det er slutt.
  • Søndagskolerom: Straks barna er ute av søndagsskolerommene og de er ryddet, skal de låses. (NB: Bergenskirken skal bruke rommene)
  • Vaskemaskin: Heng nyvaskete mopper til tørk. Ved behov start ny vask med mopper. Slå av maskinen når den er ferdig. 
  • Kollekt: Tell opp pengene, fyll ut skjemaene og legge pengene i en nattsafe i en filial for Sparebanken Vest. Det skal alltid være to til stede ved behandling av pengene, fortrinnsvis to diakoner eller en diakon og en møtevert eller en annen pålitelig person. Telleskjemaets side 2 inneholder arbeidsbeskrivelse vedrørende kollekt.
  • Orden: Rydd og vask opp etter nattverd. Rydd opp etter dåp. Slukk stearinlys. Rydd mugger og brukte glass fra podiet. Etterfyll vann på blomsterdekorasjon og sett den i kjøleskapet på diakonrommet. Påse at bordene i kafeen er tomme og rene og står oppstilt i henhold til plantegning (NB: Bergenskirken skal bruke kafeteriaen). Legg gjenglemte ting på bordet for slikt.
  • Slukking og låsing: Sjekk at det ikke fins uvedkommende i noe rom og lås ytterdørene, se Nøkkelinstruks. Lås de interne dører som skal være låst. Den som sist forlater lokalene skal slukke alle lys/lamper. Vakthavende diakoner kan forlate lokalene dersom det er et ansvarsbevisst, voksent (minst 20 år) medlem til stede som overtar oppsynet med dem som fortsatt er i lokalene og som påtar seg å sjekke at ytterdørene er låst når alle har gått ut.

Nattverd - arbeidsbeskrivelse

Arbeidsbeskrivelse for diakonenes rolle ved tillaging, gjennomføring og etterarbeid av nattverd.
Versjon 15.3.2006

Utstyr til nattverden finnes i diakonskapet på kjøkkenet. På innsiden av den ene skapdøren er festet to plastmapper som henholdsvis inneholder nattverdstatistikk og denne arbeidsbeskrivelsen. Flaskene med kirkevin står i kartonger i det avlåste rommet med inngang fra kjøkkenet.

 

A. Forberedelse

1.      Alterbordet settes midt på scenen og det legges hvit duk på.

2.      Etterfyll fatene/skålene med brød. For å unngå å få glutenpartikler i de små skålene med glutenfrie oblater, må disse skålene settes et stykke unna når det brytes lefsebiter. La det ligge en lang remse av lefse på toppen av to av brødskålene, slik at de kan brytes når innstiftelsesordene leses.

3.      Vanligvis benyttes det 4 brødfat med vanlig brød (Vestlandslefse) og i to av dem settes de små skålene med glutenfrie oblater.

4.      Hvert beger fylles ½ - ¾ fullt med vin. Til dette brukes dosepumpe av hvit plast. Dosepumpens plastslange settes rett ned i en flaske med kirkevin. Det enkelte beger fjernes fra brettet og holdes helt opp mot dosepumpens tappepunkt. Ett pump gir passe mengde.

5.      Nattverdstatistikken benyttes når man skal bestemme hvor mange brett som skal fylles.

6.      I hovedsalen har man normalt 4 stasjoner for nattverdsutdeling. Det bør derfor lages til et like antall brett (8, 10, 12 osv) for at gjennomføringshastigheten ikke synker drastisk slutten fordi bare en av stasjonene har fulle begre igjen.

7.      Når alle brettene er klargjort noterer man i nattverdstatistikken hvor mange brett som er fylt. Dersom det skal være egen barnegudstjeneste, noterer man antall brett fylt til hovedsalen og til barnesalen.

8.      Til hovedsalen settes brettene i to stabler og det settes lokk på hver stabel.

9.      Bær begerbrettene og brødskålene inn i møtesalen og sett dem på nattverdbordet. Dette skal være utført før lovsangen starter 15 minutter før møtestart.

10.  Plasser blomsterdekorasjonen midt på bordet og nattverdsettene (fatene med brød og brettene med vinbegrene) på hver side av dekorasjonen. Fatene med brød skal stå innerst. Plasser lysestakene ytterst mot bordendene og tenn lysene.

11.  Før møtet starter avtales det hvem (totalt 4 personer) som skal medvirke ved utdelingen.

 

 

B. Nattverdsfeiringen

1.      Når nattverden starter, skal de fire som skal medvirke ved utdelingen samle seg bakerst i midtgangen.

2.      Når innstiftelsesordene er lest, går de fire fram til nattverdbordet to og to. Der tar hver av dem imot et brødfat. De som har tatt i mot fatene hvor der er små skåler med glutenfrie oblater stiller seg rett i ytterkanten av trappen opp til plattingen. De to andre stiller seg lengre ut til siden, omtrent der hvor benkeradenes sideganger kommer inn mot plattingen.

3.      Den som har vinen og den som har brødet på en ”nattverdstasjon” stiller seg slik i forhold til hverandre at de som kommer fram møter den som har brødet først.

4.      Brødskålen holdes fram til hver nattverdsgjest og brødet deles ut med å si: ”Dette er Jesus Kristus sitt legeme”, eller: ”Dette er Jesus Kristus sin kropp”.

5.      De som har brettene med vinen holder dette fram og deler ut vinen ved å si: ”Dette er Jesus Kristus sitt blod”.

6.      Når den som leder nattverden har sagt avslutningsordene, trekkes bordet ut til venstre.

 

 

C. Etterarbeid

1.      Etter møtet hentes brødfat og begersettene ut på kjøkkenet.

2.      Fullfør dagens nattverdstatistikk: Tell opp antall ubrukte vinbegre og noter tallet i nattverdstatistikk. Regn ut antall brukte begre slik: Antall begre fylt – antall ubrukte begre. Skriv initialene til diakon A-vakt (eventuelt til den som har tatt ansvaret for nattverden) og dagens dato. Noter eventuelt merknader dersom særskilte forhold har påvirket antall nattverdgjester (for eksempel ”Frekvens på tur”, ”Konferanse med gjestetaler …”) 

3.      Rydd på plass fatene med brød.

4.      Spenn fast de spesiallagde rammene på hver sine brett, tøm ut de ubenyttede begrene og kjør brettene i oppvaskemaskinen. Det kan være nødvendig å kjøre brettene gjennom maskinen to ganger for å få dem varme nok til lufttørring. Begrene skal ikke tørkes med kjøkkenhåndkle. Bruk eventuelt papirhåndkle til å tørke av vanndråper.

5.      Begerbrettholderne (sylindriske former) og lokkene er av aluminium og blir matte hvis de kjøres i oppvaskemaskin. Disse skylles derfor under varmt vann i vasken dersom det trengs.

6.      Når et begerbrett er tørt settes det på plass i rene på plass i en holder. Holdernes stables og settes på plass i skapet.

7.      Eventuelle rester av vin i flaske slås ut eller tas med hjem eller i cellegruppe til nattverdbruk.  Dersom vin blir stående på åpnet flaske vil den med stor sannsynlighet begynne å gjære og være ubrukelig til neste nattverd i Kristkirken.

8.      Skyll dosepumpen ved å pumpe rent vann gjennom den.
NB: Dosepumpen må ikke kjøres i oppvaskmaskinen.
Legg pumpen på plass i skapet.
NB: Det går an å skru opp pumpen for rengjøring. Vær oppmerksom på at det er en liten kule i pumpemekanismen som lett kan forsvinne.

9.      Slukk alterlysene, rydd blomsterdekorasjonen inn i kjøleskapet og legg alterduken på plass i skapet på kjøkkenet.

Bruk av lokaler i Kristent Fellesskap

Informasjon i forbindelse med lån av lokale i Kristent Fellesskap

  1. Lås opp ytterdøra med låsekortet i låsen midt mellom hoveddørene.

     

  2. Finn klossen med dørnøkkel i brannslangeskapet på høyre side i hovedsalen, like ved dåpsbassenget. Selve låsen står på venstre side når en ser ut hoveddørene, - høyt oppe på veggen.
    Vri om nøkkelen og se at døren står i åpen posisjon.

     

  3. Slå på lys i panelet under låsen.

     

  4. Innerst i garderoben (til høyre) er det en tavle for styring av vifter. Vri om den høyre timer-bryteren på 4 timer.

     

  5. Vifte til toalettet slås på fra en tavle i Velvet. Gå inn i Velvet gjennom to dører innerst i garderoben.
    Rett frem ligger det en verktøybod inne i Velvet (garasjen). På venstre side bak denne boden står det en tavle med en timer. Vri på bryteren til 4 timer for å aktivere viften på toalettene.

     

  6. Mugge til vann finner en på lillesalen på venstre side. Bak kjøkkenseksjonen er det et rom, og til høyre her inne er det et lagerrom. Der finner en mugge og noen glass.

     

Nøkkelinstruks for brukere av Kristkirkens lokaler

 

Nøkkelinstruks for brukere av Kristkirkens lokaler

 

Instruksen er laget for å beskytte lokaler med innhold mot ugjerninger.

 

Det viktigste av det viktige

ÿ       Kontroller at ingen har gjemt seg i lokalene når du er siste person ut

ÿ       Kontroller at vinduer er lukket, nødutgangsdører låst og innvendige dører låst når du er siste person ut

ÿ       Kontroller at ytterdørene er låst når det ikke føres kontinuerlig tilsyn med dem

ÿ       Ikke lån vekk nøkkelkort og nøkler

ÿ       Meld straks fra til kontoret ved tap av nøkkelkort eller nøkler

ÿ       Returner nøkkelkort og nøkler til kontoret når du ikke lenger har behov for dem pga endring i tjeneste

 

Du er vist tillit som innehaver av nøkkelkort til ytterdører og nøkkel til ytre og indre dører i menighetens lokaler. Samtidig hviler det et ansvar på deg som nøkkelperson. Lokalene er et viktig redskap for å utbre guds rike. De fungerer best når alle brukere viser omtanke og ansvarsfølelse for de verdiene lokalene med utstyr representerer.

 

Her er detaljene i det du trenger å vite og rette deg etter:

1.      Hvert nøkkelkort har sin egen kode. Den skal læres utenat og ikke oppevares sammen med kortet. Tap av kortet må snarest meldes til Kristkirkens kontor.

2.      Nøkkelkort og nøkkel er tildelt deg personlig og kan ikke uten videre lånes bort til andre. Når du ikke lenger trenger nøkkelkort eller nøkkel i forbindelse med tjenesten, skal kort og/eller nøkkel leveres tilbake til kontoret.

3.      Ytterdørene skal som hovedregel være låste – også under arrangementer – med mindre det føres kontinuerlig tilsyn med hvem som kommer inn. Tips: Sett oppslag på låst ytterdør om hvilket mobilnummer man skal ringe for å få låst opp døren. Husk å fjerne oppslaget etter møtet/arrangementet.

4.      I forbindelse med møter og arrangementer kan ytterdører være ulåste når det føres kontinuerlig tilsyn med dem. Hovedregelen er at den som låser opp ytterdør og posterer møtevert/vakt der, selv skal låse igjen etter arrangementet. Den som låser opp en ytterdør kan overlate til en annen nøkkelinnehaver å låse når arrangementet er slutt, men må da gjøre en tydelig avtale med den som skal låse igjen. Når en ytterdør er låst, er det mulig å passere ut gjennom dem uten nøkkel eller nøkkelkort ved å trykke på bryter med nøkkelsymbol. Bryteren er plassert mellom ytterdørene.

5.      Dersom du åpner vinduer eller nødutgangsdører, må du sørge for at de lukkes igjen før lokalene forlates.

6.      Den som sist forlater lokalene etter et arrangement, skal forvisse seg om at lokalene er tomme for mennesker og at lysene er slukket. Når du har låst, skal du kjenne etter at begge ytterdører på vestsiden og begge ytterdører på østsiden av bygningen er i lås. Den døren du passerer ut gjennom skal sjekkes fra utsiden at den er i lås.

7.      Rom som ikke er i bruk skal være avlåst. Har du låst opp en dør, skal den også låses igjen etter bruk.

8.      Dersom du får mistanke om at en eller flere personer i eller like utenfor lokalene kan ha kriminelle hensikter, skal du snarest melde dette til en av menighetens ansatte eller til en tilstedeværende diakon.

 

Nøkkelkortlesere: Kortleser er plassert til høyre for ytterdør. For å låse opp holdes nøkkelkortet opp mot sensoren. Når du hører et lite pip kan du taste inn din kode. Det høres da et lite klikk og døren er ulåst i noen sekunder.

Nøkkelbrytere: For å gjøre ytterdør vedvarende ulåst, må du sette nøkkel i nøkkelbryter på innsiden av døren og vri om. Ved ytterdør i vest (forsiden) er nøkkelbryteren plassert til venstre for døren. Grønn lampe lyser når ytterdøren er ulåst. Ved ytterdør i øst (baksiden) er den plassert mellom dørene. Rød lampe lyser når ytterdør er ulåst. Nøkkelbryteren benyttes på tilsvarende måte når ytterdørene skal låses.

 

Med vennlig hilsen
Diakonrådet

Bruk av bærbar bankterminal

Bruk av bærbar bankterminal:

 

Bankterminalen skal stå på pulten ved siden av økonomi PC-en, koblet i kontakten. Etter bruk skal den settes tilbake der snarest mulig.

 

Kvitteringsruller til terminalen står i noen hvite pappesker på samme sted.

 

A.   Oppstart før bruk

1.      Sett terminalen i laderen og koble til strøm

–        Terminalen skal da slå seg på av seg selv. (Hvis ikke: trykk på rød knapp Stopp/ON)

2.      Kjør avstemming: Trykk på Menu og 6 og OK

–        Sjekk avstemmingslappen Hvis veriden er større enn null – lever den til kontoret (Hvis = 0 => kast den)

 

B.   Kollekt

3.      Trykk på  Menu og 1 (Salg) 

4.       Giveren taster så inn summen som skal gis – (NB! Til forskjell fra for eksempel terminalen i Media slår du her bare tallene før komma. Noen av giverne er ikke helt inneforstått med dette, og da blir for eksempel gjerne 300,00 til 30.000,-…..) 

5.      Trykk OK

6.      Giveren trekker kortet med stripen mot seg selv

7.      Giveren slår inn kode og OK

8.      Vent på kvittering.

 

C.   Etter at kollekten er over

9.      Kjør avstemming: Trykk på Menu og 6 og OK

–        Avstemmings-kvitteringen leveres til diakonene, som teller den opp sammen med kollekten for øvrig.

10.  Slå av terminalen – NB! rekkefølgen er viktig her:

a.       Trekk ut kontakten

b.      Trykk Menu og 9 og OK

 

D.   Sett bankterminalen på plass igjen på kontoret

 

 

Eldar Eiksund - 29.06.2007