Kirke og storsamfunn går ikke alltid i takt. Det kan vi heller ikke forvente. Da har vi gjerne mer håp til Guds kirke – at vi her skal kunne gå i takt og ha full kjemi. Men i kirken er spennet stort og spenningene store. Noen er også faret vill og fører andre vill. Hvordan kan vi forholde oss til disse tingene på en god måte?