Det er vår glede å kunne ha forfatningen liggende på web - åpent for innsyn, tilgjengelig for alle. Så har vi full forståelse for at det er mye ved forfatningen som kan synes vanskelig å forstå, eller som er verdt en god diskusjon eller fem. Samtidig er det vår overbevisning at kirken - både den universelle og den lokale - står under autoritet. Når vi da skal meisle ut retningslinjer for sammenhengen, har vi etter beste evne søkt til Guds urokkelige Ord, og ikke til samtidens omskiftelige strømninger. Vi vil samtidig erkjenne at vi står ansikt til ansikt med store ting, og at vi - som alle andre - alltid opererer ut fra det lys vi har. 

Vi har derfor den tillit til forfatningens lesere, at de øyner lederskapets oppriktige ønske om å navigere lojalt etter Guds Ord. På dette grunnlag ønsker vi også velkommen dialog dersom det finnes saklige spørsmål knyttet til forfatningen.


§ 1 - Skriften

Kristkirken i Ber­gen er en selvstendig menighet som bekjenner Jesus Kristus som frelser og Herre, og tror og forkynner at hele Bibe­len er Guds ord. Den slutter seg til den reformatoriske formulering:

Vi tror, lærer og be­kjenner at den enes­te regel og rette­snor som all lære og alle lærere skal prøves og døm­mes et­ter, er de pro­fetiske og aposto­liske skrif­ter i Det gamle og Det nye testa­mente. (Konkordiefor­melen, epi­tome).

Vi tror på Skrif­tens inspi­ra­sjon, tilstrekkelighet og klar­het i alle spørsmål som angår tro, lære og liv, og at "hele Guds råd" (Apg 20,27) skal forkynnes med det mål for øye at det skal bli en del av menighetens tro og praksis. På samme tid holder vi fast ved at Skrif­ten har et sentrum - "Jesus Kris­tus, og ham kors­festet" (1 Kor 2,2) og at "av nåde er dere frelst, ved tro" (Ef 2,8), og at hele Skriften må forstås i lys av dette sentrum.

§ 2 - De oldkirkelige symboler

Kristkirken holder fast ved de oldkirkelige symbo­ler - Den apostolis­ke, Den nikenske og Den athanasianske bekjennelse - som sanne uttrykk for den bibelske lære om den treenige Gud og om Guds Sønn, vår Herre Jesus Kristus.

Vi tar forbehold når det gjelder siste setning i Den athanasianske bekjennelse, "den som ikke oppriktig og fast deler denne tro, kan ikke bli frelst", og overlater dommen til Herren.

§ 3 - Den lutherske bekjennelse

Kristkirken slutter seg i hovedsak til den luther­ske bekjen­nelse slik den er uttrykt i Confessio Augustana og Luthers lille katekis­me. På samme tid slutter vi oss til reformatorenes formule­ring om slike skrifter:

De andre symboler og skrifter er ikke, slik som Den hel­lige Skrift, dommere, men bare vitnes­byrd om og forklaring på troen; om hvordan Den helli­ge Skrift i omstridte spørsmål er blitt forstått og utlagt til enhver tid i Guds kirke av dem som levde den gang, og om hvordan den lære som strider mot den, er blitt forkastet og fordømt. (Konkordieformelen, epitome).

Vi slutter oss ikke til Confessio Augustanas uttrykk "vi fordømmer" eller "vi for­kaster", selv om vi i de fleste tilfel­ler tar avstand fra den lære de som fordøm­mes, står for.

§ 4 - Økumenisk profil

Kristkirken anser seg som ett av mange lokale uttrykk for den ene, hellige, alminne­lige kirke. Vi tror vi er ett med alle "som har fått Den Hellige Ånd likesom vi" (Apg 10,47), at "Åndens enhet i fredens sambånd" (Ef 4,3) konstituerer den grunnleg­gende enhet mellom alle troende, og at "enhet i tro på Guds Sønn og kjennskap til ham" (Ef 4,13) er målet for enhe­ten.

Vi føler oss forpliktet av det nye bud, "Dere skal elske hverandre" (Joh 13,34), i vårt forhold til alle troende. Vi tror at vår økumeniske forpliktelse er verdensvid, men at den først og fremst testes lokalt.

§ 5 - Funksjon

Kristkirken ser tilbedelse og lovprisning av Den Treenige Gud som menighe­tens fremste glede og kall. Den er forløst for å være "til pris for Guds herlighet" (Ef 1,14).

Vårt kall er dernest oppbyggelse - me­nighetens indre vekst i tro, håp og kjærlig­het - "deres virksomhet i troen, deres arbeid i kjærlig­heten og deres uthol­denhet i håpet til vår Herre Jesus Kristus, for vår Guds og Fars ansikt" (1 Tess 1,3) - og misjon - å proklame­re evangeliet ved ord og gjerning for mennesker som ikke har et person­lig forhold til Jesus Kristus, med det mål for øye at de gjøres til Jesu disi­pler og inkluderes i menighe­tens felles­skap. Vi tror at en sunn me­nighet også skal reproduse­re seg selv ved å plan­te datter­menigheter, og ved å sende ut evange­lister og misjo­nærer.

§ 6 - Det allmenne prestedømme

Kristkirken bekjenner at der er én yppersteprest og at alle døpte og troende er prester for Gud. Vi hevder at det all­menne prestedømmet betyr at hver enkelt troende har fri adgang til Fade­rens trone ved Jesus Kristus. "For der er én Gud, og én mellom­mann mellom Gud og mennesker, men­nesket Kristus Jesus" (1 Tim 2,5).

Videre hevder vi at alle kristne har den rett og det privilegium å vitne om og "forkyn­ne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys" (1 Pet 2,9).

Alle troende i fellesskap i Stedsmenigheten har rett og plikt til å prøve all lære og for­kyn­nelse på Skriften, at de har rett til å kalle sine egne hyrder og lærere, og at de har rett til å avsette lærere som forkynner eller lever i strid med Skriftens ord.

Vi hevder at alle troende er kalt og utrustet til tjenes­te og forvalt­ning av Guds nåde. "Ettersom enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholde­re over Guds mangfoldige nåde" (1 Pet 4,10). Me­nighe­tens "vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet" skjer når alle tjener "alt etter den virksom­het som er tilmålt hver enkelt del" (Ef 4,16).

Målet for den enkelte troende er at "Guds men­neske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning" (2 Tim 3,17).

§ 7 - Ledelse

Kristkirken hevder at Gud har valgt ut mennes­ker og kalt dem til spesielle tjenester med Ordet i hver enkelt menighet og i kirken som helhet. "Han er det som gav noen til apost­ler, noen til profe­ter, noen til evangelister, noen til hyrder og lære­re" (Ef 4,11). Disse skal på en spesi­ell måte "holde ved i bønnens og Ordets tjeneste" (Apg 6,4).

Vi tror at det er essensielt at hver stedsmenighet aner­kjenner og innsetter de menn Herren har kalt og utrustet til "hyrder og lærere", og vi ser denne tjenesten som den samme som ellers kan benev­nes eldste, til­synsmenn, og med forstandere som en gruppe i denne tjenes­ten. "De valgte eldste for dem i hver menig­het" (Apg 14,23).

Vi tror at aposteltjenesten primært er en tjeneste som omfatter flere menig­heter, og at profettjeneste og evangelist­tjeneste noen ganger kan være knyttet til en be­stemt stedsme­nighet, andre ganger omfatte flere menighe­ter.

Stedsmenighetens eldsteråd er dens åndelige leder­skap. Det utøver sitt lederskap ved å være "forbilder for hjorden" (1 Pet 5,3) og ved å sørge for at menigheten næres og styrkes ved forkynnelsen av Guds Ord og ved sakramente­ne. "For at vi skal komme til denne tro, er det inn­stiftet en tjeneste med å lære evangeliet og meddele sakramentene." (Confessio Augustana, art. V). Eldsterådets medlemmer må kunne iden­tifisere seg med og er forpliktet på menighetens grunnsyn slik det er uttrykt i denne forfatningen. Endringer i forfatning eller bestemmelser som berører lærespørsmål kan bare foretas med til­slutning fra enstem­mig eldsteråd.

Hensikten med Ordets tjenester er "at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi lege­me" (Ef 4,12). Gjennom det skal menigheten som helhet vokse "sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlig­het" (Ef 4,16).

Målet for hyrdenes tjeneste for den enkelte i menighe­ten er "å fremstille hvert men­neske fullkomment i Kristus" (Kol 1,28).

Forstanders og én eldstes underskrifter forplikter menighe­ten juridisk.

§ 8 - Andre lederfunksjoner

Kristkirken hevder videre at det ved siden av eldsterådet finnes en diakontje­neste som har del i menighetens lederskap, med særlig ansvar for å lede omsorgsarbeid. Dessuten har de det daglige ansvar for praktiske og økono­mis­ke sider av menig­hetens liv, og skal ved sitt liv og sin tjenes­te være forbilder for de troende. De kvinneli­ge diakone­ne har en spesiell tjeneste som ledere og forbil­der for andre kvinner.

I tillegg til dette kaller menigheten an­dre medlem­mer til de for­skjellige tjenester som de aktuelle behov gjør ønskeli­ge til enhver tid.

§ 9 - Medlemskap

Kristkirken tar opp i fullt medlemskap med alle kirkelige rettighe­ter alle som har fylt 15 år, er døpt med kristen dåp, bekjenner tro på Jesus Kristus som frelser og Herre, og øn­sker slikt medlemskap. Der må ikke være noe i lære eller liv som er i strid med denne bekjen­nelse til Jesus Kristus.

Stemmerett i menighetsmøter mistes etter ett år når et medlem uten gyldig grunn holder seg borte fra regel­messig deltakelse i menighetens gudstjenes­teliv og ved natt­verd. Rettighetene kan oppnås på ny når vedkommen­de igjen deltar aktivt i menighe­tens liv.

Videre skrives barna inn i medlemskap ved dåp. De må selv velge ved nådde 15 år om de vil opptas i fullt medlem­skap.

Andre som tilhører menigheten fordi de er døpt inn i den eller selv ønsker det, føres i begrenset medlemskap.

§ 10 - Tilsyn

Kristkirken søker å knytte til seg en moden kris­ten som nyter tillit og har demon­strert lederevner og sunn dømmekraft i åndelige spørs­mål til å føre tilsyn med eldsteråd og menig­het.

§ 11 - Nettverk

Kristkirken søker å slutte seg sammen i et nett­verk med andre menigheter med samme grunn­leggende prinsipper. Nettverket skal bestå av selv­sten­dige menighe­ter som på fritt grunnlag samarbeider om oppgaver og tiltak som fremmer menighe­tenes liv og tjeneste.

§ 12 - Forandringer av konstitusjonen

§§ 1-7 og 12 kan ikke forandres. Andre forand­ringer kan foretas med simpelt flertall på menig­hetsmøte og 2/3 flertall på nytt menighets­møte minst 1 måned senere.