De som vil

 

 

I løpet av den siste uken har Bergens Tidende skrevet flere artikler om demonisering hvor både Kristkirken og vår egen Rolf Helén Iversen blir urettmessig mistenkeliggjort. Fra eldsterådets side vil vi gjerne forklare litt nærmere hvordan vi tenker om disse tingene.

 

I det som ofte blir kalt Jesu programtale fra synagogen i Nasaret leser vi blant annet: "Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren." (Luk.4,18-19). Her er det sentralt at "fanger skal få frihet" og at "undertrykte skal bli satt fri". Dette var en viktig del av Jesu oppdrag, og derfor er det også sentralt for oss. Jesus er selv den som sier til sine disipler: "Som Far har sendt meg, sender jeg dere." (Joh.20,21).

    

Vi har tidligere nevnt Atle Yndesdal som en av de faste forkynnerne i Kristkirken denne våren. Her følger vi opp med en grundigere presentasjon av ham:

 

Atle Yndesdal ble frelst i 1972, i hjembygden Yndesdal i Sogn. Foreldrene og noen venner av dem var hans første åndelige fellesskap før han dro til Bergen og ble maskinarbeider. I Bergen ble Pinsekirken Tabernaklet hans åndelige hjem, og han fikk seg fast jobb her i byen.

 

En del av ungdommene i menigheten brant etter å vitne og nå nye med evangeliet, og Atle ble gjerne med dem i helgene og hadde møter i ulike menigheter.

 

 

For våren 2010 har vi satt "Guds rike til Bergen" som overskrift for forkynnelsen. Dette var også overskriften på det verdidokumentet Geir Anton presenterte på menighetsmøtet like før jul, og som også ble formidlet gjennom forrige Nytt & Nyttig. Forkynnelsen av Guds ord er svært sentral i den kristne gudstjenesten, og ansvaret for dette er noe vi ikke kan eller vil ta lett på.

  

Følgende artikkel stod på trykk i DagenMagazinet tirsdag 5. januar. Vi gjengir den her med tillatelse. Ønsker du å lese hele innstillingen fra den tverrkirkelige arbeidsgruppen, kan denne lastes ned fra en link nederst på siden.

---

- Gi opp vigselsretten

 

En tverrkirkelig arbeidsgruppe mener kristne kirkesamfunn og menigheter som følge av den nye ekteskapsloven bør slutte å vie på statens vegne.

 

Tekst: TORE HJALMAR SÆVIK

epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen

 

Arbeidsgruppen ble nedsatt i oktober og har bestått av pastor Jan Bygstad, generalvikar Roald N. Flemestad, kirkehistorieprofessor Bernt T. Oftestad, pastor Reidar Paulsen og jusprofessor Helge J. Thue.

- Vi oppfordrer de kristne trossamfunn og menigheter som deler vår forståelse av den nye ekteskaps- og familielovgivningen, til å frasi seg vigselsretten. Det er en grense for hvor langt trossamfunn og menigheter kan samvirke med en stat som på grunnleggende måte bryter med almenetiske og kristne normer for ekteskapet, heter det i gruppens innstilling.

 

UTFORDRER: Reidar Paulsen (t. v.) og Helge J. Thue er to av medlemmene i arbeidsgruppen som utfordrer kristne kirkesamfunn og menigheter til å vise i handling at de ikke godtar den nye ekteskapsloven. Foto: Tore Hjalmar Sævik, DagenMagazinet

 

Følgende artikkel stod på trykk i DagenMagazinet torsdag 17. desember og er her gjengitt med tillatelse. Sissel og Magnus Vaktskjold har vært medlemmer i Kristkirken i mange år og både de og barna deres har vist et stort engasjement på flere områder i menigheten. Her er fokuset det kallet og den oppgaven de har stått og står i som fosterforeldre: 

---

- Mange av problemene i barnevernet ville være løst hvis flere melder seg som fosterforeldre, hevder fosterfar Magnus Vaktskjold. Han oppfordrer kristne familier til å ta utfordringen.

FOSTERHJEM: Kris (15) kom til familien Vaktskjold da han var ett og et halvt år gammel. Nå er han blitt storebror for Roger (10) som flyttet inn i sommer. For Magnus og Sissel Vaktskjold er det en stor glede å være fosterforeldre. (Foto: Kari Fure) 

   

Wenche Bakke er den koselige stemmen du hører hvis du ringer til kontoret i Kristkirken. Hennes smilende ansikt er det første du ser når du åpner kontordøra. Og det er få som gir så gode klemmer.

 

- Jeg synes det er fantastisk å være her, det å komme tett inn på livet til menigheten. Og ikke minst får jeg møte alle de skjønne ungdommene som kommer innom. Jeg får se at mange jeg har kjent fra de var små, vokser og tar utfordringer på strak arm. Og så får jeg erfare det flotte lederskapet som backer og støtter de. Det er forfriskende. Min jobb er en stor glede.