Mange av oss har mennesker som har preget oss med troen sin. Kanskje en bestemor, en onkel, eller en av trosheltene i kirkehistorien. Men hvorfor var livene deres annerledes? Det var sikkert mange ting. Og de var garantert ikke perfekte. Men ett aspekt går igjen; de var ikke redd for å dø. Ikke på den måten at de levde dumdristige liv. Heller ikke at de levde "avkoblet" fra verden. Men det at de hadde blikket lenger fremme enn bare dette livet gjorde noe med måten de levde på her og nå. Og gjennom tillit til Jesus ble den dypeste drivkraften i livet flyttet fra egen overlevelse (som har sin rot i frykten for å dø) og over til kjærlighet.